Storsamling Framtidens byer 23. og 24. april 2012

Stikkord: Klimatilpasning, nedbør, flom, skred, havnivå, vind

Referat fra verksted klimatilpasning 23. april 2012

Hvordan håndterer Framtidens byer ekstremvær

Muligheter, barrierer og virkemidler – ved Hugo Kind, Stavanger kommune
Hugo Kind understreket behovet for innsats på mange felt når det gjelder å håndtere ekstremvær. Han redegjorde for hvordan Stavanger kommune arbeider med planlegging for å forebygge og gi føringer, utvikle verktøy for å synliggjøre sårbarhet, ROS-analyser lokalt og regionalt, samarbeid og samordning, beredskap for å håndtere hendelser, samt øve og evaluere håndtering av hendelser.  I innlegget vises eksempler på hvordan arbeidet med ekstremvær, klimatilpasning og samfunnssikkerhet er nedfelt i ulike kommuneplandokumenter. Simuleringsverktøyet KlimaGIS blir presentert og det gis eksempler på hvordan verktøyet kan brukes. Stavanger kommune har mange samarbeidspartnere og deltar blant annet i ulike forskningsprosjekter. Et nytt prosjekt er Arealklim.  Til slutt peker Kind på at det er en rekke utfordringer i dette arbeidet som staten bør gjøre noe med. Han etterlyser blant annet en nasjonal myndighet for overvannshåndtering og havnivåstigning fordi det trengs nye verktøy og virkemidler i arbeidet med ekstremvær og klimatilpasning.

Pilotprosjekt Bedre bymiljø
Strategisk oppfølging av prosjektene  - ved Ellen Husaas, Miljøverndepartementet
Ellen Husaas  redegjorde for Bedre bymiljø satsingen. Sunn by, levende by, gå-, sykkel og kollektivby,  byrom- og møteplassbyen og den blå-grønne byen er fem kriterier som beskriver hva bedre bymiljø dreier seg om. Ellen fortalt at satsingen  blant annet skal bidra til å få fram et knippe gode eksempler som skal være referanseprosjekter i Framtidens byer. Det er tenkt at pilotprosjektene skal følges opp i de etablerte nettverkene. Byene har spilt inn totalt 35 pilotprosjekter som er fordelt på de fire nettverkene.  Seks pilotprosjekter er tenkt fulgt opp via klimatilpasningsnettverket (temaene er skred, bekkeåpning, flomveier). I tillegg må klimatilpasning inn i nesten alle prosjektene som sektorovergripende. Ellen ønsket innspill til hvordan arbeidet kan følges opp.

Eksempel Fornebu – praktiske erfaringer

Regnvann som ressurs i by – ved Simen Gylseth, Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter
Simen Gylseth viser i sitt innlegg hvordan tidligere Fornebu flyplass transformeres til en ny bydel. Det spesielle i dette området er at det så tidlig i utbyggingsfasen ble etablert en sammenhengende grønn- og blå struktur. Regnvann   kanaliseres i åpne løsninger via kanaler og dammer som renner gjennom hele området. Gylseth forteller i innlegget om bakgrunnen for prosjektet, viser bilder fra både anleggsfasen og de ferdige områdene og gir tips og råd om utforming og tilrettelegging ut fra de erfaringene som er gjort i området.

Annet
Forskningsrådet  er i gang med å planlegge en ny satsing for norsk klimaforskning framover og ønsker innspill om forskningsbehov.  Det ble foreslått å lage en felles uttalelse fra klimatilpasningsnettverket. Fagkoordinator  samordner  innspillene. I tillegg sender byene selvsagt egne innspill til Forskningsrådet dersom de ønsker det.

Forskningsrådet tar imot innspill fram til ca. 15. mai til epost-adressen  klimainnspill@forskningsradet.no.

Stine Madland Kaasa er kontaktperson i Forskningsrådet.

 

Klimatilpasningsnettverket - Befaring 23. april 2012

Litt bakgrunnsstoff:
Området for den nedlagte Fornebu flyplass er utformet med et sentralt grøntdrag kalt Nansenparken som ble ferdigstilt i 2008. Parken omfatter 200daa og ligger der som et samlende hjerte for hele utbyggingen på Fornebu. Fra den sentrale parken strekker det seg 7 "armer" eller grøntkorridorer som snor seg mellom bebyggelsen og forbinder de to kystlinjene.

Flyplassarealene har vært gjenstand for og er fremdeles under transformering til park, friområder, boliger, skoler og næring.

Økologiske prinsipper ligger til grunn for utformingen. Det gjelder åpen overvannshåndtering, rensing og gjenbruk av tidligere flyplass- masser, og bruk av miljøsertifiserte materialer.

Befaringen:

Hvordan overvannet er håndtert på Fornebu var hovedhensikten med befaringen.

Siden det hadde regnet tett det siste døgnet, og været klarnet opp akkurat idet vi ankom Fornebu, ble været som bestilt for befaring og perfekt for å se effekten av åpne løsninger for overvannshåndtering. De 7 "armene" gjør det mulig å bevege seg i det grønne på kryss og tvers av og rundt hele Fornebulandet i sammenhengende gang/sykkelveinett. Befaringen ble derfor foretatt fra sykkelsetet.

Fra Tårnplassen og det tidligere Flyplasstårnet som danner høydebrekket på Fornebulandet, er det utsyn sydover over den sentrale nord-østgående blå kanalen som danner hovedaksen i Nansenparken. I begynnelsen renner overvannet i en stram urban kanal. Etter hvert flommer det i bredere og kunstige stryk ut i den sentrale rensedammen(sedimentsjonsdammen) som ligger i tilknytning til festplassen i parken. Kanalen illuderer de historiske linjer fra flyplassen. Fra den sentrale dammen renner vannet videre og ender opp i mer naturlike former lenger sørover etter hvert som vi nærmer oss naturreservatet og fjorden. Underveis blir overvannet fordrøyd i ulike tilplantede dammer.

Ny Snarøyvei er den nye hovedveien til Fornebu. Overflatevannet fra veien fanges opp i sandfilter langs veifyllingen og samles opp i den sentrale dammen i Nansenparken.

Siden utbyggingen ikke er ferdigstilt, er det ikke tilstrekkelig tilsig av overflatevann til anlegget. Dette løses ved å nytte grunnvann i en overgangstid;- til glede for de som bor og arbeider der, og ikke minst alle besøkende.

Hovedpunkter fra befaringen:

Overflatevann fra Snarøyveien fordrøyes og renses i sandfilter før det samles opp i sentral dam som er blikkfang i Nansenparken. Fine detaljer på utløpene.Overflatebasert overvannshåndtering gjennom grønne forsenkninger/svanker i parkdrag i NansenparkenBebyggelsen er plassert på høydene. Mellom bebyggelsen ligger de omtalte "armene"/grøntkorridorene langs kunstige daldrag som ender ut dammen og i strandsonen som omgir hele området. Grøntkorridorene skal dekke flere funksjoner: Lede gang- og sykkeltrafikk fra bolig til strand, park og servicebebyggelselede overflatevannet fra bebyggelsen til daldragene, der det fordrøyes og føres ut til sentral dam og i strandsonen. Den sentrale vannåren samles opp i Froskedam, Snarøyveidam og "Sommerfugldam" der det er ulik beplantning som fordrøyer og renser overvannet.

Dette gir robusthet i forhold til overvann og flom. Nansenparken kan tjene som et utmerket referanseprosjekt for byene i Framtidens byer.

Nansenparken

Temapunkter for Klimatilpassing Fornebu (mine innspill - punktliste):

  • Fordrøyning av overvann - Froskedam-Nansenparken; Snarøyveidam; Sommerfugldammen
  • Etablering av ny vegetasjon som vindskjerm - bedret mikroklima Nansenparken - Storøya - Koksa
  • Vern av strandsone for fugleliv - Storøya - biologisk mangfold
  • Ny bebyggelse i strandsonen - tanker om konsekvens ved fremtidig økning i havnivå - eksempel Rolfsbukta

Sykkelbefaring 15:00-17:00 Fornebu

  1. Telenor-busstopp - oppstart
  2. Ny Snarøyvei-rensedam - veivann
  3. Tårnplassen - evt samling i Flyplasstårn
  4. Nansenparken - sandfilter for veivann - lokal rensing
  5. Nansenparken - ved Biofilter/Festplass/Nansendammen
  6. Nansenparken - grønne renner fra bebyggelse mot dam
  7. Nansenparken - Froskedam
  8. Storøya - fugletårn (vernehensyn)
  9. Koksabukta - Sommerfugldam
  10. (Via Hundsund grendesenter)
  11. Rolfsbukta med havstigning
  12. (IT-Fornebu- Statoil- AkerKvarner)
  13. Telenor baksiden og til busst