Status og utviklingstrekk for kollektivtrafikken

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Portal: Framtidens byer

Stikkord: Areal og transport, kollektivtransport, Arealbruk, Gang- og sykkelveier, Parkering, Bilbruk

Alberte Ruud, fagkoordinator for ATP-nettverket, men i denne sammenhengen medarbeider i Urbanet analyse, har på oppdrag fra Framtidens byer analysert kollektivtrafikkens utviklingstrekk i 13 byer og byområder med i alt 2,6 millioner innbyggere. Ikke alle er tilsluttet Framtidens byer.

Alberte Ruud, fagkoordinator for ATP-nettverket, men i denne sammenhengen medarbeider i Urbanet analyse, har på oppdrag fra Framtidens byer analysert kollektivtrafikkens utviklingstrekk i 13 byer og byområder med i alt 2,6 millioner innbyggere. Ikke alle er tilsluttet Framtidens byer.

- Formålet med å analysere er å se seg i speilet før en skifter fil, sa Ruud som baserer resultatene på SSBs utviklingsstatistikk supplert med Ruters årsrapporter. Hun betegner grunnlaget som langt fra perfekt, men det beste vi har, og anbefaler at tallene fortolkes med varsomhet.

Bakteppet for bruken beskriver hun slik: Vi venter betydelig befolkningsvekst, har god økonomisk vekst og bo/arbeidsmarkedsregionene utvides. I dag reiser ca. 340 millioner passasjerer kollektivt i Norge. Ca.100 millioner av reisene foretas i byområder utenom Oslo.

- Vi har ikke noe valg; kollektivtransporten må være grunnstammen i transportsystemet i fremtidens norske byer, sa Ruud.

Status for utviklingen i årene 2005 til 2010, med de forbeholdene hun legger inn, er at bruken av kollektive transportmidler har økt mest i Oslo, noe i Trondheim, Drammen og Tromsø, men at det har vært noe tilbakegang i Bergen, Stavanger og de mindre byområdene. Hun har luket ut tallene for Grenland og Tønsberg fordi de virket misvisende.

Målt i vognkilometer har kollektivtilbudet økt til dels betydelig i Oslo, Trondheim, Drammen og Bodø, mens det er redusert i Bergen og Stavanger. Det betyr ikke nødvendigvis at det har blitt bedre/dårligere, men kan også skyldes bedre utnyttelse av materiellet.

Passasjerbelegget er ikke overraskende størst i Oslo, med Trondheim og Bergen deretter. Lavtrafikk og enveis trafikkstrømmer gir relativt lave tall, men ikke oppsiktsvekkende lave sammenlignet med andre land.

Gjennomsnittshastigheten på busser i kollektivtrafikk er på bare 21-22 km/t. Bussen i Grenland holder høyest fart med 30,4 km/t, som antagelig kan forklares med lengre distanser hvor bussene kan holde større fart. Hastigheten på bussene må opp, mens den er redusert med ca. 3 km/t. Det går den gale veien, og uttrykker at bussene sliter i blandet trafikk og at kollektivtrafikken er på vikende front, slo Ruud fast.

- Bedret fremkommelighet er et av de aller viktigste tiltakene fremover. Det vil gi redusert reisetid, men også bedre muligheter for direkte overgang der det er nødvendig, og korte ned den ekstra tiden (slakk) som må legges på i begge ender av ruta, og som i stedet kan brukes til å bedre frekvensen. Trikkens "Rullende fortau" er et godt eksempel på hvordan det er løst.

De viktigste grepene Ruud ser er å rendyrke stamlinjer med full fremkommelighet i det minste på deler av ruta, gode knutepunkter og fungerende sekundærruter. Kortest mulig reisetid og et enkelt og oversiktlig tilbud er resepten.

Men det er ikke nok å forbedre tilbudet, understreket hun. Moderate restriksjoner vil for eksempel redusere tilskuddsbehovet for Buskerudbyen fra 75 millioner til 55 millioner kroner.

Det andre viktige grepet er å redusere transportomfanget gjennom god arealplanlegging, ved å konsentrere arbeidsplasser i sentrum og øke kostnadene ved bilbruk.

- Bilen vil fortsatt ha en naturlig plass i byen. Det finnes bilreiser som ikke kan erstattes med kollektivtransport. Men vi har tall som viser at om man reduserer noen av dem, selv bare en bilreise i uka, så vil det utgjøre en større forskjell enn man skulle tro, sa Alberte Ruud.

Arbeidet med NTP 2014-2023 har startet
Samferdselsdepartementets interne forberedende arbeid med nasjonal transportplan, gjeldende fra 2014 er i gang, opplyste prosjektleder Tom Alex Hagen, som skal levere sluttrapport i oktober i år. Hagen har medarbeidere i departementet og en ressursgruppe - der 14 organisasjoner, etater og instanser er representert - å støtte seg på.

Mandatet er å utarbeide en nasjonal politikk for det statlige arbeidet med kollektivtrafikken, det vil si at prosjektet skal se på alle tenkelige sider ved politikken. I utgangspunktet basert på dagens ansvarsdeling, men de skal også vurdere behovet for å endre denne.

- Det er et nokså friskt og åpent mandat, vi kan se på alt mulig uavhengig av dagens rammebetingelser, ansvarsdeling osv, sa Hagen, som understreket at arbeidet er internt og ennå ikke forankret i den politiske ledelsen. Men noen områder, som fremkommelighet og finansiering, virkemidler som forpliktende avtaler/bypakker og samordnet areal og transportplanlegging, med et vell av problemstillinger knyttet til seg, vil bli sentrale, viser innspillene fra transportetatene, sa Hagen.

- Det er svære mål vi har satt oss for transportpolitikken fremover: I byområdene skal kollektivtrafikk, gange og sykling ta hele trafikkveksten. Det er et stort utfordringsbilde, slår han fast, og når han får spørsmål fra salen om hvordan departementet tenker å påvirke arealplanleggingen, svarer han.

- Alle vet det er viktig, men ikke hvordan man får det til. Det er noe vi håper å finne bedre løsninger på.

Hagen og ressursgruppen kommer til å se utover Norge, spesielt til Nederland og Sverige som de skal besøke og lære av. Ennå er de inne i det han kaller en teknisk innhentingsfase, men han inviterte til innspill til det videre arbeidet med det som blir grunnlaget for politisk behandling en gang utpå høsten.

Nye verktøy for universell utforming
I Mustads nedlagte fabrikklokaler i utkanten av Gjøvik har Høgskolen i Gjøvik bygd opp Norsk laboratorium for universell utforming. Lokalene omfatter blant annet et fullskalalaboratorium på 480 kvadratmeter med sju meter under taket der man kan prøve ut i fullskala løsninger som ikke lar seg utprøve i felt, et avansert sanselaboratorium og moderne audiovisuelt utstyr.

Laboratoriet baserer seg på tverrfaglig samarbeid, fortalte høyskolelektor Eskil Narum Bakken, som selv har både medisin- og arkitektutdanning.

- Vi skal ikke bare finne tilfredsstillende tekniske løsninger, men løsninger som også oppfattes som gode og fine å leve med, aktuelt ikke minst i en tid da det skal bli bygget en mengde nye omsorgsboliger, understreket han.

Laboratoriet skal tilby doktorgradsstudier, oppdragsforskning og testing for offentlige etater og byggebransjen.

På laboratoriet kan de gjennom raske sceneskift gjøre forsøk med små variasjoner, som det ikke er mulig å teste i felt, og i sanselaboratoriet kan de blant annet simulere alt slags lys, også fullt dagslys. De kan finne de rent faktiske forholdene, men også de opplevelsesartede, fortalte Bakken.

Nye standarder og ikke minst nye tekniske løsninger kommer i økende grad, og både enkeltbrukere, det offentlige og næringslivet vil kunne dra nytte av laboratoriet. Og i siste instans ikke bare funksjonshemmede i tradisjonell forstand.

- Universell utforming gjelder oss alle. I kortere eller lengre perioder i livet havner de fleste oss i gruppen med spesielle behov. Og det er ikke bare et etisk, men også et økonomisk spørsmål, sa Eskil Narum Bakken.

På forsommeren vil Standard Norge lansere nettsiden reisekjeden.no. Den er ment å bli det samlede nettstedet for alle som vil lære om eller sette seg inn i regler og standarder for universell utforming i Norge, og særlig nyttig for bestillere av tjenester, mener Rudolph Brynn fra organisasjonen som håndhever standardiseringssystemet i Norge.

Men allerede nå foreligger en testside, http//test.reisekjeden.no, som Brynn oppfordret til å gå inn på, og gi innspill til.

- Ennå er den enkelt utformet, men det kommer mer, også fagartikler og gode eksempler på løsninger fra andre land. Dette skal bli stedet du går for å lære om universell utforming, og ikke minst vil vi nå få en spesifisert veileder som vi til nå har manglet, sa Rudolph Brynn fra Standard Norge.