Klimakommunikasjon

Oppsummering i form av et intervju med Robert Svendsen, Arendal kommune - ført i pennen av Erik Høines, fagkoordinator Forbruk og avfall.

 

Klimakommunikasjon

-Når du selger en pølse, så selger du “aroma, smak, samhold, følelse, lyden av pølse som spraker på grillen” Du selger ikke “død gris”!

Dette var blant budskapene i presentasjon om klimakommunikasjon av Robert Svendsen på seminar i Trondheim 6. april. Tenkemåten bør overføres til hvordan vi kommuniserer klimaproblemer og løsninger.

Svendsen, som til daglig jobber som miljørådgiver i Arendal kommune, la stor vekt på at klimakommunikasjon bør ta hensyn til hvem man snakker til – ulike mottakere vil respondere ulikt på ulike typer budskap.

Hvem man er som avsender har ofte mye å si for hvordan man kommuniserer, og dette bør vi være klar over for å kunne tilpasse budskapet til de som skal motta det – heller enn at det skal reflektere avsenderens ståsted.

Eksempler Svendsen trakk fram som stereotypier:

  • Forskeren: Gjerne for tekniske og kompliserte budskap
  • Miljøverneren: Gjerne krisemaksimering som kan lede til håpløshet
  • Businessmannen: Gjerne noe overdrevent optimistisk ift teknologi, inntjeningsmuligheter i en grønn økonomi
  • “Obama-metoden”: Preges av at man legger vekt på det personlige i budskapet, og vekt på hvordan DU skal få et bedre liv. Ikke nevne klima i det hele tatt, men fokusere på positive sideeffekter med ulike tiltak (Gode sykkelveier er godt for helsa di, framkommelighet i byen – det er ikke et tiltak for å redde verden fra en klimakatastrofe)

Svendsen mener den siste av disse er den metoden med størst potensiale, og nevner Framtidens Byers hjemmeside og kommunikasjon som eksempel på dette.

 

Handlingsrom viktig motivasjonsfaktor

Ellers er viktig stikkord for god kommunikasjon, å lage handlingsrom for mottakeren. Det er ikke nyttig å presentere uoverkommelige problemstillinger og skape frykt som mottakeren ikke føler hun kan gjøre noe med. Det skaper avmakt. Ved heller å fokusere på å øke handlingsrommet, kan man bedre motivere til handling.

I Arendal har man gjennomført prosjektet “KlimaAvis”, som er er klimainformasjon utgitt helt og holdent av ungdomsskoleelever. De har gitt ut både papiravis, og distribuerer innhold elektronisk på nettet og sosiale media. Dette er budskap som definerer grupper av avsendere og mottakere tydelig, og som ansees som svært vellykket.

Til slutt informerte Svendsen om et prosjekt for bedre klimakommunikasjon i kommunene, som kalles KLIKK, og som gjennomføres i samarbeid med KLIF. Dette kan bli en interessant arena for dette arbeidet framover.