Pilotprosjekter

7. og 8. oktober 2013. Litteraturhuset, Oslo

 

HER FINNER DU PROGRAMMET, MED LINKER TIL DE ULIKE PRESENTASJONENE

Nettverkssamling for Bedre bymiljø og klimatilpasningsnettverket den 7 og 8. oktober 2013, Litteraturhuset, Oslo

 

Hensikt med samlingen er å dele erfaringer og kunnskap med hverandre. Det gjør vi ved å presentere ulike prosjekter som pågår i byene for å gjøre opp status, dele kunnskap og erfaringer med hverandre.

 

DAG 1                7. OKTOBER 2013

 

Den moderne bærekraftige byen og faglig råd. Rapporten ”Den moderne bærekraftige byen” (august 2013) er en samlet framstilling av det arbeidet regjeringen gjør som retter seg mot byenes framtidige vekst og utvikling, sa Guro Voss Gabrielsen fra Miljøverndepartementet. Det har vært nødvendig å synliggjøre hva som er dagens bypolitikk fordi bypolitikken ikke har vært så tydelig uttalt og fordi flere departement har eierskap til denne.  Utgangspunktet for at miljøvernministeren har fokus på bypolitikk er at folketallet stiger, flyttemønstret endres (det blir mer sentralisering) og klimagassutslippene må håndteres. Det er tre hovedbudskap i rapporten: Vi må ha en samlet bypolitikk for framtidens byer og byregioner, det er behov for samordnet areal og transportplanlegging og vi må arbeide med vilkår knyttet til den tette og levende byen med ulike urbane kvaliteter. Stikkord er nærhetsbyen og kvaliteter  er for eksempel muligheter for sykling og gange, uterom og grønne lunger, økt folkehelse, mangfold, kulturminneverdier og levende handel.

Faglig råd. Statsråden ønsket faglige råd om bypolitikk og et bidrag til en offentlig debatt om bypolitikk.  Det faglige rådet har arbeidet 1 år. Midtveisrapport ble levert i juni 2013. De faglige rådene er delt i tre temaer: 1. Byer med urbane kvaliteter, 2. Areal og transport, 3. Bolig. Rådet har opprettet en egen fagblogg, som ligger på departementets nettsider.  Sluttrapport fra arbeidet leveres i desember 2013. De faglige rådene er integrert i rapporten ”Den moderne bærekraftige byen” (august 2013).

For at landet skal oppfylle klimaforpliktelsene, må vi føre en bærekraftig bypolitikk. Det er et felles ansvar, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, sa Guro Voss Gabrielsen.

 

Blågrønn faktor (BGF)

Oslo og Bærum kommune har samarbeidet med Dronninga landskap, C.F Møller  og Cowi om å lage en rapport om blågrønn faktor (BGF).  Det er gitt midler til rapporten fra klimatilpasningsnettverket. Arbeidet bygger på erfaringer med tilsvarende virkemidler i Berlin og Malmø. Rapport består av en eksempelsamling, et regneark som kan brukes for å beregne den blågrønne faktoren, samt en gjennomgang av hvordan bruken av faktoren kan forankres juridisk. Rapporten kommer i løpet av høsten. Inntil rapporten kommer, kan byene fritt bruke pdf.presentasjonen fra samlingen.

Pedro Ardila, Bærum understreket at klimaendringene fører til mer nedbør og mer intense nedbørsmengder. Hvordan  takle disse utfordringene, spurte Ardila. Ardila understreket betydningen av en blågrønn infrastruktur. Vann og vegetasjon utgjør et helhetlig system som må behandles som sådant for å opprettholde balansen som alle økosystem er avhengige av. Føringer for dette må inn i strategiske dokumenter. Han viste eksempler på hvordan Bærum kommune tar dette inn i samfunnsdelen av kommuneplanen og i forslag til bestemmelser i ny arealdel. Blågrønn faktor  (BGF) er et hjelpemiddel for å sikre blågrønne løsninger på arealer mellom bygninger (uterommene). Ardila viste eksempel på hvordan blågrønn faktor kan brukes i reguleringsbestemmelser.

Eksempler på blågrønne løsninger er grønne tak, regnbed, grønne flater, trær, små kanaler, større dammer osv. Blågrønne tiltak kan bidra til å holde på regnvann og redusere flomfaren, og kan rense vannet slik at rent vann når resipienten.

Rainer Stange, Dronninga landskap redegjorde for arbeidet med å lage rapporten om blågrønn faktor (BGF) og viste eksempler på bruken. Blågrønn faktor er et verktøy for å skape en generell kvalitetshevning i uterom. Utbygger må kompensere for nedbygging av permeable flater. Dette handler både om grønne og blå kvaliteter. Den blågrønne faktoren framkommer ved å gi poeng til ulike flater: grønne flater får 1 poeng, harde flater 0 poeng. Det gis for eksempel tilleggspoeng for vann, grønne vegger, trær, bunndekke og busker osv. Dersom det grønne henger sammen og dessuten er koplet med blå struktur, øker kvaliteten og poenggivningen.

Stange brukte som eksempel restaurering av Chr. Krogsgate som er et kvartal i den tette byen. Tettere får man det nesten ikke, sa Stange, men likevel har man klart å få inn gatetrær, liv på takene, liten bakgård med park, overvannshåndtering via kanaler mm.

Marianne de-Caprona,Oslo redegjorde for hvordan blågrønn faktor (BGF) kan brukes for å oppnå  kravet om overvannshåndtering i lover og forskrifter. Faktoren uttrykker forholdet mellom den økologisk effektive overflaten og tomtens totale areal. Poenget er at utbygger må kompensere for tomtens bebygde og harde overflater med blågrønne overflater. Vitsen er å kompensere for de harde arealene for å oppnå en mer robust struktur.

Eksempler: På kommuneplannivå kan det gis en retningslinje i tilknytning til generelle bestemmelser om overvannshåndtering, der det oppfordres til å bruke BGF som metode.

På byggesaksnivå kan tiltakshaver velge å benytte seg av BGF som metode for å vise at overvannshåndtering er ivaretatt i henhold til krav i TEK10.

de-Caprona understreket at regelverket ikke åpner for at planmyndigheten kan pålegge bruk av BGF som eneste metode, men den kan være et av hjelpemidlene.

BGF er et valgfritt alternativ, men kan brukes som et supplement for å få til gode løsninger. Kan velge å bruke BGF for å ivareta kravet om overvannshåndtering.  Handler om å få til god praksis, innenfor de virkemidler som er tilgjengelige nå.

Få fram eksemplene. Vise kvalitetene der er ikke alltid de ser mulighetene engang.

 

Klimatilpasningsnettverket - presentasjon av studentarbeider - overvannshåndtering

Det pågår forskningsprosjekter innen overvann, eksempel Exflood. Det finnes også en del studentanalyser og undersøkelser om overvannshåndtering. Framtidens byer har gitt økonomisk støtte til noen av studentarbeidene.

Kine Halvorsen Thoren, UMB viste eksempler på hvordan landskapsarkitektstudenter har  arbeidet med vann, grønne og blå flater. Flere av analysene er gjennomført  med case fra Trondheim, Bergen, Sandnes, Oslo og Fredrikstad:

  • analyse av et område i forhold til hvordan vannet kan håndteres, hvor det skal være uteareal og på hvilke arealer bør det bygges boliger (Berling 2011). 
  • analyse og sammenlikning av ulike lands bruk av grønn arealfaktor (blågrønn faktor)  - i hvilken grad bidrar dette til å ivareta funksjonell grønnstruktur, (Stavset 2013).
  • nedbørsfeltsbasert analyse av landskap, og forslag til tiltak for å håndtere overvann i ulike områdetyper i nedbørsfeltet, (Hovdenak 2011).
  • godt eksempel på en nedbørfeltanalyse (Kilian 2011)
  • Gjenåpning av Hovinbekken i Oslo -analyse av hele nedbørfeltet, fokus på mulige løsninger knyttet til offentlige arealer, (Brekke 2013).
  • Analyse av Veumbekken i Fredrikstad kommune: hva er problemet og hvordan løse det (Johansen (2012), nedbørfeltanalyse for Veumdalen (Vadum 2011), forslag til løsninger i nedre del av Veumbekken  (Dilling 2011)

Noen av konklusjonene fra arbeidene er at overvannshåndtering bør være med i planleggingen fra starten i utbyggingssaken, nedbørsbaserte analyser bør sees i sammenheng med planleggingen, det er viktig å tenke flerfunksjonell grønnstruktur, blågrønn faktor (grønn arealfaktor) er primært et redskap for overvannshåndtering på detaljert nivå, den håndterer ikke flerfunksjonell grønnstruktur. Alle studentarbeidene ligger på www.umb.no/brage.

Oddvar Lindholm, UMB er prosjektadministrator  for forskningsprosjektet ”Exflood” (Extreme weather in small catchments: new methode for flood protection). Hovedmålet med ExFlood er å bruke hele nedbørfeltet i flomplanleggingen, for dermed å kunne sette i gang tiltak på det mest effektive området. Det er arbeidet bla med modellering, effektstudier og simuleringer  av framtidige nedbørsfelt. Han understreket at det er viktig å se hele nedbørsfeltet i sin helhet.

Lindholm viste eksempler på ulike problemstillinger fra studentarbeider: Hvordan går det med skadete bygninger når det kommer et monsterregn? Hvor mange flere kjelleroversvømmelser kan forventes i framtiden når området allerede er utsatt i dagens klima? Hvor mye øker flomskadene når tette flater øker? Studentene ser også på tiltak som kan avhjelpe, beregne kostnadsbesparelser  ved å gjøre noe i dag istedenfor å vente osv.

Lindholm rådet kommunene til å planlegge for mer regn og mer intense regnskyll. VA transportsystemet skal vare i 100 år. Det er vanlig å dimensjonere for 20 – 30 års regn i Norge, sa Lindholm. Han viste til at Norsk Vann anbefaler et påslag på 30 – 50% på dagens IVF kurver når det gjelder dimensjonering av avløpsrør. Selv et slikt påslag kan være for lite fordi været om 100 år kan være betydelig annerledes. IPCC rapporten som kom i september viser til at det kan bli opptil 70% økning av ekstremene i forhold til dagens regn. Lindholm viste til monsterregnet i København i juli 2011 og sammenliknet det med stormen Frida her i landet i 2012 som var av omtrent tilsvarende intensitet. Hadde Frida truffet by, hadde det gått ennå verre enn det gjorde. I Danmark har man begynt å dimensjonere for 100 års regnet, sa Lindholm.

Overvannsprosjektene - status, resultater, utfordringer. Hvilke resultater bør deles med andre?

Gry Backe, DSB redegjorde for kriteriene som ble lagt til grunn da MD ga midler til overvannsprosjektene i 2012. Miljøverndepartementet  tildelte 1,8 mill. kr til overvannsprosjekter i byene i 2012. Hensikten var å bidra til delfinansiering av konkrete overvannsløsninger.

Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad redegjorde for status i prosjektet Nøkleby flerbrukshall/Lislebyhallen. Reguleringsplanen for området er sendt til politisk behandling. Det skal etableres grønt tak, permeabel asfalt på p-plasser  og regnbed i forbindelse med hallen. Kommunen har ikke gjort slikt tidligere og dette er et pilotprosjekt i Framtidens bygg. Bygget skal være ferdig 2015.

Birgitte Johannessen, Trondheim snakket om overvannshåndtering på Åsveien skole. Det   tilrettelegges for en kombinasjon av lukket og åpen overvannshåndtering. Det skal lages vannrenner i skolegården slik at vannet kan renne på overflaten og føres til regnbed og en dam. Åsveien skole er et av pilotprosjektene i Framtidens bygg. Skolen skal stå ferdig i 2014/2015.

 

Odd Arne Vagle, Sandnes fortalte om mulighetsstudie for gode LOD (Lokal overvanns Disponering ) løsninger i sentrum.  Ulike kvartaler i sentrum er analysert og det er foreslått LOD løsninger, bla regnbed, grønne tak, permeable flater. Materialet skal sammenstilles i en rapport som viser mulige løsninger for hvert kvartal. Materialet skal brukes som et grunnlag for framtidig bygging og utvikling.

Hilde Blokkum, Stavanger redegjorde for arbeidet med å utvikle Emmaus friområde. Kommunen er i gang med å utvikle Emmaus friområde. Tiltak er gjennomført for å gjøre området mer tilgjengelig for allmennheten, men overvannshåndteringen er det foreløpig ikke gjort noe med. Ulike overvannsløsninger som dam, våtmark, regnbed med mer skal vurderes.

Befaring – Ensjø, overvannshåndtering,  åpning av Hovinbekken. Simen Gylseth fra Bjørbekk og Lindheim AS guidet oss i området Ensjø i Oslo. Området skal opprustes og utvikles til en ny bydel. Hovinbekken skal gjenåpnes og gå i åpne løp gjennom bydelen. For å rense vannet er det planlagt en rensedam (Teglverksdammen). Takvann skal håndteres via ulike former for kanaler og regnbed og det skal etableres nye torg og plasser.

 DAG 2       8. OKTOBER 2013

Grønne tak

Ingrid Ødegård, UMB gjennomgikk rapporten ”Grønne tak - en kunnskapsinnhenting” utført av UMB og SINTEF. Arbeidet er gjort på initiativ fra Bærum og Oslo kommuner med økonomisk støtte fra klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. Bakgrunnen for at  klimatilpasningsnettverket arbeider med dette, er at klimaendringer med mer nedbør og mer intense regnskyll øker faren for oversvømmelser i tette byer med mange harde flater. Grønne tak kan være et av en hel rekke tiltak som sammen bidrar til å ta opp vannet.

Rapporten ligger på Innhentet og samlet kunnskap om grønne tak. Grunnlaget for praktiske erfaringer er litteraturstudier og casestudier fra 9 prosjekter.  2 av disse 9 takene var anlagt for å ha en fordrøyningseffekt.

Vegetasjon har hovedrollen på grønne tak. Det skal være dekkende og friskt. Det er særlig tynne sedumtak (såkalt ekstensive tak) som benyttes. For disse er vekstvilkårene utfordrende, da de bla er særlig utsatt for tørke. Derfor er skjøtsel og vedlikehold viktig, i likhet med alle grøntanlegg! Fordelene med grønne tak er mange: fordrøyningseffekt, biologisk mangfold, estetisk, del av en grønnstruktur, demper temperaturen i varme byer, isolerende effekt, opplevelsesmessige, helsefremmende med mer. 

Grønne tak må ses på som et supplement til behovet for grøntarealer på bakken. Ødegård viste flere eksempler i landet og ute i verden for øvrig. 

Unn Ellefsen, MD  fortalte at rapporten ”Grønne tak – en kunnskapsinnhenting”  har dannet grunnlaget for en henvendelse til byene i programmet Framtidens byer om å finne aktuelle, gjerne offentlige eide tak for å måle fordrøyningseffekt og teste ut ulik vegetasjon på forskjellige steder i landet. Ellefsen gjennomgikk søknadene som er kommet inn fra 7 av byene.  

Ellen Husaas, MD presenterte Majobo- prosjektet( Mat og jord der du bor på Alnasenteret i Grorudalen)..

Laurie S. Vestøl, Skien presenterte ”Sitt ned på taket” prosjektet.

Karoline Bergdal, Sarpsborg fortalte om prosessen og arbeidet med å ruste opp eksisterende gågate, St. Mariesgate. Arbeidet nærmer seg en gjennomføring. Funksjonsbeskrivelse legges fram i nov/des for vedtak.  Et forprosjekt ble utarbeidet i 2009, der vannelementet sto sentralt. Dette har også dannet grunnlag for midler som er gitt til prosjektet.

Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad redegjorde for arbeidet med å åpne 700 m av Veum bekken. Når det er flom, finner bekken nye veier og går over i sitt opprinnelige løp. Det ligger flere hus inn mot bekkeløpet, noe som vanskeliggjør åpning av bekken. Prosjektet vil trolig pågå i flere år.

Rolf Petter Heidenstrøm, Fredrikstad redegjorde for Elvemetroen. Det går nå gratis passasjerferge over elveløpene fra sentrum.

Stortingsmelding om Klimatilpasning  

Philip Mortensen, Miljødirektoratet redegjorde for St. melding nr. 33  (2012 -2013) Klimatilpasning i Norge, fra MD.

Stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2013. Meldingen handler om de fysiske endringene i Norge. De største endringene vil skje i andre land, men de får også konsekvenser for oss. Klimaendringene i Norge og klimatilpasningsmeldingen er basert på framskrivninger på mer nedbør fra 5-30% og temperaturøkning fra 2,3 – 4,6 %. Dette må oppgraderes når ny IPPC rapport er kommet. 

Globalt: Kontrastene mellom de tørre og våte områdene blir stadig større. Nord for 60 breddegrad er det litt mindre sikre data, bortsett fra at vi vet det vil bli våtere. Videre er det nå tilgang til bedre instrumenter som gir bedre data for isavsmeltingen, og som viser en dramatisk økning i siste IPCC rapport. Det innebærer også større havnivåstigning. Verste scenario ila dette århundre viser 1,0 m havstigning globalt. For Norge noe lavere. Endringene vil føre til nye rammevilkår for bærekraftig samfunnsutvikling der bla naturen er i endring, utfordringer med overvann i byer og tettsteder og helserisiko.

Framtidens byer har vært tydelige på at det må bli avklaringer på statlig ansvar for overvann og havstigning. Dette avklares nå i forbindelse med budsjettet som legges fram 14. oktober.

Viktig prinsipp i meldingen: Føre- var prinsippet. Derfor lagt seg på de ”verste” framskrivningene, og som da blir oppdatert ila 2014/15 ihht ny IPCC rapport.  

Viktige vedtak i meldingen:

  • Lovutvalg for overvann skal nedsettes, der rolleavklaringer for kommuner og private forventes avklart. Det ønskes klimarobuste kommuner der kommunene må være tydelige på hvilke klimadata kommunene trenger!
  • Nasjonalt klimaservice senter etableres
  • SPR for klimatilpasning
  • Nye framskrivninger i Norge ihht IPCC rapport (hvis vi fortsetter med like mye utslipp som nå, vil Norge nå sin ”utslippsgrense” på 270 tonn CO2 innen 15 år!) Det arbeides med nedskalering.

Mortensen understreket at nettverket i Framtidens byer er viktig, og  han mener at det bør videreføres i en eller annen form etter programslutt.

Gruppearabeid. Veien videre- bakgrunn

Viktigste saker som bør videreføres:

  • Dokumentasjon av hva som er gjort/gjøres
  • Arena/møteplass for videre samarbeid (nettverk) der stat/kommune er likeverdige partnere
    • Forutsetter at de som har vært med i FB og Klimatilpasningsnettverket (KN) er fornøyde med hva som har kommet ut av samarbeidet. – Må derfor videreføres og videreutvikles
    • Kompetanseutvikling må videreføres
    • Kommunikasjonsstrukturen som er utviklet i FB og nettverket må videreutvikles - dialogen  mellom stat/by/KS og utveksling av ideer og erfaringer
    • Motivasjonsmidler må tilføres kommunene

 Hva må gjøres for å få dette til?

 I byene?

  • Fortsatt bevisstgjøring av klimatilpasningsarbeidet i kommunene
  • Forankre arbeidet i egen organisasjon og i kommunen - implementere arbeidet
  • Politisk forankring
  • Formalisere ansvar med klimatilpasningsarbeidet
  • Kompetanseutvikling / og samarbeid med forskning
  • PBL –utvikling - verktøy utprøves
  • Samarbeid med privat sektor

 I staten?

  • Politisk forankring
  • Ansvarliggjøre statlige instanser- klar rollefordeling på elementer i klimatilpasningsarbeidet (overvannshåndtering, havnivåstigning etc )
  • Økonomiske midler må finnes som stråmidler for gjennomføringskraft
  • Kompetanseutvikling---videreføre etablering av klimaservicesenteret
  • Utvikle pbl også i samfunnsplanlegging og utvikling

Hvordan skal tiden prioriteres framover til programavslutning?

  •  Videreutvikle nettverket med alle aktører som er med i FB på alle forvaltningsnivåer, også internasjonale kontakter
  • Synliggjøre framtidig samfunnsutvikling som blir en konsekvens av klimaendingene og som ikke er tatt opp i klimatilpasningsnettverket (helse, biologisk mangfold m.m.)Utarbeide en rapport?
  • Sluttføre eksempelsamlingen

 Nettverket ble oppfordret til å komme med flere ideer dersom de brant inne med noe.

Avslutning i plenum- tilbakemeldinger fra begge nettverk. (klimatilpasning  er  nevnt over)

Bedre bymiljø:  

Det er viktig med Bedre bymiljø i Framtidens byer;- det ivaretar helheten i programmet. Pilotprosjektene er katalysator for å teste ut muligheter i utforming av byrommene. Det har en ”tyngde” når staten gir midler til et prosjekt i byene.

Om det skal fortsette som et nettverk er det litt ulike oppfatninger om. Vanskelig for  byene selv å dra dette, og  fylkeskommunen kan være et alternativ til å koordinere en møteplass der gode eksempler kan vises. Det er viktig med møteplasser både for å bli oppdatert på hva som skjer, og få anledning til å utveksle erfaringer – og frustrasjoner.

De viktigste sakene framover:

  • Sikre gjennomføring
  • Evaluere prosjektene
  • Få midler til å dokumentere

Det er litt mer fokus på byrom og blågrønne byrom.

Stavanger har brukt kriteriene i Framtidens byer for å utarbeide sin kommuneplan. Fredrikstad har nyttet programmet i Framtidens byer i sitt arbeid. Det ble foreslått å bruke dette som eksempler på en samling på hvordan implementere det gode tankesettet  fra Framtidens byer for en bærekraftig kommuneplanlegging!