Verksted 4 - Klimatilpasning

Program for veksted 4: Klimatilpasning

Dag 1  - Hva slags samarbeid har byene og næringslivet om klimatilpasning? Hva slags type samarbeid er aktuelle? Hvordan får vi det til?

 

Dag 2 - Hvilke klimatilpasningstiltak fremmer et godt bymiljø? Hvordan håndtere havnivåstigning, mer nedbør, mer intense regnskyll, varmere klima sett i sammenheng med universell utforming, bygningsmiljø/arkitektur og bymiljøet som helhet?

Foredragene er lagt ut som pdf-filer, samt en kort oppsummering fra hver presentasjon.
 

Tirsdag 18. oktober

Hva slags samarbeid har byene og næringslivet om klimatilpasning? Hva slags type samarbeid er aktuelle? Hvordan får vi det til?

Møteleder: Eva-Britt Isager, Bergen kommune

1400

Samarbeid med næringslivet

  • Det blir enda våtere i Bergen. Erfaringer og eksempler på nettverksbygging og implementering v/ Per Vikse, Bergen kommuneVikse pekte på at Bergen er Europas mest nedbørrike by og ligger i en av de regionene i Norge som vil bli hardest rammet av havnivåstigning. Han sa at et viktig grunnlag for at regionen skal kunne håndtere dette i framtidige planer, er gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjekter med interkommunalt perspektiv og gjennomføring. I innlegget sitt viste Per eksempler på ulike samarbeidsfora og prosjekter som Bergen deltar i. Bergen kan vise til positive resultater fra denne type samarbeid.
  • Forsikring; Hvordan kan vi samarbeide? v/ Tom Anders Stenbro, Tryg forsikringStenbro viste til at skadeomfanget i Norden har økt på grunn av mer nedbør og flom. Bare på Østlandet i juni 2011 kostet skadene 200 millioner kroner. I innlegget sitt pekte han på at forsikringsbransjen har mye å bidra med i arbeidet med klimatilpasning (risikohåndteringskompetanse, forsikrings- og skadedata). Blant annet ønsker FNO  å starte et pilotprosjekt som går ut på å finne ut om de skadedataene som forsikringsbransjen sitter på kan være nyttige for kommuner. Han viste også til erfaringer fra samarbeid med Bergen og Kristiansand kommuner.

 

 

 

 

 

1530

Innledning til befaring på Bergen brygge
Klimatilpasset Mathall og ny infrastruktur v/Siv Stavseng og Magnar Sekse. Vi spør hvordan håndteres dagens og framtidens klimaendringer både for å ta vare på eksisterende bebyggelse og i videre utvikling av området. Hva slags samarbeid er etablert med næringslivet?

  • Siv Stavseng fortalte om arbeidet med den nye klimaskjermete markedsplass, Mathallen på Bryggen.
    Mathallen bygges i strandkanten der det er vanskelige grunnforhold og fredet byggegrunn. På forhåndskonferansen  som ble holdt i forbindelse med rammesøknaden, ble det stilt krav om ROS analyse. Hensikten med analysen var blant annet  å skaffe et beslutningsgrunnlag for å vurdere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. Et viktig mål var å redusere faren for inntrengning av sjøvann og de konsekvenser det kan gi. Siv Stavseng fortalte om de kravene som nå stilles blant annet til  byggeteknikk, VVS og elektro i dette byggeprosjektet.
  • Magnar Sekse kunne fortelle at Bryggen  kommer til å bli oversvømt flere ganger i året i framtiden på grunn av havnivåstigning. I innlegget sitt pekte han på om de mulighetene og løsningene som kommunen ser for seg for å unngå dette. Han fortalte også om mange av de tiltakene som VA etaten  allerede har gjennomført for å redusere problemene med oversvømmelser på Bryggen.

 

 

 

 

 

 

 

1600 Befaring – Bergen brygge

 

1730 Slutt
 

Onsdag 19. oktober

Møteleder: Unn Ellefsen, Miljøverndepartementet

Hvilke klimatilpasningstiltak fremmer et godt bymiljø? Hvordan håndtere havnivåstigning, mer nedbør, mer intense regnskyll, varmere klima sett i sammenheng med universell utforming, bygningsmiljø/arkitektur og bymiljøet som helhet?

0950

Grønne løsninger ved håndtering av overvann i byområder med spesiell vekt på regnbed på Risvollan, v/ Arvid Ekle
Vi fortetter og reduserer grønne overflater og øker tett flater tilsvarende, sa Arvid Ekle i sitt innlegg. Dette øker presset på allerede ”overfylte” avløpsrør. Han pekte på fordelene med grønne løsninger og viste til gode erfaringer fra utlandet. Regnbed-prosjektet på Risvollan i Trondheim er et eksempel fra Norge. Vi trenger mer erfaring med slike løsninger i Norge og Framtidens byer er stedet for å teste det ut, mener Ekle.

Presentasjon (pdf - 8Mb)

1030 - 1145

Hvordan gjør vi det i Framtidens byer?

Eksempler på tiltak som vil bedre bymiljøet

  • 1030:

Blågrønne strukturer i Oslo kommune, v/ David Brasfield
Hvordan skal vi få flere grønne tak i Norge?, spurte Brasfield, og fortsatte å snakke om hvor viktig det er at byene etablerer flere grønne områder og grønne tak. Byene bør være  pådrivere for å få opp bruken av grønne tak i Norge. Han etterlyste en strategi på området og viste til erfaringer fra utlandet som  Norge kan dra nytte av i sitt arbeide.

Presentasjon (pdf - 5Mb)
  • 1045:

Porsgrunn Porselen, fra industri- til byområde, v/ Einar Barosen
Han viste eksempel  hvordan kommunen har tatt hensyn til havnivåstigning og klimatilpasning i arbeidet med ny reguleringsplan for Porsgrunn Porselen. Hensynssoner er avsatt på plankartet og det er knyttet bestemmelser om flomsikring til planen. 

Presentasjon (pdf - 3Mb)
  • 1100:

Vann i by, planer for gågata i Sarpsborg, v/ Simonett Halvorsen-Lange
Halvorsen-Lange fortalte om planene for opprustning av gågata i Sarpsborg by. Arbeidet fokuserer blant annet på etablering av grønne lunger og vann som element, alt for å fremme et bedre bymiljø.

Presentasjon (pdf - 17Mb)
  • 1115:
Pilotprosjektene Framtidsbygg, v/ Gry Backe

 

1145 LUNSJ

1230 - 1330

Korte rapporter fra arbeidet med overvannsløsninger i byene

 

  • 1230:

Enkel metode for områdeklassifisering av arealer i forhold til sårbarhet for overvann v/ Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad kommune
Skallebakke presenterte en enkel metode for å få oversikt over områder som er sårbare for oversvømmelse ved store nedbørmengder. Han fortalte også om strategier for lokal håndtering av overvann, bruk av nedbørdata og om ulike tiltak som er i gang for å redusere fare for oversvømmelse.

Presentasjon (pdf - 4Mb)
  • 1245:

Retningslinjer for overvannshåndtering. Hvordan kan disse bidra til et bedre bymiljø? Hva må til av samarbeid internt,
v/ Magnar Sekse, Bergen kommune

Presentasjon (pdf - 8Mb)
  • 1300:
Mulig endring i gebyrregelverket, vannansamlingsmodulen i KlimaGIS, v/ Hugo Kind Stavanger kommune
Kind presenterte Stavanger kommunes planer for en ny forskrift  for å splitte avløpsgebyr slik at de abonnentene som ikke slipper overvannet på kommunens nett får reduserte gebyrer. Dette er gjort i utlandet, men krever sannsynligvis en forskriftsendring i her i landet. Framtidens byer bør være en pådriver for at det gjennomføres  forskriftsendringer som fremmer bruken av ulike overvannsløsninger. 
Presentasjon (pdf - 1Mb)
  • 1315:
Videre arbeid i nettverket.
1400 Avslutning i plenum
1500 Slutt