Nettverk for areal og transport

Oppsummering av innlegg 16.-17. mars 2010 - areal og transport

Oppsummering av innlegg 16.-17. mars 2010 - areal og transport

”Transport i Klimakur 2020 - tøffe tiltak må til” v/Oskar Kleven, Vegdirektoratet

Det er forventet sterk vekst i befolkning og privatinntekt og dette gir kraftig transportvekst fram mot 2020. Satsing på Inter-City togtilbudet vil gi større samfunnsøkonomisk og miljømessige effekter enn høyhastighetsbane. En dobling av drivstoffprisen gir 18 % mindre biltrafikk. Høyere parkeringsavgift er også et effektivt tiltak. Positive virkemidler gir liten effekt – det må også bilrestriktive tiltak til for å få effekt. Tiltakene gir omfordeling av trafikk mellom transportmidlene – men har liten effekt på det totale transportarbeidet. www.klimakur2020.no

”Konseptvalgutredninger i by – fra ide til prosjekt” v/Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen Region sør

Byområder er kompliserte og tiltak blir fort dyre. KVU er en statlig utredning for prosjekter >500 mill for å vurdere om prosjektet er verdt å gjennomføre for samfunnet. Det sentrale er hva som skal oppnås for samfunnet ved prinsipielt ulike konsepter for areal- og transportutviklingen. Metodikken er under utvikling. Et nært samarbeid mellom administrasjon og politikk er lærerikt. Dagens transportmodeller er lite egnet i by. Å gå fra prosjekt til konsept innebærer å gå fra lav til høy usikkerhet – og det er en stor utfordring!” sier Ridderstrøm. Et innovativt trekk i prosessen er bruk av sosiale medier. Planprosessene tar tid! www.vegvesen.no/fag og velg: Planlegging/Planfasen/KVU

”Tilrettelegging for gående og syklende – utvikling av en menneskelig by” v/Helle Søholt, Gehl Architects

”Byens rom muliggjør livsutførelse og må være inviterende! Når vi planlegger for gående og syklende så planlegger vi for bylivet og muliggjør en gå- og sykkelkultur”, sier Søholt. Sykling er ikke bare mosjon og miljøvennlig transport men skaper også en menneskelig by med høy livskvalitet. Integrasjon med kollektivtrafikk er avgjørende for den totale reisekjeden. Alle vil gjerne ha levende og trygge nye byområder – men vi planlegger ikke for gående og syklende. Tre prinsipper: nærhet/finmaskethet, mangfoldighet og menneskelig skala. Vi må se på byrom som en begrenset ressurs og utvikle kompakte bykjerner. Trafikken må avvikles på en vennlig måte. Nye rammer kan gi ny bykultur – gjør forsøk! ”Framtidens byer bør opprette en bylivsenhet! ”sier Søholt.

”Bruk av kollektivfelt – også av snikkjørere” v/Yngve Frøyen, Asplan Viak

Hva skjer egentlig i kollektivfeltene – og hva slags kapasitet har de? ”Det er ganske mange som faller for fristelsen til å snikkjøre i kollektivfeltene”, sier Frøyen. I kryssene blir bussene ofte hindret av svingene personbiler. En del steder blir bussen i mindretall i kollektivfeltet på grunn av mange drosjer og snikkjøring med personbil. I tillegg kommer elbilene. Prognosene for økningen av elbiler vil kunne gi store utfordringer i rushtid i storbyene. Elbil er et bra miljøtiltak men ikke hvis dette fører til økt transportarbeid, reduserer kapasiteten til kollektivtransporten og erstatter gang- og sykkelturer. Ønsker vi flere kollektivpassasjerer og syklister over på elbil? spør Frøyen. Det er ikke sikkert at tilgang på kollektivfelt er nødvendig for å fortsette elektrifisering av bilparken.

”Beslutninger om handelsetableringer – virkning på sentrum” v/Aud Tennøy, Transportøkonomisk institutt

Beslutninger om handelsetableringer har stor betydning for byutviklingen – den kan styrke eller svekke sentrum. Både overordnede planer og befolkning sier at man ønsker å styrke bysentrum men mange nye handelsetableringer skjer utenfor. Besøksintensiv handel bør lokaliseres slik at bilavhengigheten reduseres – i gang og sykkelavstand fra boligområdene og nær gode kollektivknutepunkter. Bilbasert lokalisering gir økt biltrafikk. Handelsanalyser gjøres svært forskjelling og er ofte vanskelig å forstå og diskutere. Det er åpenbart behov for bedre og åpnere beslutningsgrunnlag og sterkere styring av handelsetableringer. www.toi.no

 ”Belønningsordningen 2010 - for bedre kollektivtransport” v/Jan Erik Lindjord, Samferdselsdepartementet

Belønningsordningen startet i 2004. Fireårige avtaler er inngått for Trondheim, Kristiansand og Buskerudbyen gjennom belønningsordningen for 2009. I 2010 er det mottatt 6 søknader, hvorav 5 søker om fireårig avtale. I 2010 er det totalt søkt om 357,7 mill. Årets budsjett er på 125 mill mens det i 2009 ble delt ut 167 mill. Utfordringen er hvordan fordelingen mellom 1-årige og 4-årige avtaler bør bli i 2010. Trafikkutviklingen i de 6 søkerbyene viser at biltrafikken stort sett er økende mens utviklingen for kollektivtrafikk varierer. Det er behov for bedre statistikk på nøkkelparametre og byene oppfordres til å ta initiativ til dette. Biltrafikkreduserende tiltak blir den viktigste delen i vurderingen av søknadene. En av kommunene stilte seg spørrende til om gulrøttene er store nok i forhold til pisken som må brukes? Inngåtte avtaler finnes på: www.regjeringen.no > kollektivtrafikk > belønningsordningen.

”Transnovas nye program – redusert transportomfang og mer miljøvennlig transport” v/Eva Solvi, Transnova

Transnova skal bidra til at ny, miljøvennlig teknologi og praksis for miljøvennlig transport tas i bruk på en kostnadseffektiv måte. Foreløpig et 3-årig prosjekt i regi av Statens vegvesen med 50 mill pr år og 50 mill ekstra til ladestasjoner for elbil. Det skal gis støtte til gode prosjekter innen 3 områder: alternativt drivstoff (søknadsfrist 26. mai 2010), overgang til mer miljøvennlig transportformer, reduksjon av transportomfang. De to sistnevnte har søknadsfrist 23. juni 2010 og vil fokusere på: overgang fra bil til kollektive transportmidler, økt gang og sykkeltrafikk, overgang fra veg til bane og sjø, kortere og færre turer, effektivisering og bedre utnytteles av transportinfrastrukturen. Framtidens byer inviteres til å gi innspill på hva som bør prioriteres nå. ”Dette er midt i blinken for Framtidens byer” sa møteleder Tor Medalen. www.transnova.no