Referat nettverksamlingen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Portal: Framtidens byer

Sandnes, 15.-16. april 2013

15. april

Urban tilpasning til klimaendringer – hva skal til for å utvikle robuste og bærekraftige byer?

 

Hvordan skape robuste byer i Europa? Mariane Osihn fra United Nations Office for Disaster Risk Reduction (UNISDR) orienterte om FNs arbeid med "disaster risk reduction , altså arbeidet for å redusere risikoen for naturkatastrofer. Det er DSB som er kontaktpunktet for dette arbeidet i Norge. Det ble også orientert om UNISDR kampanjen "Making Cities Resilient – My City is Gettin Ready!». Over 1400 byer globalt deltar på kampanjen som jobber med governance (lokalstyre) og robusthet i urbane områder. Det er lagd en 10 punkts sjekkliste (norsk oversettelse). Det arbeidet byene gjør innenfor de ulike områdene, skal bidra til å gjøre byene mer robuste. En intensjon med kampanjen er erfaringsutveksling. København i Danmark, Gøteborg, Karlstad, Arvika, Kristianstad, Jønkøping og Jokkmokk deltar fra Sverige.

Lenke til kampanjen, til håndboken for lokale ledere, og 10 punkts sjekkliste: http://www.unisdr.org/campaign/resilientcities.


Lenke til rapporten "Making Cities Resilient Report 2012": http://www.unisdr.org/campaign/resilientcities/toolkit/report2012.

Presentasjonen fra foredraget her

Urbane økosystemtjenester. Tove Dyblie fra Bymiljøetaten i Oslo kommune redegjør i sitt innlegg om økosystemtjenester og hvordan dette er satt i system og brukt i utlandet (dette er et relativt nytt begrep i Norge). Økosystemtjenester er definert som den nytten vi har av naturen. Eksempler på økosystemtjenester er forsyning som ren luft, rent vann, mat, fiber, drivstoff og regulerende tjenester som vegetasjon som beskytter mot erosjon, storm, flom og tar opp CO2. Andre eksempler er kulturelle tjenester som rekreasjon, estetikk og turisme. Tove viste flere eksempler på hvordan naturen fungerer på denne måte og at den da kan prissettes og gis en økonomisk verdi. For eksempel er hele grønnstrukturen i Toronto prissatt og studien viser at den har stor verdi. Pittsburgh har regnet ut at for hver dollar de investerer i økosystemtjenester, vil de få 3 ganger igjen. Det finnes et gratis IT-verktøy i-Tree som kan brukes til å kartlegge og monitorere trær i urbane områder.

Hva skal til for å utvikle bærekraftige, robuste og grønne norske byer i en framtid med klimaendringer og økt utbyggingspress? Kathrine Strøm fra Cowi startet med å si at vi kanskje har en anelse om hvordan en slik framtid ser ut, men får vi det til? I innlegget viser hun til flere byggeprosjekter der grønne løsninger er en del av overvannshåndteringen. Hun viste til at Kronsberg Hannover EXPO 2000 er et vellykket eksempel på bærekraftig utvikling og sa a at det finnes en håndbok som beskriver prosessen. Hun viste også til at næringslivet arbeider med bærekraftig verdiskapning og hvordan dette brukes som del av egen profilering.

BREEAM community er et sertifiseringsverktøy som er utviklet i England og som enkelte begynner å ta i bruk i Norge Verktøyet gir retningslinjer for hvordan skape bærekraftig utvikling. Kathrine mente at BREEAM kan gi større forutsigbarhet enn mer tradisjonelle planprosesser: Det er mange deltakere inne tidlig i planfasen, noe som kan bidra til større gjensidig eierforhold og mindre støy i etterfølgende planfaser. Tidlig i planprosessen er det dessuten fokus på bærekraft, noe som gir mange muligheter. Et eksempel der BREEAM – NOR for bygninger brukes, er Asker panorama, et kontorbygg og der kommunens krav sammen med BREEAM gjør at utbygger svarer på kravet om bærekraft, robust og grønt miljø. BREEAM communities brukes nå på to pilotprosjekter i Norge: Skien brygge ved Rom Eiendom og Grenland havn, og Ulven ved Fabritius og Storebrand.

Presentasjonen fra forderaget her

Befaring i Sandnes sentrum. I presentasjonene ligger det informasjon om: Sykkelbyen Sandnes, Utvikling av Havneparken Sandnes, Ombygging av buss-stasjonen Ruten, om Sandveparken og kart som viser befaringsruten.

Kart

Presentasjon (Vann i By – Havstigning og Ekstremnedbør)

Presentasjon (Ombygging av Ruten)

Presentasjon (Åpning av Storåna/ Parkdrag i Sandnes sentrum)

Presentasjon (Sykkelbyen Sandnes)

16. april

Hvor sårbare er vi for klimaendringer?

 

Utvikling av robuste byer i en framtid med klimaendringer begynner med å skaffe oversikt over egen sårbarhet. Elisabeth Longva fra DSB minnet om at klimaendringene kan forsterke den sårbarheten som er i et område i dag. Forebygging er derfor viktig. Nye og forsterkete utfordringer fordrer samarbeid på tvers og ny løsninger sa hun.

Det er viktig å skaffe seg oversikt over risikobildet, det holder ikke lenger å tenke hendelser som har skjedd før, men hvordan det nye forsterkes gjennom klimaendringene. Hun oppfordret til å styre bebyggelse bort fra sårbare områder og bruke de mulighetene som ligger i lovverket. Hva må beskyttes, spurte Elisabeth. ROS-analyser er et godt verktøy for å være klok på forhånd. Målsettingen er å skape gode robuste byer og lokalmiljø, men det handler også om sikkerhet og trygghet.

Presentasjonen fra foredraget her 

Blir klimaendringene tatt på alvor i kommunene? Tonje Fjermestad Aase fra Fylkesmannen i Rogaland stilte spørsmålet om klimaendringene blir tatt på alvor i kommunene. Hun understreket at klimatilpasning er et ganske nytt tema og at det har tatt tid å få på plass gode prosesser. En av utfordringene er å få tatt i bruk de verktøyene som finnes. Det finnes mye materiell, men det kan være vanskelig å vite hva en skal ta hensyn til og hvilke kilder som skal brukes. Hun understreket også hvor viktig det er å bruke kildene med fornuft.

Kommunene har ofte gode planer og ROS på plass, men de blir ikke alltid fulgt opp i detaljplanleggingen. Kanskje fordi de ulike fagmiljøene ikke samarbeider eller at det i små kommuner skyldes manglende kompetanse, sa hun retorisk.

Presentasjonen fra foredraget her

Eksempler på sårbarhetsanalyser, veiledere, datagrunnlag og pågående klimatilpasningsprosjekter. De viktigste veilederne i klimatilpasningsarbeidet er samlet på nettportalen www.klimatilpasning.no sa Guro Andersen fra DSB. Der finnes det informasjon om hvilke data kommunen skal bruke i arbeidet med havnivåstigning og stormflo, samt pågående prosjekter. Presentasjonen viser også et par gjennomførte sårbarhetsanalyser og drar opp en diskusjon om bruk av klimaprojeksjoner i planleggingen.

Presentasjonen fra foredraget her

Momenter fra diskusjonen: Hvor mye merverdi får kommunene av å nedskallere regionale klimaprojeksjoner til eget geografisk område?

  • Det finnes globale og regionale klimaprojeksjoner som kan brukes som et utgangspunkt for planleggingen. Dersom disse nedskalleres ytterligere blir usikkerheten ennå større, så hvorfor skal vi bruke masse penger på det?
  • Er ikke kunnskap om hvilken retning utviklingen tar samt lokalkunnskap vel så viktig som lokale klimaprojeksjoner? (Jf. eksemplet på flomsonekart i Kristiansand og hvordan det er framkommet).
  • Man må ikke bli handlingslammet i påvente av data. Bergens erfaring er at det er vanskelig for forskerne å levere gode nok data og veldig kostbart.
  • Det hadde vært nyttig å få signaler om hva som skal brukes av det materialet som allerede finnes (skal man legge 5 eller 20% økning i nedbør til grunn?).
  • Kanskje det er nok å se hvilken retning klimautviklingen tar koblet opp mot den lokalkunnskapen som finnes i kommunen og så kartlegge sårbare områder.
  • Jo mer data som puttes inn i klimamodellene, jo større blir usikkerheten.
  • Føre- var- prinsippet er vanskelig å håndtere i praksis
  • Kanskje det er hva du tåler som må vurderes og legges til grunn.
  • Vi snakker hele tiden om det naturvitenskapelige, hva med endringer i samfunnsutviklingen? Scenarioer kan være nyttig.
  • Vi kan ikke sitte og vente på bedre data, men må ta utgangspunkt det materialet som finnes. Et råd er å kartlegge hva man har ut fra både historiske data og lokalkunnskap, systematisere det og ta det i bruk. Det kan være tilstrekkelig og godt nok materiale.
  • Hva trengs egentlig av projeksjoner og på hvilke plannivå trengs de? Det er håpløst dersom dette skal vurderes fra byggesak til byggesak – derfor må dette skje på et overordnet nivå og vurderes tidlig i planleggingen.

Urban flomkartlegging. Webjørn Finsland og Mario Gil Sanchez fra Plan og bygningsetaten i Oslo kommune fortalte om prosjektet kartlegging av urbane flomveier som er et samarbeidsprosjekt i Framtidens byer mellom Oslo, Trondheim, Bærum, Fredrikstad med flere. Både Trondheim og Oslo har utarbeidet urbane flomkart. Oslos kart brukes i kommuneplanprosessen. Det viktigste i dette arbeidet har vært å bygge en god terrengmodell fordi denne også kan brukes til andre formål. Det skal gjennomføres en teknisk workshop i mai for samarbeidspartnerne og utarbeides en veileder til hjelp og støtte for andre kommuner som ønsker å utarbeide flomkart. I høst skal kommunen undersøke et av de områdene i byen som er spesielt flomutsatte for nedbør og vurdere mulige tiltak for området.

Presentasjonen fra foredraget her

ROS-analyser og erfaringer med mobile nedbørmålere i Kristiansand. Byingeniør Terje Lilletvedt i Kristiansand kommune presenterte kommunens arbeid med ROS-analyser. Det er planer om å lage en grundig vurdering knyttet til skred.

Flomutsatte områder er kartlagt med utgangspunk i hvor det tidligere har skjedd hendelser, områder som er lavtliggende, utsatte arealer langs mindre elver osv. Kartet skal være et hjelpemiddel for saksbehandlere og fungerer i praksis som et aktsomhetskart.

Arbeidet med mobile nedbørsmålinger er i gang. Det trengs mer kunnskap for å se hvor egnet resultater derifra er til lokal planlegging. Hittil uttrykker Kristiansand at de er godt fornøyd og nytter dataene fra nedbørmålerne inn i sine planer.

Presentasjonen fra foredraget her

Overvannsstrategi i Drammen. Marianne Dahl fra Drammen kommune fortalte om arbeidet med kommunens overvannsstrategi som skal foreligge neste år. Arbeidet er bredt organisert, med deltakelse fra flere avdelinger i kommunen. Til nå er det arbeidet mye med å skaffe til veie grunnlagsdokumenter (eks Sidevassdragsrapport -som gir oversikt over sårbare områder og definerer tiltak. Oppdaterte flomsonekart -som også omfatter stormflo og havnivåstigning). Det skal lages en veileder i overvannshåndtering der målgruppen er utbyggere. Det er i gang tre pilotprosjekter:

  1. Simulere overvann i bydelene Strømsø og Sundland med utgangspunkt i stormen Frida i 2012 og de ekstrem nedbørmengdene som den ga
  2. Det skal gjennomføres en dypere mulighetsstudie av hvordan overvannet kan håndteres i bydelen Strømsø. Det kan gå i åpen kanal, skal kunne ta en 50-årsflom, kan gå i historisk løp.
  3. Det skal gjennomføres lokale overvannsløsninger (LOD) på Frydhaug skole, blant annet bygges grønne tak. Det er gitt midler fra MD via Framtidens byer til prosjektet.

Presentasjonen fra foredraget her

Til slutt noe oppfordringer og påminnelser

MD har noen midler i 2013 til delfinansiering av praktiske overvannstiltak i byene. Byer som har gode overvannsprosjekt, men som ikke søkte i fjor, kan søke. Det kan også være aktuelt å søke om midler for å videreutvikle pågående prosjekt.

Neste samling i regi av nettverket klimatilpasning: Samarbeid mellom Framtidens byer, Trondheim kommune og Direktoratet for naturforvaltning om en fagsamling om naturforvaltning og klimaendringer i Trondheim i juni 2013.

Minner om ICLEI møte i Bonn i begynnelsen av juni. Det er inspirerende å høre hva andre arbeider med. Mye læring

Framtidens byer oppfordres til å delta på kampanjen "My City is getting ready", en kampanje i regi av UNISDR

Stortingsmelding om klimatilpasning er utsatt, men den kommer trolig i løpet av våren. Nettverkskontaktene vil få beskjed av fagkoordinator så fort den foreligger.