An urban development project of the city of Linz

Kort oppsummering av foredraget til Ewald Reinthaler på norsk.

Norsk oversettelse av av foredraget til Ewald Reinthaler på norsk v/Michael Lommertz, NAL Ecobox.

An urban development project of the city of Linz 

Jeg ønsker å takke for invitasjonen og gleder meg over å ha fått muligheten til å presentere
byutvidelsesprosjektet solarCity.

Navnet mitt er Ewald Reinthaler og jeg er medarbeider til byutviklingsetaten i Linz
kommune. Jeg begynte å jobbe i prosjektgruppen solarCity i 1998 og overtok
prosjektledelsen i 2001.

Jeg ønsker i dag å presentere bakgrunnen for -og selve prosjektet solarCity.

solarCity Pichling – en byutvidelse til byen Linz

Først noen fakta om Linz:
Linz har 190.000 innbyggere og i underkant av 200.000 arbeidsplasser fordelt på ca 9.500 bedrifter.
Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike

Forholdet mellom antall arbeidsplasser og innbyggere viser at Linz har en omfattende pendlerproblematikk.

Kommunen/byen Linz er ca. 9.600 ha (96.000 mål) stor, solarCity er på ca. 60 ha (600 mål).
Per i dag bor det 3.200 mennesker i solarCity. I bydelen finnes det ca 200 arbeidsplasser og i næringsområdet ved siden av ca 500.

Hva var forutsetningene for prosjektet?


I begynnelsen av 1990-tallet manglet det i Linz og omegn ca. 12.000 boliger. Bystyret ville forbedre denne situasjonen ved hjelp av et større boligprosjekt. Byfortetting var på dette tidspunktet ikke mulig (store arealer i byen var ikke tilgjengelig) og derfor bestemte man seg for en byutvidelse. Når man begynte å se nærmere på det ble det rask klart at en utvidelse i området Pichling ville være den beste løsningen. Byutvidelse har den store ulempen at hele
infrastrukturen må bygges fra scratch.

Den eksisterende bydelen Pichling er en bydel utelukkende bestående av eneboliger, som dermed har lav tetthet. Med lav utnyttelsesgrad er de vanskelig å etablere og vedlikeholde god infrastruktur. Dette var en uheldig situasjon for beboerne i Pichling.

Avgjørelsen om å bygge solarCity i Pichling bidro til en visst forbedring av situasjonen, siden den nye infrastrukturen også kunne brukes av de andre/opprinnelige beboerne i bydelen.

Kommunen innså snart at et prosjekt av denne størrelsesorden utenfor den eksisterende byen, krever omtanke og ansvar og snart ble idèen om et fremragende prosjekt født. 

Hva var de enkelte planleggingsfaser?

Kommunen Linz ga i 1992 oppdraget for utvikling av en masterplan for innsjødistriktet Pichling, som prosjektet først ble kalt, til den østerrikske byplanleggeren Prof. Roland Rainer. Prof. Rainers idé var å lage en trafikkåre rundt den eksisterende bydelen Pichling. Langs det plasserte han seks tettsteder som hadde hver en radius på 300 meter. 300 m er distansen som menneskene er villig til å gå til offentlig transport eller annen infrastruktur. Sett fra Linz er solarCity knutepunkt nummer 2.

Allerede i 1993 ble det utarbeidet en energistudie som skulle vise seg å være retningsgivende. I 1994 fikk kommunen EU-støtte for dette pilotprosjektet. Dette er interessant, da Østerrike ikke var EU-medlem på dette tidspunktet. I 1995 ble READ-gruppen engasjert til å utarbeide et overordnet konsept og tegne den innerste kjernen til prosjektet som omfattet 700 boenheter. READ-gruppen besto av arkitektene Lord Norman Foster, Sir Richard Rogers, Renzo Piano og Thomas Herzog, samt energiteknikker Norbert Kaiser. Navnet READ står for ”Regenerative Energien in Architektur und Design” (fornybare energier i arkitektur og design). I 1996 gjennomførte man en byplankonkurranse for den ytterste delen av bydelen som arkitekten Martin Treberspurg fra Wien vant.

Byplankonkurransen ble allerede i 1997 etterfulgt av en idékonkurranse for landskapsarkitektur – ca. en tredjedel av bydelen er en landskapspark – som Atelier Dreiseitl fra Überlingen/Bodensee i Tyskland vant. I 1998 gjennomførte man arkitektkonkurranser for de offentlige bygningene som barnehage, skole og bydelssenter.

Realisering

I 1999 var byggestart for landskapsparken. Kommunen la stort vekt på at uterommet skulle være ferdigstilt når de første leilighetene skulle tas i bruk. De første innbyggere ville bo på en stor byggeplass og derfor var det så viktig at rekreasjonsområdene var tilgjengelig. To år etter var det byggestart for de første boligene. Allerede i mars 2003 ble de første leilighetene overlevert og barnehagen og skolen åpnet. I 2004 åpnet bydelssenteret og september 2005 ble de siste boligene overlevert til leietakerne. Samtidig gikk bybanen i drift.

Bildet under er hentet fra Ewald Reinthalers presentasjon.

Fra presentasjonen til Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike
I 2006 åpnet menighetshuset. I 2007 åpnet den videregående skolen og i 2008 sto de siste bygget, idrettssenteret ferdig. 

Realisering byplanlegging

Totalt ble 1.194 boenheter og infrastrukturbygninger realisert – i to-og fireetasjes bygninger. I tillegg til en lav tetthet (Geschossenflächenzahl=0,65 (tilsvarer omtrent %-BRA) ble det lagt vekt på størst mulig orientering mot sør. Allerede på områdeplanen ble det tatt hensyn til at bygningene ikke skyggela hverandre. Slik kunne alle leiligheter få ca. to til tre timer med direkte solinnstråling også om vinteren når sola står lavt. 

Hva ble oppnådd i bygningsmassen?

Lavenergistandard ble realisert i hele bydelen, noen boligbyggelagene ble bygget etter passivhusstandard. Kommunens stilte krav om lave energiforbrukstall som ble juridisk forankret i privatrettslige kontrakter. Målet ble nådd gjennom kompakte bygg, ekstra god isolasjon og aktiv og passiv bruk av solenergi. Videre ble det i samarbeid med boligbyggelagene utarbeidet en håndbok for økologisk materialbruk, med en liste over materialer som av økonomiske og økologiske årsaker var. For hvert svartelistet produkt ble det gitt alternativer. Håndboka var obligatorisk vedlegg til alle tilbudsforespørsler/beskrivelser.

Nå vises noen bilder av arkitekturmodellen og de forskjellige delene av solarCity. 

Energiforbrukstallene

Gjennomsnittsverdien for energiforbruket i alle byggesøknader som ble behandlet i 2000 var 65 kWh/m2/år. Bare 12% av utbyggerne brukte de støtteordninger som fantes allerede da. Støtteordningens krav var 44 kWh/m2/år. Gjennomsnittsverdien for solarCity er 36 kWh/m2/år.

Bildet under er hentet fra Ewald Reinthalers presentasjon. 

Fra presentasjonen til Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike

De offentlige bygningene i detalj

  • Barnehagen
    Det ble bygget en barnehage med tolv baser som Helmut Schimek, Østerrike tegnet. Bygget består av prefabrikkerte tre-elementer og har passivhusstandard.
  • Skolesenteret
    Skolesenteret, tegnet av Michael Loudan, Østerrike, består av tre barnehagebaser, åtte baser for ettermiddagstilbud (SFO), 12 klasser barneskole og 24 klasser Gymnasium (som omfatter ungdoms-og videregående skole). Bygget har lavenergistandard og er en del av prosjektet ”kloakkfri bydel”.
  • Energiforbrukstallene skole/barnehage
    Kommunen Linz har omfattende energiregnskap for alle sine bygninger. Gjennomsnittsverdien til skolene i Linz er 125kWh/m2/år. Skolen i solarCity har en forbruk på 30 kWh/m2/år. Tallene for barnehagene ser enda mer dramatisk ut. Gjennomsnittsverdien er på 172 kWh/m2/år. Barnehagen i solarCity bruker bare 10kWh/m2/år.
  • Familiesenteret
    Familiesenteret er en desentral kontakt-og rådgivningsinstitusjon for Pichling og omegn. Senteret har mange tilbud som juridisk hjelp, ammerådgivning og foreldresamtaler, men byr også på arealer for lekegrupper og barnebursdager.
  • Bydelssenteret
    Bydelssenteret består av en offentlig og en privat del. I den offentlige delen er Folkets hus, voksenopplæringen, biblioteket, eldreklubben og arealer for arrangementer. I den private delen finnes supermarkedet, legekontor og andre butikker og kommersielle tilbud. Bydelssenteret ble tegnet av Auer+Weber og partner, Tyskland.
   

Helios-alleen (hovedtrafikkåren) er 40 meter bred og dermed et separerende element mellom den sørlige og den nordlige delen av prosjektet. Auer+Weber klarte ved hjelp av utformingen av torget og den lineære og skjelettaktige takstrukturen å skaffe et sentralt element som knytte disse to delene sammen.

  • Menighetshuset
    Den katolske kirken etablerte i 2005 et menighetshus. Bygget er tegnet av Pointner&Pointner, Østerrike. Huset inneholder et høytidsrom, et meditasjonsrom, prestekontoret og ungdomsklubben. Menighetshuset er et åpent hus, dvs. alle religioner kan bruke huset for sine aktiviteter og høytider.


 

Linz kommune prøvde i prosjektet solarCity å nå mer ambisiøse mål enn det som var standard i Linz for øvrig, ikke bare når det gjaldt arkitektur og energieffektivisering, men også i andre områder som er viktig for bokvalitet. Dette skal jeg nå gå nærmere inn på.

Natur og uterom

Det overordnete konseptet for uteområdene ble laget av Atelier Dreiseitl, Tyskland. Konseptet omfatter utvidelsen av det lille Weikerlvannet, naturvernområdet Traun-Donauelvebredden, den 23 ha (230 mål) store landskapsparken nord i bydelen, samt 6 km revitaliseringen av Aumühlbekken. Sammen med Atelier Dreiseitl utviklet man et designhåndbok for uterommet, som bl.a. gir anbefalinger til overgangene mellom det private og det halvoffentlige og fra det halvoffentlige til det offentlige rommet. Uteromsmøblering ble også beskrevet og kravfestet i designhåndboka. Idéen bak håndboka var å prege
uterommet enhetlig for at det kunne fungere som et element som skulle kunne binde sammen bygningene tegnet av forskjellige arkitekter.

Bildet under er hentet fra Ewald Reinthalers presentasjon.

Fra presentasjonen til Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike

Energiforsyning

Energiforsyningen er basert på to hovedområder. For det første brukes det solpaneler for varmtvannsberedning. En av kravene fra kommunen var at minst 34% av varmtvannsbehovet må dekkes av solpaneler. De oppnådde resultatene var enda bedre – 50%. For det andre er det vannbåren oppvarming av rommene via fjernvarme fra biobrensel kraftverket i Linzsentrum.

Kloakk-/avløpssystemet, overflatevannet

Prosjektet „kloakkfri bydel“ er et forskningsprosjekt som omfatter 88 boenheter i tilegg til skolen. Prosjektet behandler næringstoffkretsløpet. I urinen ligger 75% av næringsstoffene som den menneskelige kroppen skiller ut. For å kunne gjenvinne disse delvis verdifulle næringsstoffer som natrium og fosfor ble det installert urin-separasjonstoaletter. Urinen gjenbrukes i landbruksområdene rundt solarCity. Ekskrementene blir kompostert og gråvannet renses i planterenseanlegg. I hele bydelen finner man styrt overflatevannshåndtering. Alt overflatevann tilbakeføres grunnvannet via vegetasjonssonene.

solar City Østerrike - rensing av kloakk- og avløpsvann

Transport

I solarCity finner man et utstrakt nett av fotgjenger-og sykkelveier. Parallelt med overlevering av de siste boenhetene i 2005, ble også bybaneforbindelsen til Linz-sentrum ferdigstilt. For biltrafikken har man etablert den så kalte omkjøringen Ebelsberg som fører inntil til Linz-sentrum. Planen er at man i 2014 også kan benytte seg av en hurtigbybane til sentralstasjonen i Linz (planlagt kjøretid blir 12 minutter i forhold til 35 min med dagens bybane). 

De sosiokulturelle aspektene

Et overordnet konsept ble utarbeidet av Dr. Gutmann fra Wohnbund („bo-forbundet“) Salzburg. Konseptet inneholder forskjellige kvalitetsavtaler med utbyggerne. Her fastla man også / Man fastla også de forskjellige eierforholdene som utleie-, selveier og utleie-boliger med kjøpsopsjon. Konseptet var grunnlaget for å skaffe rammebetingelser som sørget for en sosial blanding i bydelen. Nye familieformer skulle finne sin plass på lik linje med at alle
aldersgrupper skulle kunne trives i bydelen. Videre var ambisjonen med konseptet å skaffe små naboskap i overskuelige leilighetskomplekser. Allikevel er aldersstrukturen i bydelen i dag lite differensiert; 80 % av innbyggere er under 40 år. 

Marketing

For første gang (i Østerrike) ble det for et byutvidelsesprosjekt tatt i bruk et eget marketingkonsept. Man utviklet en Corporate Identity, gjennomførte ustrakt beliggenhetsmarketing og intensiv offentlighetsarbeid. Prosjektet ble presentert på bred basis med 3Dmodell presentasjon i Ars Electronica Center og egen hjemmeside. 

Prosjekterende/utbyggerne

Størrelsen av prosjektet avspeiles i det store antallet involverte i prosjektet. Totalt har 19 arkitektkontorer fra Storbritannia, Tyskland og Østerrike deltatt i prosjekteringsarbeidet. 2 rådgivende ingeniørkontorer var ansvarlig for energikonseptet. Boligbyggingen ble gjennomført av 12 allmennyttige boligbyggelag. Infrastrukturen ble bygd i regi av 2 forskjellige utbyggere. Kommuneadministrasjonen var engasjert med totalt 25 medarbeider. LINZ AG,
et kommunalt foretak for teknisk infrastruktur, transport og energi, var ansvarlig for energi-og vannforsyning, avløp og søppelhåndtering og offentlig transport. 

Prosjektorganisering

En egen prosjektorganisasjon ble etablert for å styre utvikling og byggingen av bydelen. Alle involverte ble kontrahert via prosjektkontrakt. Man etablerte en egen prosjektstyringsenhet, et prosjektstyre og et kommunikasjonsnettverk for planlegging og realisering. Man laget ei bok og en film som en del av en omfattende prosjektdokumentasjon. 

Kostnader

For å gi en oversikt vil jeg dele opp kostandene grovt i to områder. Boligene kostet ca. 125 millioner EUR (ca. 1 milliard NOK), infrastrukturen kostet ca. 75
millioner EUR (ca. 600 millioner NOK), totalt ca. 200 millioner EUR (ca. 1,6 milliarder NOK).

Internasjonale anerkjennelser

Kommunen Linz fikk flere internasjonale priser for dette prosjektet. Den største av alle annerkjennelser er imidlertid den verdensomspennende interessen og de tallrike positive tilbakemeldingene. Jeg er litt stolt å kunne si at solarCity allerede har hatt besøk fra alle kontinenter. 

Innovative aspekter

På det siste (tematiske) lysbildet vil jeg oppsummere de, etter vårt syn, innovative aspektene i prosjektet:
  • Masterplanen
  • Byplanlegging i henhold til grunnprinsippene bak solar-bygging
  • Lavenergistandard i sosialboligbygging (kontraktsfestede krav om energiforbrukstallene)
  • Varmtvannsberedning gjennom solpaneler
  • Materialhåndbok basert på byggøkologiske og -biologiske aspekter
  • Pilotprosjekt „kloakkfri bydel“ for 88 boenheter og skolen
  • Omfattende landskapsplanlegging og –design
  • Designhåndbok for uterom (vegetasjon, veier, møblering uterom)
  • Styrt overflatevannhåndtering
  • Kontraktfestede sosiokulturelle kvalitetskriterier mellom Linz kommune og de 12 utbyggerne
  • Balansert sammensetning av eiendomsformene (40% utleie-, 10 % selveier og 50 % utleieboliger med kjøpsopsjon)
  • beliggenhets-marketing i sosialboligbygging
  • VR som prosjekterings-og kommunikasjonsverktøy (modell 1:500; Ars Electronica Center)
  • Prosjektkoordinering (prosjektkontrakt, målsettinger, kostnader)

Luftbilder

Utviklingen av bydelen i fugleperspektiv

1998 området før byggestart
2000 første byggeaktivitet uterom
2001 bygging av de første boligene
2002 byggestart skole
2002 (mai) byggestart byggetrinn 2 boliger
2002 (oktober) barnehagen i den sørvestlige delen av solarCity
2003 (mars) overlevering av de første boenhetene
2003 (juni) en av de største byggeplassene i Europa
2003 (september) overlevering skole
2004 (juli) ferdigstilling bydelssenteret
2005 (juni) byggestart menighetshus
2005 (september) overlevering av de siste boligene
2006 (august) byggetrinn 2 skole
2007 (mai) flytting høyspenningsledning under jorden
2008 (august) ferdigstilling idrettssenteret
2009 (oktober) bydelen per i dag

Bildene under er hentet fra Ewald Reinthalers presentasjon.

Fra presentasjonen til Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike

Fra presentasjonen til Ewald Reinthaler, Linz kommune, Østerrike