Hvordan skape godt bymiljø der mange fag og interesser balanseres?

Slussen i Stockholm v/ Monica Granberg fra Miljöbyrån i Stockholm AB.

Slussen i Stockholm v/ Monica Granberg fra Miljöbyrån i Stockholm AB.

Kort oppsummering av foredraget.

 
-Slussen er et av de heteste emnene i Sverige for tiden og det er mange interessekonflikter, sier Monica Granberg, Structor i Miljöbyrån.

-Slussen er en historisk plass. Den var tidlig en omlastningsplass for skipsfarten og mange vil hevde at det var her Stockholm ble født. Historikere og kulturmiljøet er således veldig interessert i området.

Innsjøen Mälaren møter havet her og oversvømmelsesrisikoen er således stor.  -Dette er en stor utfordring for Slussen. På 1600-tallet bygde man her den første slusen for å transportere båter fra havet til Mälaren.

Hvilket kulturmiljø skal man bevare?
Dagens Slussen er i all hovedsak tilegnet biltrafikk, og mange vil bevare den funksjonalistiske stilen. Trafikkarusellen er imidlertid dårlig holdt og underdimensjonert for dagens trafikkbehov.

Oversvømmelsene av Mälaren er som Granberg sier et stort problem og kan føre til store materielle skader og forurensning av havet. Når Slussen bygges om kan man øke muligheten og kapasiteten for å tappe havnebassenget.

-Trafikk, vann og byliv blir radikalt endret i den nye Slussen. Det skal bygges ett nytt ”Vattentorg” med stor bevegelighetsfrihet for fotgjengere og et parkanlegg.

Hvordan skal Mälaren reguleres?

40 ulike kommuner grenser til innsjøen, men Stockholm har ansvaret for reguleringen av vannstanden.

–Nya Slussen får 5 ganger større avtappingskapasitet. Svenske SMHI er ekspertinstans for hvordan Mälaren skal reguleres, og de mener at den nye løsningen gir et godt sikkerhetsnivå. Dagens plan tar hensyn til både jordbrukskulturen, vannkvaliteten, sjøfart og strandnære naturmiljøer, sier Granberg.

-Samtidig er avstanden mellom havet Mälaren bare 60-70 cm, og SMHI regner med en vannstigning på 1 m innen de neste 100 årene. Så hvis havet stiger i fremtiden blir det vanskelig å tappe vann fra innsjøen og ut i havet. Så dette er et klimascenario vi prøver å planlegge for. Vi har bla sett på sluseanlegg i Holland for å lære om denne problematikken.

-Nya Slussen skal dimensjoneres for en teknisk livslengde på 100 år, og det er meget viktig at den også kan fungere sammen med de topografiske forutsetningene som ligger til grunn.

Vi jobber ut i fra ulike parametere:

  • Tilpasse deler av anleggene til dagens bydel,
  • tilrettelegge for senere forbedring og utbedring, og
  • i enkelte tilfeller forandre det totalt – slik som endret seilehøyde under broene

Ikke konfliktfri prosess

Granberg understreker avslutningsvis hvor lang og vanskelig et slik prosjekt som Nya Slussen er: -Anlegget er beregnet å være i drift innen 2020, så det er lange politiske, tekniske og sosiale prosesser det er snakk om – og det er absolutt ikke en konfliktfri prosess.