Presentasjon av Interkommunal arealplan (IKAP) for Trondheimsregionen

Hvilke strategiske valg som er tatt, om arbeidsmetoden og rammer som ligger til grunn

 

Kort oppsummering fra innlegget til Oddgeir Myklebust, prosjektleder


Prosessen med interkommunal arealplan (IKAP) ble startet opp etter at fylkesmannen hadde etterspurt en regional arealplan for blant annet å samordne plasseringen av næringsområder, og i 2010 ble den vedtatt i alle de ti kommunene i Trondheimsregionen.

Regionen har et overordnet mål om å redusere CO2-utslipp knyttet til transport med 20 prosent fram mot 2018, og den viktigste hensikten med IKAP er derfor å tilrettelegge for kortere reiser. Deretter kommer bærekraftig og konkurransedyktig arealplanlegging, samordnet regional avklaring av store næringsarealer, felles boligpolitikk og å finne mulige plasseringer av en ny godsterminal.

Gjennom denne planen har kommunene gjensidig forpliktet seg til å følge retningslinjene for store regionale næringsareal, besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, kommunale næringsarealer og boligbygging.

Kommunene er nå i gang med prosesser for å innlemme IKAP i eget planverk.

IKAP bygger på et planprogram utarbeidet av samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og en melding om strategiske valg vedtatt av Trondheimsregionen. I tillegg er de to prosjektene ”strategisk næringsplan” og ”befolkningsprognose (på skolekretsnivå)” knyttet til IKAP’en.

 

Viktige strategiske grep er ABC-prinsipp i forhold til plassering av virksomheter, vektlegging av miljøhensyn og reduksjon i omdisponering av dyrket mark, transportanalyser som grunnlag for lokalisering av større næringsareal, regional dimensjonering og prioritering ved utvelging av store næringsområder.

I analysene er korridorer for transportårer og kollektivtrafikk vektlagt, verdiene landbruk og natur og strategisk lokalisering av godsterminal og havn. IKAP prioriterer store generelle næringsarealer i regionen, og noen av disse har omfang og beliggenhet som gjør dem aktuelle som godsterminal eller havn.

Når plasseringen av disse er avklart må IKAP videreføres med klargjøring av ytterligere store næringsareal i henhold til behov.

Det fantes 12 000 daa ferdig utredede næringsarealer i regionen, men prognosene sa at det ville være bruk for 2 000 daa av disse i overskuelig framtid. Dermed ble det gjennomført en rangering av disse områdene etter konfliktnivå, attraktivitet og kostnad. Resultatet ble at det vil bli satset på store regionale næringsareal, og at det for å dempe arealbehovet skal legges vekt på høy utnyttingsgrad og fortetting av eksisterende store næringsarealer i regionen.

 


Å finne strategiske grep for boligbygging var vanskeligere enn for næringsareal, og her ble det besluttet av fordelingen mellom kommunene skulle være som de siste 10 årene. Her er det også lagt ut rikelig med areal i omegnskommunene og det ble jobbet med å prioritere disse med hensyn på transportbehovet, dyrket mark og naturverdier og utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Kommunene skal selv prioritere områdene, og det er gitt rom for romslig vekst. Kommunene prøver likevel å legge ut mer enn det gis rom for i IKAP, men nå har i alle fall Fylkeskommunene et verktøy for å regulere dette.