Areal og transport

I framtidsbyen vil vi ha mindre biltrafikk. Da må vi forbedre kollektivtransport og gang- og sykkelveier, legge begrensninger på bilbruken – og bygge byen slik at behovet for transport blir mindre.

Framtidens byer valgte å jobbe med disse områdene innenfor området Areal og transport:

  • Belønningsordningen for økt kollektiv-transport og redusert biltrafikk
  • Utvikling av ATP-modellen – metode og planverktøy
  • Flere ladestasjoner
  • Bypakker for koordinert by- og transportutvikling
  • Regional planstrategi for Oslo og Akershus
  • Analyser av handelens transport Sentrumsutvikling
  • Regelverk for å begrense parkering
  • Miljøvennlig transport i næringslivet
  • Virkningene av handlingsprogrammene
  • Bedre tilrettelegging for sykkel

Referat fra fagsamlinger og studieturer i nettverket

Plass til alle

Areal- og transportplanlegging er et komplekst fagområde som innebærer langsiktig planlegging og samarbeid mellom en rekke aktører. Ansvaret er først og fremst et offentlig anliggende, men for å oppnå en god samfunnsutvikling kreves det også samarbeid med private aktører. Et viktig mål med Framtidens byer har derfor vært at arbeidet med areal og transportplanlegging skulle være en arena for utveksling av erfaringer og kunnskap.

Arbeidet i Framtidens byer har vært konsentrert om virkemidler og tiltak der byene, fylkene, transportetatene og departementene har hatt en felles arena for å diskutere faglige problemstillinger. Nettverksarbeidet innen areal- og transportplanlegging har vært viktige møteplasser der byene har diskutert felles utfordringer og lært av hverandres erfaringer. 

Oppmerksomhet og prioritering

Areal- og transportplanlegging har vært et viktig satsningsområde for byene i en årrekke, også før prosjektet Framtidens byer. Med Framtidens byer har satsningen imidlertid blitt ytterligere spisset. Flere av byområdene opplever at prosjektet har gitt økt fokus på å samordne areal- og transportplanlegging både i kommunal planlegging, samt på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.

Gjennom Framtidens byer har fagområdet fått ytterligere oppmerksomhet i byene, noe som igjen har ført til økt kompetanse og ressursbruk. Dette har vært særlig viktig for de mindre kommunene, hvor areal- og transportplanlegging ikke har vært like høyt prioritert tidligere. I noen kommuner har heller ikke areal- og transportplanlegging vært egne fagområder. 

Nettverksbygging og økt kunnskap

Et viktig resultat av satsingen på areal- og transportarbeidet gjennom Framtidens byer har vært nettverksbyggingen som har lagt grunnlag for videre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. I tillegg har nettverket hatt en sentral rolle for å sikre samarbeid med andre aktører innen forvaltningen og stat.

Areal- og transportkunnskapen i byområdene er uten tvil blitt bedre de siste årene, blant annet hvilke virkemidler kommunene har for å fremme gode transportløsninger. Selv om dette ikke bare kan knyttes opp mot Framtidens byer, har nettverket vært en viktig arena for å få økt bevisstgjøringen rundt byenes muligheter for å redusere transportbehovet. Økt bevisstgjøring i byene har også bidratt til å skape større oppmerksomhet rundt avtalene byene har med staten, blant annet i forbindelse med belønningsordningen.

Samordnet areal- og transportplanlegging

I alle byområdene er det igangsatt et viktig planarbeid med utarbeidelse av felles areal- og transportplaner. Planene skal legges til grunn for kommunenes arealplanlegging, fylkes­kommunale prioriteringer og statlig sektor­

planlegging, og gi grunnlag for en felles strategi for arealbruk og infrastruktur­investeringer. Et eksempel på en slik plan er Regional plan for samordna areal og transport i Grenland 2014-2025 som ble vedtatt juni 2014.

Forbedret kollektivtransport

Alle byene arbeider med å forbedre kollektivtransport i byene. Mye av arbeidet er knyttet til å gi bedre framkommelighet for kollektivtransporten. Trondheim kommune har blant annet etablert sammenhengende kollektivfelt gjennom hele sentrum, ved å fjerne et av de tidligere bilfeltene i vegbanen. Prosjektet har sikret bedre framkommelighet for bussene, samt gitt grunnlag for flere som reiser kollektivt i Trondheim. Framkommelighetsprosjektet er også gjennomført noen steder i Oslo, der man har fjernet parkeringsplasser for å øke framkommeligheten for trikken.

Et annet eksempel på offensiv satsning er etableringen av bybanen i Bergen. Bybanen har ikke bare gitt et bedre kollektivtilbud for mange i Bergen, men har også vært en viktig pådriver for byutvikling. For eksempel har byggingen av parsellen mellom Byparken og Lagunen i Bergen lagt grunnlag for en opprustning og vitalisering av områder langs bybanetraseen.

Tilrettelegging for sykkel

Mange av Framtidens byer har over lengre tid arbeidet hardt for å legge bedre til rette for sykkel i byene. Det er ulike typer sykelister man kan legge til rette for. I Kristiansand er det etablert ekspressruter for sykkel, sykkel­ekspressen, som er særlig tilrettelagt for pendlere som sykler. Tilsvarende arbeid med sykkelekspressveg pågår også i Stavanger og Sandnes og i Trondheim. Trondheim har også sikret god framkommelighet for sykelister med blant annet røde sykkelfelt, viktige tverrforbindelser og egne gang- og sykkelbruer. I Grenland har de med stort hell arbeidet med å få barn til å sykle mer, gjennom prosjektet På farta til skolen.

Tiltak for å fremme gåing

Flere byer er i gang med å etablere gåstrategier. Strategiene ses gjerne i sammenheng med arbeidet byene legger ned for å skape et bedre bymiljø med økt attraktivitet i sentrum, med gode byrom, torg og møteplasser. I Tromsø arbeides det med å tilrettelegge for både gående, syklende og skigåere gjennom Tromsømarka, som en viktig adkomst til sentrum. Et annet eksempel er arbeidet med 10 minuttersbyen i Stavanger og nærhetsbyen i Fredrikstad. Disse prosjektene legger vekt på å skape attraktive sentrum med gode kvaliteter og samtidig tilrettelegge for myke trafikanter.

Helhetlig virkemiddelbruk i by

Alle byområdene arbeider med å innføre helhetlige virkemidler for å oppnå klimavennlig transportmiddelbruk i byene. Slik virkemiddelbruk kan være restriktive tiltak for bil som for eksempel parkeringsavgifter, forhøyede eller tidsdifferensierte bompengesatser, køprising eller andre tiltak som legger opp til mindre bilbruk. De fleste byene reviderer nå parkeringsnormene slik at framtidige utviklingsprosjekt legger opp til mindre parkering og bilbruk.

Kristiansand og Trondheim har innført rushtidsavgift (tidsdifferensierte bompengesatser). I Kristiansand ga innføringen umiddelbar effekt på personbiltrafikk og kollektivtrafikken og tiltaket har vært et viktig skritt i å kunne tørre å gjennomføre upopulære politiske valg. 

I arbeidet med areal og transport i framtidens byer har målet vært:

Å få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport

 

  • Å styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger
  • Å bruke virkemidler som begrenser bilbruken
  • Å styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes
    • Å integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling