Nettverk for klimatilpasning

Oppsummering

Klimaendringene utfordrer arealbruken blant annet på grunn av stigende hav, økt skred - og flomfare og problemer med overvann i bebygde områder. Samtidig kan kommunene styre ny utbygging og sentral infrastruktur til områder som er mindre sårbare for klimaendringer.  Arealplanlegging etter plan og bygningsloven er et viktig virkemiddel for å tilpasse samfunnet til klimaendringer og til å utvikle større robusthet.

Guro Andersen (klimatilpasningssekretariatet, DSB) stilte spørsmål om dagens værhendelser kan bidra til å skape større forståelse for at vi må forberede oss for å unngå skader og ulykker som er forårsaket  av klimaendringer.  I flere av byene kan det vises til eksempler på hendelser som har skjedd de siste 10 årene og som skyldes klima. 

Andersen  pekte på at det allerede har skjedd endringer  i klimaet og redegjorde for hvilken retning klimaet vil ta utover i vårt århundre.  Det vil bli mer nedbør og perioder med kraftigere nedbør, temperaturen vil øke og havet vil stige (se rapporten” Klima i Norge 2100”, NOU-klimatilpassing  og  Havnivåstigningsrapporten, DSB).

Gry Backe (fagkoordinator) fokuserte på hvordan klimaendringer og konsekvenser kan synliggjøres i kommuneplanprosessen og oppfordret  byene  til å ta inn klimaendringer og tilpasning i alle deler av kommuneplanprosessen og i oppfølgingen av planene. 

Arbeidet med å ta hensyn til klimaendringer i kommuneplanleggingen er kommet kort, men flere er i gang.

Innleggene fra Hege Hornæs (Sarpsborg), Øystein Holvik (Kristiansand) og  Paal Kloster (Stavanger) pekte på hvilke klimautfordringer byene står overfor og hvordan det arbeides for å håndtere dette i kommuneplanleggingen. Utfordringer i arealplanleggingen er blant annet at store utviklingsområder og eksisterende bebyggelse  ligger langs elv og sjø og er flomutsatt, samt at mer nedbør  og stort innslag av tette flater gir utfordringer i forhold til urban flom.

Det ble vist eksempler på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart som viser naturfarer (skred, flomsoner, kvikkleire) og havnivåstigning og stormflo.  Det var flere spørsmål knyttet til hvordan klimaendringene kan håndteres i  planleggingen  og eksempler på ulike problemstillinger og avveininger som kommunene står overfor. Det ble vist eksempler på hvordan konkrete bestemmelser og retningslinjer knyttes til  kommuneplanens arealdel og hvordan  grønne og blå strukturer kan benyttes i klimatilpasningsarbeidet.

Haavard Stensvand (fylkesmannen i Sogn og fjordane) sa at værforhold alltid har vært en viktig premiss i planlegginga, og at endringar i klimaet bidrar til økt behov for grundig og systematisk planlegging. Usikkerhet er en grunnleggende premiss som må tas hensyn til i planleggingen. Man kan ikke planlegge seg bort fra all risiko, men gjennom planlegging kan man redusere skadene og være forberedt.  Arealforvaltning vil være en viktig faktor for kommunene i det framtidige klimaarbeidet.

Nils Ivar Larsen, DSB pekte på at samfunnssikkerhet og krav om ROS analyser i plan- og bygningsloven, begge er viktige virkemidler i arbeidet med klimatilpasning. Både  veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert 2010, DSB) og  kommunens beredskapsplikt etter  Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret er andre virkemidler.  Av den kommunale beredskapsplikten følger plikt til å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeide en beredskapsplan på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen. Analyse og plan skal ses i sammenheng med øvrig planlegging og planprosesser etter plan- og bygningsloven.

 

De viktigste oppfølgingspunktene etter verkstedet

Det ønskes:

1. råd fra statlige myndigheter når det gjelder havnivåstigning og overvannshåndtering.  Dette har vært tatt opp på samtlige samlinger i klimatilpasningsnettverket.

  • Klimatilpasningssekretariatet som sitter i DSB, arbeider med råd i forbindelse med havnivåstigning og vil ta et initiativ overfor departementene og NOU - klimatilpassingsutvalget.
  • Fagkoordinator spiller inn ønsket vedr. havnivåstigning og overvannshåndtering til NOU -klimatilpassingsutvalget.

2. bedre samarbeid mellom byene, fylkesmannen, fylkeskommunen med flere.

3. visualisering av hva klimaendringene kan bety og føre til.

  • KlimaGIS er et prosjekt som er i gang og som skal  bidra til dette. I tillegg oppfordres byene til å lage enkle temakart som viser konsekvenser av klimaendringer.

4. gode metoder for å arbeide med klimatilpasning.

Arealplanlegging etter plan og bygningsloven er et viktig virkemiddel for å tilpasse samfunnet til klimaendringer og til å utvikle større robusthet.

  • Byene  oppfordres til å fokusere på klimaendringer og tilpasning i alle deler av kommuneplanprosessen og i oppfølgingen av planene. 
  • Klimaendringer og planlegging som tema på nettverkssamlinger.

Metode for kartlegging av urban flom – forslag til nytt samarbeidsprosjekt. Trondheim ønsket partnere i et prosjekt om kartleggingsmetodikk for flomveier i by.

  • Trondheim oppfordres til å søke MD om midler til prosjektet.

 

Innlegg i Verksted 4 - Klimatilpasning

                                                  

Tirsdag 16. mars 2010

Hvordan tar Framtidens byer hensyn til klimaendringer i kommuneplanleggingen?

 14.15 - 14.45

Er kommunen tilpasset dagens og morgendagens klima? Hva slags konsekvenser kan klimaendringene føre til? Eksempler på værhendelser i byene de siste 5-10 årene
v/Guro Andersen, Nasjonalt klimatilpasningssekretariat, DSB  

Diskusjon

14.45- 15.00

Hvordan kan klimaendringer og konsekvenser synliggjøres i kommuneplanprosessen? En generell betraktning v/Gry Backe

15.00 - 15.45

Hvilke klimautfordringer står byene overfor og hvordan håndteres dette i kommuneplanleggingen? Eksempler på arbeidet med klimaendringer og konsekvenser i kommuneplanleggingen i

Diskusjon

 

16.00 - 17.00

Eksempler på arbeidet med klimaendringer og konsekvenser i kommuneplanleggingen, forts.

Diskusjon

 

17.00 - 17.30

Eksempel på blågrønn struktur i klimatilpasningsperspektivet v/Signe Nyhuus, Oslo kommune

Diskusjon

 

Onsdag 17. mars 2010

 

09.00 - 09.30

Risiko- og sårbarhet med spesiell vekt på klimaendringer og klimatilpasning v/Nils Ivar Larsen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB

 

09.30 - 10.00

Eksempel på hvordan fylkesmannen kan følge opp arbeidet med klimaendringer og klimatilpasning i planleggingen v/Haavard Stensvand, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Diskusjon

 

10.30 - 11.30

Samarbeidsområdene – planer for 2010