Hvordan påvirkes privat forbruk av omgivelsene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Portal: Framtidens byer

Kort oppsummering fra innlegget til Stig Larssæther.

Kort oppsummering fra innlegget til Stig Larssæther.Hvordan påvirkes privat forbruk av omgivelsene, Stig Larssæther NTNU

 

Hvordan påvirkes privat forbruk av omgivelsene

Larssæther innledet med en praktisk øvelse, hvor markedssituasjonen for økologisk melk ble illustrert for deltakerne. Kort sagt får konvensjonelle produkter langt bedre markedsføring, enn økologiske, og dette påvirker folks valg vel så mye som hva våre eventuelle grunnholdninger er.

Markedsutviklingen til økologisk melk i perioden 2000 – 2005 ble videre brukt som case.
Både myndighetene og Tine/Fellesmeieriet var skeptiske til økologiske produkter; blant annet antok man at det kun var radikalere i Oslo som var opptatt av økologiske produkter. Økologisk melk var på denne tiden ikke homogeniset, og ble markedsført under eget merke (Dalsgården).

I 2000 tok Tine over for Dalsgården og kartongene ble laget for å ligne vanlig lettmelk. Salgstallene var fortsatt svake, og Tines umiddelbare forklaring på dette, var at kundene ikke var interesserte i økomelk.

Larssæther viser imidlertid til hvordan plassering og antallet “faceings” (kartonger som står vendt mot kunden i butikkhylla) , har alt å si for etterspørsel. Forsøk har vist at ved å gi Økologisk lettmelk like stor plass i hyllene som konvensjonell melk, blir etterspørselen mer enn 10-doblet.

I Sverige og  Danmark er salget av økologiske produkter høyere. Hva er forskjellen mellom de to landene og Norge? Arla har samarbeidet om produktplassering med butikkene. Der har man brukt økologisk til å totalt sett selge mer melk.

Det ble også kommentert at dette ikke bare handler om å gi holdninger. Vi må sammen diskutere hvilke virkemidler de største byene har i denne sammenhengen. Det er mange mennesker som ikke lever opp til sitt fulle miljøvennlige potensiale fordi det er sterke krefter mot å leve miljøvennlig.

Når det gjelder økologisk melk og mat, ble det i diskusjonen satt fokus på at innkjøpsreglementet ikke er til hinder for at byene selv kan kjøpe økologiske varer, og dette er et konkret tiltak byene kan gjøre for å fremme etterspørsel etter økologisk mat. 

Det at eksemplet viser hvordan handling ikke nødvendigvis følger holdning, men heller andre prinsipper (eksponering, hvor enkelt det er å få tak i varen, at den ikke er kategorisert som “sær” (f.eks hvis den plasseres i hylla med sjokolademeldk, laktoseredusert melk og geitemelk i butikken) ), gir oss innfallsvinkler også til hvordan vi skal gripe an andre miljøspørsmål. Vi må ikke bare jobbe ift holdninger, men gjøre det enkelt og normalt å velge det miljømessig beste alternativet.

Avslutningsvis kom det spørsmål om den dårlige pressen som har vært på økologisk melk og om dette har spilt inn i salget. Trolig var det bare et spesielt tilfelle den gangen det ble rapportert at det var lav prosent økologisk melk i det som ble solgt som økologisk melk.