Fagdag: Klimaendringer og naturforvaltning (2013)

17. juni 2013

17. juni 2013 arrangerte DSB v/ Framtidens byers klimatilpasningsnettverk fagdag om klimaendringer og naturforvaltning sammen med DN, Trondheim, Bergen og Oslo kommuner.

Hva skjer egentlig med økosystemer og arter i en by når klimaet endrer seg? Hvordan kan vi møte disse endringene? Hvordan kan økosystemtjenester bidra? Det var spesielt utfordringer knyttet til fremmede arter og grønn infrastruktur som ble belyst og drøftet på fagdagen.

Gry Backe fra DSB snakket om klimatilpasningsarbeidet i programmet Framtidens byer. Programmet går fra 2008 til 2014. Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom de 13 største by-og byområdene i Norge, 4 departement, KS og næringslivets bransjeorganisasjoner. Målet med programmet er å redusere utslippet av klimagasser, men også utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima. Arbeidsformen er nettverksbygging. Klimatilpasningsarbeidet i Framtidens byer har hatt fokus på kunnskapsoppbygging, forankre arbeidet i kommunens planer og rutiner, organisering av arbeidet og utprøving av konkrete løsninger.

I en framtid med mer regn og mer intense regnskyll, er tette flater i by en utfordring. Flere av byene er derfor i gang med å legge strategier for hvordan overvannet kan håndteres på overflaten. De er også i ferd med å prøve ut ulike løsninger. Mange av løsningene er blågrønne.

Framtidens byer

Åsa Borg Pedersen fra DN sa at det er mange faktorer som påvirker og truer det biologiske mangfoldet: Arealbruk (den største trusselen som kan føre til habitat ødeleggelse og fragmentering), overhøsting, forurensning og forekomsten av fremmede arter. Klimaendringene forsterker dette.

Pedersen redegjorde for hvilke klimaendringer det kan være snakk om og hvilke effekter det kan gi for naturen. Selv om naturen har evne til å tilpasse og forandre seg, er naturen utsatt for mange påvirkningsfaktorer som kan gjøre tilpasning vanskelig.

Stortingsmelding nr 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge peker på overvann, flom, skred, ekstremvær, havnivåstigning, forflytning av klimasoner, tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester og fremmede arter som noen av de største utfordringene for Norge. Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir, er avhengig av evne, mulighet og vilje til å gjøre tiltak. Det viktige er å sikre robuste økosystemer og robuste førstelinjeforsvar som for eksempel våtmarker (forhindre flom) og kantvegetasjon (forhindre erosjon og skred). Samfunnet er avhengig av denne type økosystemtjenester. Konsekvensene av klimaendringene må derfor vurderes som del av en helhet.

Temperaturendringer gjør at klimasoner forflytter seg nordover og oppover i fjellet og at ulike arter følger etter. Klimaendringene kan føre til havnivåstigning som gjør at kystnatur og kystarter får mindre plass og kan føre til økt avrenning og økt eutrofiering. Når det skjer endring i økosystemer og arter tilpasser seg og forflytter seg, må de ha områder å flytte til. Derfor er det viktig å legge til rette for naturens egen evne til å forandre og tilpasse seg. Samtidig kan klimaendringene gi bedre forhold for fremmede arter og disse kan utkonkurrere stedegne arter.

Klimaendringer – befolkningsvekst – naturmiljø, alt påvirker hverandre og det er viktig å se det i en helhet, sa Pedersen. Norske byer vil vokse, de ligger ved kysten eller inntil vassdrag, det er mye infrastruktur og mange tette flater. Befolkningstetthet gir økt press på naturområder, det blir færre av dem, flere fremmede arter og mindre jordbruksområder.

Plan og bygningsloven og naturmangfoldloven er sentrale virkemidler for å ivareta naturmangfoldet. Klimaendringer og tilpasning må vurderes og tas hensyn til i kommuneplanleggingen. Sårbarhet må analyseres, nedbygging av verdifulle områder må reduseres og områder vernes. Det er viktig å ta i bruk økologisk og biologisk kompetanse. Løsningene bør ikke føre til større klimautslipp og det er viktig å lykkes med de løsningene som brukes. Pedersen viste eksempler på hvordan dette kan gjøres. Hun viste blant annet til gode eksempler fra Kristianstad i Sverige. Hun viste til at det i England er krav for offentlige bygninger at dersom natur bygges ned skal det legges til rette for at biodiversiteten blir vel så bra som den var.

Klimaendringer og naturforvaltning - utfordringer for de store byene

Esten Ødegaard fra DN snakket om fremmede arter, hvilke problemer de kan føre til i Norge og hvordan problemene kan møtes. Han nevnte også de utfordringene de store byene har og hvordan klimaendringene kan forsterke disse.

Definisjonen av en fremmed art er en art som er utenfor sitt utbredelsesområde. Definisjonen av en fremmed skadelig art er en fremmed art som kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse.

Det kommer mange fremmede arter til Norge og de kommer på mange ulike måter. Ofte forhindrer klimaet vårt at utenlandske arter etablerer seg. Som regel fører de fremmede artene til positive verdier som mat, klær, økonomisk gevinst, estetisk verdier etc. Noen arter kan imidlertid skape store problemer for landbruk, fiskeri, hagebruk osv fordi de kan utkonkurrere stedegne arter, er predatorer som knekker de som allerede er her, fører til innkrysning, sykdom, tar over områder eller fører til endringer i arealet. Eksempler på skadelige arter er mink, Gyrodactylus salaris, vasspest, villsvin, signalkreps, sitkagran, platanlønn, rynkerose, boersvineblom. Når problemet oppdages, er det ofte vanskelig å gjøre noe med det.

I Norge er det påvist 2320 fremmede arter. 1180 av disse reproduserer i norsk natur og har blitt risikovurdert. 217 arter står på "Svartelista" (Rapport fra 2012), mens 963 arter har lavere eller ingen kjent risiko. 134 arter står på en liste over arter som kan komme til å etablere seg i Norge ("dørstokkarter").

Strategien for å unngå spredning av fremmede skadelige arter handler om å forebygge at de kommer til landet, utrydde og begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster. Ødegaard snakket også om hvilke virkemidler som må til for å begrense skadene.

Når det gjelder klimaendringer og fremmed arter, er det forventet at lengre vekstsesong, mer nedbør, og kortere, mildere vintre vil øke muligheten for at fremmede arter etablerer seg i Norge -særlig arter som kommer fra sørligere breddegrader. Det er vanskelig å forutse hvilke arter som vil utgjøre et framtidig problem i Norge. Forventede klimaendringer vil sannsynligvis gjøre dette enda mer vanskelig å forutse.

Artsdatabankens oversikt viser at spredning fra hager og grøntanlegg utgjør en stor risiko for det biologiske mangfoldet. Mange av disse ligger i og rundt store byer som Oslo og Bergen. P.g.a. høy befolkningstetthet er risikoen stor for at «blindpassasjerer» etablerer seg først i og rundt de store byene. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste fra 2012, er et viktig grunnlag for alle som arbeider med grøntanlegg. Det må ved nye utplantinger benyttes planter som ikke sprer seg og medfører risiko for biologisk mangfold. Eksisterende beplantninger med planter som medfører risiko bør holdes under oppsikt for å hindre at de sprer seg, eller eventuelt fjernes etter en vurdering av hvor stor risikoen er.

Fylkesmenn og kommuner har en sentral rolle i arbeidet. Flere fylkesmenn har lagd strategier, Oslo kommune er godt i gang og DN lager nasjonale planer for å begrense fremmede arter.

Fremmede arter og klimaendringer – utfordringer for de store byene

Sarah Skouen fortalte at Bergen kommune er i gang med å lage en strategiplan mot fremmede skadelige arter. Arbeidet startet i 2012 og er en introduksjon til temaet som vil gi Bergen god oversikt over problemområdet. Målet med planen er å klargjøre utfordringer og ansvarsforhold internt, utvikle strategier, øke bevissthetsnivået og kunnskapsgrunnlaget. Det overordnete målet for arbeidet er å hindre og begrense reduksjon i biologisk mangfold. Arbeidet hittil har hatt fokus på å kartlegge forekomsten av fremmede arter, prioritere hvilke arter som skal bekjempes og foreslå tiltak som skal iverksettes i første omgang. Når strategiplanen er ferdig, skal det legges ut informasjon om de verste artene. Strategiplanen skal følges opp med en handlingsplan.

Fremmede arter –arbeid og erfaringer, Bergen kommune grønn etat

Bård Bredesen fra Oslo kommune snakket om fremmede arter og klimaendringer. Oslo kommune kartlegger, bekjemper og koordinerer bekjempelse av utvalgte svartlistede arter. De som kartlegger skal samtidig bekjempe. Det er 3 – 4 arter som har hovedfokus. Kommunen klarer ikke å ta alle, men tar disse og tar spesielle lokaliteter dersom de truer annen viktig natur. Enger og vegkanter skjøttes slik at spredning av svartlistede planer begrenses, f.eks slås veikantene før plantene frør seg, ikke etter for da får man nye problem. Det arbeides aktivt mot dumping av hageavfall i naturområder og gis råd om massehåndtering og gravearbeider der det forekommer svartlistede planter. Det er opprettet en egen graveportal i Oslo der det står hvordan masser skal håndteres for å unngå spredning av uønskede planter. Det er viktig at hensynet til fremmede skadelige arter vurderes i alle plan- og byggesaker.

Bredesen fortalte hvordan klimaendringene kan påvirke forekomsten av fremmede arter. Det blir varmere og dette vil begunstige varmekjære arter (kuletistel har sin nordligste utbredelse i Oslo). Beskambrosia (fører til allergiproblemer) og andre "dørstokkarter" ser ikke ut til å ha etablert seg ennå, men kan kanskje klare å spre seg i et varmere klima. Lengre vekstsesong gir tidligere og lengre blomstring , gir muligheter for nye arter som trenger lang vekstsesong for å blomstre og frø seg (eksempel park- og kjempeslirekne, begunstiger arter som blomstrer flere ganger og lenger utover høsten. Fuktigere vår og høst, tørrere sommer begunstiger tørketålende arter.

Det trengs økologisk vurdering av fremmede arter. Svartlistede arter som har høy og svært høy økologisk risiko, kan bli et problem med endret klima. Det er behov for å justere bekjempelsestiltak og tidspunkt (starte tidligere, holde på lengre). Det trengs mer ressurser til bekjempelse, strengere regler for massehåndtering og mye informasjon for å få forståelse for dette.

Generelt er det lite kunnskap om effekten av klimaendringer på fremmede arter, men et utgangspunkt kan være å oppsummere internasjonale forskningsresultater, vurdere svartlistevurderinger og "dørstokkarter" i forbindelse med norsk svarteliste. Føre- var –prinsippet må i større grad tas aktivt i bruk ved plantevalg og man bør være kritiske også til arter som ikke er vurdert til å ha høy økologisk risiko, sa Bredesen.

Fremmede arter og klimaendringer – arbeid og erfaringer i Oslo kommune

Gry Backe fra DSB fortalt at økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen. Eksempler er ren luft, rent vann, mat, fiber, drivstoff, vegetasjon som beskytter mot erosjon, storm, flom. Vi kan skille mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester. For eksempel kan myrer suge opp flomvann og trær stabilisere skråninger. Økosystemtjenester kan bidra til en bevisstgjøring av hvordan naturen fungerer og hvordan man kan prissette og gi den økonomisk verdi.

Urbane økosystemtjenester - hva ligger i begrepet og hvordan er det relevant for byene

Pedro Ardila fra Bærum kommune snakket om betydningen av riktig design og forvaltning av den blågrønne infrastrukturen. Eksempler på blågrønne tiltak kan være løsninger som grønne tak, regnbed, små kanaler, større dammer osv. Blågrønne tiltak kan bidra både til å holde på regnvann og redusere flomfaren, og kan rense vannet slik at rent vann når resipienten. Videre bidra slike løsninger til bedre luftkvalitet, senke temperatur, påvirker CO2 balansen og kan være med på heve kvalitet, pris og bedre omdømme for områder/boliger.

Ardila viste også eksempel på hvordan blågrønn infrastruktur er tatt inn som del av strategien i Bærums nye kommuneplan. Den mest fornuftige veien for Framtidens byer er å fortsette mot en helhetlig og effektiv håndtering av en blågrønn infrastruktur, sa Ardila. I den forbindelse ble det vist til Statsbyggs rapport «Åpne overvannsløsninger: Erfaringer og anbefalinger» fra Fornebu utbyggingen, rapporten om grønne tak og til det pågående arbeidet med å lage en rapport og en veiledning om blågrønn faktor (BGF). I løpet av høsten vil det komme en rapport som viser hvordan blågrønn faktor kan brukes i planleggingen. Rapporten har Dronninga landskap, Cowi og C.F Møller utarbeidet på oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner med statlig støtte fra MD gjennom programmet Framtidens byer. Ardila refererte også fra en rapport om «The Multifunctionality of Green Infrastructure som vedlegges.

Blågrønn infrastruktur betydning og vurderingsverktøy.

Multifunctionality og Green Infrastructure

Marianne de Caprona fra Oslo kommune redegjorde for arbeidet med å lage en veiledning om blågrønn faktor (BGF). Materialet vil bli sendt til alle Framtidens byer for å få kommentarer før materialet ferdigstilles. de Caprona sa at blågrønn faktor er et planleggingsverktøy som ivaretar "blågrønne" løsninger. Det er utviklet i Berlin og hentet til Malmøs boligutstilling. Faktoren uttrykker forholdet mellom den økologisk effektive overflaten og tomtens totale areal. Poenget er at utbygger må kompensere for tomtens bebygde og harde overflater med blågrønne overflater. Vitsen er å kompensere for de harde arealene for å oppnå en mer robust struktur.

BGF kan bidra til å dempe effekten av klimaforandring, sikre estetiske og økologiske kvaliteter, bidra til bærekraftig overvannshåndtering, skape og forbedre miljøet for dyr og vegetasjon, bevare og utvikle jordens kvalitet, sikre og forbedre mikroklima og luftkvalitet og forbedre utemiljøet. Modellen er fleksibel i og med at utbygger selv står fritt til å velge løsning innenfor det gitte BGF kravet.

De Caprona viste eksempler på hvordan blågrønn faktor kan beregnes og brukes i kommuneplanleggingen.

Økosystemtjenester og Grønn arealfaktor (GAF) – metodikk og eksempler

Kjersti Angelsen Rinbø fra Trondheim kommune viste eksempel på hvordan blågrønn faktor (i innlegget omtalt som grønn overflatefaktor (GOF)) kan brukes i planleggingen. Dette er en regnemodell som beskriver forholdet mellom økologisk effektiv overflate og totalt tomteareal. Poengsystem går fra 0,0 til 1,0. I metoden gis grønne flater høy verdi, mens tette grå flater får lav verdi. Metoden gir utbyggere frihet til å velge de tiltakene de selv ønsker for å oppnå høy nok GOF.

Modellen ble brukt i planleggingen av område Brøset, et planlagt boligområde i Trondheim, som er et av pilotprosjektene i Framtidens byer. Allerede i planprogrammet ble det krevd at metoden skulle utredes og brukes. Bakgrunnen var ønske om å sikre at utbyggere kompenserer for tap av grønne arealer og permeable flater, samt sikre ivaretakelse av helse, miljø, klima og biologisk mangfold. Det har også blitt gjennomført et parallelloppdrag med fire team, hvor det ble stilt som krav i oppgaveprogrammet at det skulle beregnes GOF for planforslagene. I et eget vedlegg til bestemmelsene til områdeplanen er modellen beskrevet og det er stilt tallfestede krav til GOF (minimumsfaktor GOF for bolig 0,6, sentrum 0,3, offentlig tjeneste 0,6 mm). Det er i tillegg gitt bestemmelser om overvannshåndtering og uterom. Erfaringer med GOF så langt er at det er et nyttig verktøy, at det er behov for en tydelig og enkel utregningsmetodikk og at det er mulig å bygge tett og grønt. Fordi utbyggingen av området vil foregå over flere år, vil det være mulig å høste erfaringer med bruk av GOF underveis i prosessen.

Brøset prosjektet: Bruk av grønn arealfaktor i planleggingsfasen

Mulig oppfølging og oppfordringer

Fagdag 2 om klimaendringer og naturforvaltning i regi av Framtidens byer? Det er flere fagtemaer der klimaendringer påvirker naturmiljøet som det kan være relevant å fokusere på.

En rapport som viser hvordan blågrønn faktor (BGF) kan brukes i planleggingen vil bli ferdigstilt i løpet av høsten. Det vil bli redegjort nærmere for dette arbeidet på en samling i Framtidens byer .

DN og fylkesmennene oppfordres til å følge opp arbeidet med fremmede skadelige arter og klimaendringer.

Referent: Gry Backe

6. august 2013