Storsamling 2010

Oslo 16. og 17. mars 2010

Framtidens Byer var samlet til årets storsamling på Oslo Plaza 16. og 17. mars 2010. Med 270 påmeldte var det den største hittil. Mange av byene stilte for første gang også med politikere.

 

Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet, åpnet samling med en presentasjon av "Klimakur 2020", den nye fag-utredningen fra fem fag-etater om hva hvilke klimapolitiske virkemidler Norge har i verktøykasse for å nå lavkarbon-målene i 2020 og 2030.

– I forhold til å nå målene i 2040 er kommunene og byene helt avgjørende, sa Sørensen, og pekte særlig på på areal-og transport planleggingen.

– Når en motorvei eller et boligområde først er bygget, blir de liggende som et monument over de politiske vedtakene i femti eller hundre år. Derfor er det så viktig å tanke lavutslipp i infrastruktur-og byplanleggingen nå, sa hun.

Se Heidi Sørensens foredrag 

Vinn-vinn

Bjørg Tysdal Moe, varaordfører Stavanger kommune og nestleder i Kommunenes Sentralforbund snakket om arbeidet som alt er i gang i byene. Hun viste blant annet til Stavanger, som har fått dobbeltspor på jernbanen og som planlegger sykkelstamvei til Sandnes, bybane til Sola flyplass, og bedre busstilbud i alle viktige transportkorridorer. Hun gjenga også eksempler på fremgang både i Oslo, Kristiansand og Trondheim.

– Klima-tiltakene er vinn-vinn for oss; vi både forbedrer byene og økonomien, sa hun, og roste samarbeidet med staten på miljø-området.

Moe etterlyste mer samarbeid, både innad i og mellom stat og kommune.

– Vi i kommunesektoren ønsker en samordnet stat, der det ene departementet vet hva det andre gjør, sa hun og la til at samme gjelder kommunene.

Tysdal Moes foredrag finner du her

Lønnsomme løsninger

Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand ASA, sa at miljø var en vinn-vinn-sak for næringslivet. Kreutzer takket for den erfaringsutvekslingen mellom stat, kommune og næringsliv som Fremtidens Byer representerer.

– Å bygge lav-utslippsløsninger og drive grønn byplanlegging er ikke bare er "do-good" og "be kind", sa konsernsjefen. – Det vil også legge til rette for konkurransedyktig næringsliv og vil være helt nødvendig for å løse byenes problemstillinger i fremtiden.

Han påpekte at det skal bygges mer på jorden de neste 40 årene enn det har blitt bygget hittil i verdenshistorien.

– Derfor er måten vi nå bygger på så avgjørende, sa Kretuzer, og pekte på en del monumentale problemstillinger som vil trenge gode løsninger, for eksempel på hva man skal gjøre med underskuddet på vann for 40% av verdens befolkning i 2050. I depressive stunder kan problemene bli overveldende. Men gjelder å finne de gode løsningene på problemene, sa Kreutzer, og påpekte at løsningene blir lønnsomme å finne.

–  Det anslåes at verden må bruke 22 trillioner dollar i å dekke vannbehov i byer frem mot 2030. Da sier det seg selv at de som har gode ideer til løsninger vil kunne tjene på å levere gode ideer.

Han viste også til hva bedriftene kan gjøre gjennom egen virksomhet og viste til Storebrands eksempel. Storebrand investerer sine 360 milliarder innenfor firmaet egne etiske retningslinjer, Storebrand flytter inn i nytt hovedkvarter med passiv kjøling, ventilasjonvifter, solskjerming og solpanel og Storebrand bruker sin markedsmakt til å be leverandører av varer om miljømerking.

Se Kreutzers foredrag

En god by å leve i 

Helle Søholt, arkitekt og leder av det danske arkitektfirmaet Gehl Architects fra København avsluttet fellesprogrammet med et foredrag om by-planlegging. Gehl er firmaet bak gågaten Strøget i København og Gehl re-designet nylig selve Manhattan med 280 kilometer sykkelvei.

– Alle byer har plankontorer for å telle boligmasse og trafikk, men ingen teller fotgjengere eller måler mengden by-kultur, sa Søholt. En "gehlsk" byløsning setter istedet by-kultur, mennesker, syklister og fotgjengere i sentrum av byplanleggingen.

– Planleggingen av fremtidens byer bør kretse rundt "mikro-faktorer" som hvor nære mennesker må være for å se hverandre og sykler, torg og små, sier hun. – Den må sørge for å skape rom der mennesker kommer ut i byen, og ikke forblir på kontorer og i boliger.

Søholt poengterte at myk-trafikant-orientering er lønnsomt, ikke bare samfunnsøkonomisk, men for de som investerer i boligene.

– Områder som ikke investeres nok i under byggingen til å lage en god by-kultur, har dårlig "urbanomics"; de blir fraflyttet og eiendomsverdien faller, sa Søholt. Arkitekten avsluttet med en oppfordring til de norske byene om å løpe om kapp til å bli den første by i verden med egen seksjon for byliv.

 

Tirsdag ettermiddag og onsdag formiddag arbeidet de ulike nettverkene i grupper:

Areal og transport

Energi i bygg

Forbruksmønster og avfall

Klimatilpasning

Kommunikasjon

 

Folk vil bo i grønne byer

Onsdag 17. mars la Benedicte Falch-Monsen fra TNS Gallup fram Framtidens byers helt ferske holdningsundersøkelse. Den viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker seg kommuner som jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig.

- Undersøkelsen viser at når kommunene først tar grep og gjennomfører miljø- og klimatiltak, får de støtte av innbyggerne, uttalte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om undersøkelsen.

Beboerne i Framtidens byer er også spurt om hvilke tiltak de mener kommunen bør prioritere. Aller viktigst synes innbyggerne det er å bygge ut kollektivtransporten, og gi plass til grønne lunger for lek og rekreasjon. Når det gjelder disse to tiltakene er også innbyggerne relativt misfornøyd med kommunenes innsats i dag.

Over nitti prosent mener kildesortering og retur av spesialavfall må prioriteres. Like mange er for bygging av flere turveier og fortau, og ønsker at kommunen skal prioritere et levende og attraktivt sentrum.

Et lite flertall er misfornøyde med sin kommune når de blir spurt hva de alt i alt synes om kommunenes arbeid med å tilrettelegge for at de skal kunne leve mer klimavennlig. De i alderen 30-44 år er minst fornøyde, mens de som er 60 + er mest fornøyde.

Se presentasjonen av undersøkelsen her