Fylkesmannens og fylkeskommunens roller og oppgaver i Framtidens byer

Framtidens byer - samling i Trondheim 4. april 2011


Sted: Rådhuset, Munkegata 1, Bystyresalen, 7004 Trondheim

Til stede: Representanter fra fylkeskommuner, fylkesmenn, byer, departementer samt fagkoordinatorene, til sammen 42 personer.

 

Program 

Framtidens byer og det regionale nivå v/Øyvind Aarvig, Miljøverndepartementet

Aarvig innledet om Framtidens byers mål, temaer og avtaler, og tok deretter utgangspunkt i miljø- og utviklingsminister Erik Solheims brev til fylkeskommunene februar 2008 og embetsbrevet til fylkesmennene. I en DSB/SFT-veileder fra juni 2009 er regionalt nivås samarbeidsbehov, pådriver-, veilednings- og samordningsansvar nærmere beskrevet. Framtidens byer og det regionale nivå (pdf - 346Kb)

 

Fylkesmannens rolle i planarbeid v/Randi Storeng, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Trondheim kommune ble innledningsvis berømmet for godt arbeid. Storeng orienterte om "Rett virksomhet på rett sted" (fylkesdelplan), IKAP - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og Kollektivbuen, og om innsigelser som fylkesmannen har begrunnet bl.a. med Trondheims deltakelse i Framtidens byer. Fylkesmannens rolle i planarbeid (pdf - 3Mb) 

 

Fylkeskommunen som regional utvikler v/Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune

Miljø- og utviklingsministerens brev av februar 08 til fylkeskommunene oppfattes som en "pliktøvelse". Den statlige retningslinjen om klima- og energiplanlegging er generell og sier lite om fylkeskommunen som regional utvikler. Arbeidet i Akershus er utfordrende fordi nær alle 22 Akershus-kommuner planlegger for vekst i sine sentra, og bare 15 kommuner har klima- og energiplaner. Fylkeskommunen bør være kunnskapsbank og tilrettelegger, bygge kompetanse og avlaste. Fylkeskommune venter på initiativ fra Oslo og Bærum når det gjelder arbeidet i Framtidens byer. Det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus har relativt liten progresjon og lukket prosess. Fylkeskommunen som regional utvikler (pdf - 294Kb)

 

Klimatilpasning - fylkesmannens rolle v/Per Elvestad, Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Troms har organisert areal, klima og samfunnssikkerhet i én avdeling og ser klimagassutslipp og klimatilpasning under ett. De vil samarbeide med Tromsø kommune om å visualisere Tromsø 2100. Klimatilpasning skal integreres i den regionale og kommunale planleggingen. Fylkesmannen har en veiledningsrolle her, og skal påse at hensynet til klimaendringer er vurdert og fulgt opp i kommunale planer. Klimatilpasning - fylkesmannens rolle (pdf - 919Kb)

 

Klimatilpasning i regional planlegging v/Magnar Bjerga, Hordaland fylkeskommune

Hordaland har utarbeidet klimaplan med delmål om at nye byggverk f.o.m. 2013 bare skal etableres i områder uten kjent risiko for negative effekter av klimaendringer. Det er etablert Klimanettverk Hordaland med alle 33 kommuner, og Klimaråd Hordaland (politisk råd). Fylkeskommunene har utredet mulig regional planbestemmelse for bygging nær havnivå, men den er lagt i bero i påvente av hva statlig politikk bringer. I Framtidens byer kan fylkene i første rekke bidra med kunnskapsinnhenting og -formidling, og veiledning og myndighetsutøvelse. Klimatilpasning i regional planlegging (pdf - 2Mb) 

 

Diskusjon om planarbeid og regional utvikling

Areal- og transportpolitikk, regionale planer, tidlig involvering, næringsutvikling, klimatilpasning. Hva er byenes forventninger? Hvem ivaretar det gode bymiljøet?


Synspunkter som ble fremført i debatten

  • NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring omhandler ikke fylkeskommunen som regional utvikler. Hvorfor ikke styrke fylkeskommunens veilederrolle?
  • Bystrategiarbeidet i Grenland er et godt eksempel på samarbeid. Best at fylkeskommunen kan ta grepet og bidra med midler inn i bypakka. Det vil være en drakamp mellom byene, da har fylkeskommunen en viktig rolle for å se helheten og fruktbar fordeling. Vanskeligere for byene å gjøre de politiske valgene.
  • ”Klimaråd under veis” og "Klimabuss" i Sør-Trøndelag er gode eksempler, med tilbud om foredrag/kunnskap til barnehager og skoler om klima.
  • Viktig å få på plass klimaplaner og fordele midler ut til kommunene. Søke ”skjønnsmidler” til tiltak for å komme fra ord til handling.
  • Det regionale nivå bør ha ansvar for kunnskapsgrunnlaget.
  • Samarbeidet i Vestregionen (Bærum, Drammen og omliggende kommuner) ble trukket fram. Politisk er ikke fylkeskommunen den kommunen ønsker å samarbeide med. Det er viktig å få på plass statlige virkemidler. Byene har kapasitetsbegrensninger og ønsker å bruke eksisterende samarbeidsfora framfor å etablere nye.
  • Fylkesmannens rolle innen energi i bygg ble etterlyst.
  • Manglende felles overbygning ble nevnt, og at fylkeskommunen ikke er formell deltaker i Framtidens byer.
  • Avstanden mellom ammunisjon og virkemidler ble påpekt. Hvilke muligheter har det regionale nivå i Framtidens byer til å arbeide over grensene? Se mulighetsrommet.
  • Framtidens byer bør ta initiativ overfor det regionale nivå.

 

Miljøsertifisering, fylkeskommunen som pådriver v/Per Svae, Hordaland fylkeskommune

Svae orienterte om Hordaland fylkeskommunes arbeid med miljøsertifisering, som er en positiv, konkret og lite politisk kontroversiell oppgave. Sertifiseringsordning er Miljøfyrtårn og Grønt Flagg for de skolene som ikke er HMS-godkjente. Fase 1 med varighet 3 år er å feie for egen dør. Det omfatter 4 300 ansatte. Det tok bare tre uker å få inn alle miljøstyringstall med over 3 000 variable. I fase 2 skal fylkeskommunen være pådriver overfor både kommunene og næringslivet. Først alle 33 kommuner med 41 000 ansatte, med økt innsats fra høsten 2011. Haukeland sykehus er i gang med miljøsertifisering. Fylkeskommunen er pådriver overfor næringslivsorganisasjonene, bla gjennom krav til at bedrift er sertifisert eller at varer er miljømerket. Fylkeskommunen vil "kaste den første stein", som skal gi ringer i vannet. Miljøsertifisering, fylkeskommunen som pådriver (pdf - 908Kb) 

 

Offentlige anskaffelser, knutepunkt Rogaland og innkjøpssamarbeid v/Christin Vik Eliassen, Rogaland fylkeskommune

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 milliarder årlig. Rogaland fylkeskommune er utpekt som knutepunkt, som skal være en faglig støttetjeneste i fylket for å ivareta miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser som et tre-årig prosjekt for regional kompetansebygging. Innkjøpssamarbeidet i Rogaland omfatter fem forskjellige kommuner, med 73 avtaler til en verdi av 252 mill kr. Fylkeskommunen er med på 10 av dem. Når flere kommuner går sammen om en felles avtale, kan det favorisere de store leverandørene, noe som kan føre til monopolisering. Kan være byråkratisk med store evalueringsgrupper, en innkjøper og en fagperson fra hver kommune. Fordelene er imidlertid at man oppnår bedre priser, arbeidsfordelingen frigjør tid, og man får erfarings- og kompetanseoverføring mellom innkjøperne. Offentlige anskaffelser, knutepunkt Rogaland og innkjøpssamarbeid (pdf - 547Kb) 


 

Avsluttende diskusjon og oppsummering


Synspunkter som ble fremført i debatten

  • Samordnet varedistribusjon bør etterstrebes.
  • Ved offentlige anskaffelser bør det legges inn kriterier for kortreist varelevering for å unngå for lang kjøring. Det må ikke favorisere de store leverandørene.
  • Framtidens byer bør tildele fylkeskommunen en offisiell rolle som formidler til kommunene som står utenfor programmet. Lettere for fylkeskommunen å gjøre oppgaver når en har statlig bestilling å vise til.
  • Det bør lages en type avtale med Framtidens byer som gir en impuls til fylkeskommunen.
  • Fylkesmennene må få denne type oppfølging inn i embetsoppdraget. MD må hele tiden vurdere om noe skal tas ut av oppdraget når nytt kommer inn.

 

Miljøverndepartementet vil utarbeide referat fra samlingen, reflektere over synspunktene og komme med innspill om hvordan samarbeidet mellom stat, kommune og det regionale nivå bør følges opp i Framtidens byer.