Referat fra politisk møte 2012 mellom stat og kommune om Groruddalssatsingen

Tid: Fredag 24. august 2012 kl 12.00 -14.00

Sted: Oslo rådhus, Munchsalen

Deltakere: Statsråd Bård Vegar Solhjell – Miljøverndepartementet
Statssekretær Ahmad Ghanizadeh – Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Statssekretær Gina Lund – Arbeidsdepartementet
Statssekretær Erik Lahnstein – Samferdselsdepartementet
Regiondirektør i Husbanken Guri Bergo (representerer KRD)
Byrådsleder Stian Berger Røsland
Byråd for miljø og samferdsel Ola Elvestuen
Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen
Byråd for sosiale tjenester Anniken Hauglie
BU-leder Knut Røli, Bydel Alna
BU-leder Steinar Arnesen, Bydel Bjerke
BU-leder Jack Grimsrud, Bydel Grorud
BU-leder Karl P. Olsen, Bydel Stovner

Forfall: Statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim, Kommunal- og regionaldepartementet

Refratet fra politisk møte for 2011, årsmelding og årsrapporter for 2011 og handlingsprogram for hver av de fire programmene i 2012 var godkjent ved skriftlig prosedyre tidligere og ble derfor ikke behandlet på møtet.

1. Velkommen til politisk møte

Byrådsleder Stian Berger Røsland ønsket velkommen til Oslo rådhus.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ønsket velkommen til politisk møte og innledet med å si at Groruddalen er ett av landets tettest befolkede område. De fleste trives i dalen, men det er utfordringer innen levekår, trafikk og miljø. Dalen er splittet av veier med mye gjennomgangstrafikk og støy. Deler av befolkningen har relativt lav inntekt, levealder og sysselsetting sammenliknet med Oslo- og landsgjennomsnittet.

Groruddalssatsingen har imidlertid gitt flere positive resultater, bl.a. doble avganger på T-banen, forbedring av stasjoner og bedre sammenheng i tur- og sykkelveinettet. Alle bydeler har nærmiljøsentre og det etableres nye parker. Tilgangen til naturområder har blitt bedre, blant annet langs elva Alna. Arbeidet med samordnet areal- og transportplan for Oslo er kommet så langt at vi kan se Groruddalen i sammenheng med nedre Romerike. Tiltak som gratis kjernetid i barnehage og kultur- og ungdomsaktiviteter videreføres.

I følge midtveisevalueringen er satsingen på rett vei, men det er noen utfordringer, blant annet innen samferdsel og arbeid og sysselsetting. Statsråden nevnte behovet for boligbygging. Ny utbygging gir mulighet til å tenke på nye, miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Solhjell viste til at han samme dag hadde vært med å åpne nye kontorbygg i Drammen som er bygd som passivhus.

2. Presentasjon av midtveisevalueringen

Marit Ekne Ruud presenterte midtveisevalueringen, laget av NIBR og TØI. Satsingen er på rett vei. Flere tiltak spiller hverandre gode, for eksempel arbeid med parker og turveier og Aksjon vakrere Groruddal. Det trengs flere tiltak innen sysselsetting og samferdsel. Enkelte tiltak er imidlertid prisgitt andre prosesser (for eksempel Nasjonal transportplan). Ruud anbefalte at det utvikles systemer for erfaringsoverføring, at målstrukturen kobles direkte til en tiltaksportefølje, at programområde 4 (oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering) får en bredere målgruppe og at det legges økt vekt på samspillseffekter.

Veien videre
Byrådsleder Stian Berger Røsland innledet om veien videre i satsingen. Det har vært en vellykket satsing så langt, men samferdsel og arbeid og sysselsetting må få økt oppmerksomhet. Han viste til betydningen av områdeløft. En utfordring innen samferdsel er at de fleste virkemidlene ligger utenfor satsingen. Tungtransportplanen vil kunne forbedre miljøet langs veinettet. Satsing på ikke-motorisert ferdsel er også viktig. Det ble nevnt at over 30% av alle reiser i Oslo gjennomføres til fots. Når det gjelder arbeid og sysselsetting, oppfordret byrådslederen til økt samarbeid med NAV om å finne metoder for å sysselsette folk som har falt utenfor arbeidslivet.

3. Samferdsel

Hans Edvardsen fra bymiljøetaten i Oslo kommune innledet til en diskusjon om samferdsel. Han nevnte behovet for å bedre tverrforbindelsene mellom de tunge transportkorridorene i dalen. Støyskjerming av boliger ble trukket fram som tiltak på kort sikt, mens etablering av miljøgater kan være en mer langsiktig løsning.

Byråd for miljø og samferdsel Ola Elvestuen viste til en vellykket satsing på kollektivtransport i Oslo, og at det planlegges en t-bane til Løren. T-banen i Groruddalen har fått hyppigere avganger. Frekvensen på jernbanen bør også økes. Oslo vokser og det er behov for flere boliger. Økern utvikles. Breivollbyen kan bli neste utviklingsområde, men det forutsetter en ny stasjon, noe som ligger utenfor Groruddalssatsingen. Tur- og sykkelveier er positive resultater i satsingen.

Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet viste til Oslopakke 3 fra 2008, der prisene på kollektivtransport ble satt ned og det ble dyrere å bruke bil. Veksten i Oslos befolkning vil føre til flere reiser, noe som er en utfordring for både fremkommelighet og miljø. Klimameldingen har et mål om at veksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. De store finansielle utfordringene innen jernbane, kollektivtransport og veinettet krever samarbeid mellom stat og kommune. Kommunen sitter med virkemidler innen arealplanlegging og parkering.

Bydelsutvalgsleder i bydel Alna, Knut Røli etterlyste tungtransportplanen og status for arbeidet med nedgradering av Trondheimsveien. Videre stilte han spørsmål ved om det er nok plass til å utvide Alnabruterminalen. Satelittbasert godshåndtering på Østlandet ble nevnt som en mulighet. Røli viste til det forpliktende samarbeidet mellom staten og Oslo om areal og transport som positivt. Han fremmet forslag om at det utarbeides et notat som viser konkrete samferdselstiltak på kort og lang sikt i Groruddalen. Røli inviterte statsråden til Groruddalen.

Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen la vekt på potensialet for arealeffektivisering, bl.a. i områder, med havn, jernbane og tungtransport.

4. Områdeløft

Karin Lindgård fra Husbanken innledet til en diskusjon om områdeløft, som er en ekstra innsats i avgrensede boområder, på tvers av sektorer og forvaltning. I arbeidet med områdeløft legges det vekt på omdømmebygging, lokal stedsidentitet og sosiale og inkluderende møteplasser. I Groruddalen er det åtte områdeløft i gang og mange vellykkede prosjekter er gjennomført, for eksempel på Svarttjern. Alnaskolen på Furuset er et av flere prosjekt som har bidratt til reduksjon i kriminaliteten i området. Metodikken fra områdeløft i Groruddalssatsingen overføres til Bergen og Trondheim.

Bydelsutvalgsleder i bydel Bjerke, Steinar Arnesen la vekt på betydningen av økt lokal deltakelse og nye møteplasser som har kommet som et resultat av satsingen (ballbinger, parker med mer). Gratis kjernetid i barnehager har også vært viktig for at minoritetsspråklige barn kan lære seg norsk og kvinner komme seg mer ut av hjemmet. Vollebekk ble nevnt som et område som bør prioriteres ved byomforming.

Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen nevnte behovet for å investere i infrastruktur for å legge til rette for boligbygging. Han viste til den positive betydning t-banen har hatt for utvikling av Carl Berner, Ullevål stadion, Storo, Sinsen og Nydalen. Lørenbanen vil bli tilsvarende viktig for boligbygging i området mellom Sinsen og Økern. Befolkningsveksten er en unik mulighet til å revitalisere store deler av Groruddalen. Vi vil ikke at et sted som Økern bare skal ha kontorer. Vi trenger områder med parker, gang- og sykkelveier, åpne bekker, kulturtilbud som kino samt svømmehaller, handel og servicetilbud. Oslo kommune får Statens bymiljøpris i år for sitt arbeid langs Akerselva. Akerselva bør være en modell for Alnaelva, der elva og grøntområder bl.a. er viktig for å gjøre Breivoll-området attraktivt for boligbygging.

Regiondirektør i Husbanken Guri Bergo nevnte områdeløftet på Svarttjern som en suksess, samt innsatsen for å redusere kriminaliteten i Groruddalen. Videre la hun vekt på nytten av å overføre erfaringer fra satsingen til andre steder i landet.

5. Arbeid og sysselsetting

Bydelsdirektør Maria Brattbakke i Oslo kommune innledet til diskusjon om arbeid og sysselsetting i Groruddalen. Hun pekte på behovet for partnerskap mellom NAV og Oslo kommune, siden arbeidsledigheten er høyere i Groruddalen enn i resten av Oslo og på landsbasis. I følge midtveisevalueringen har satsingen så langt hatt mest fokus på de svakeste gruppene. Brattbakke anbefalte økt innsats på de som nesten klarer seg. Vi må unngå at ungdom faller ut av skolen og stoppe de som i ung alder er på vei inn i NAV-systemet. Dette krever fleksible arbeidsløsninger med tett oppfølging, som kombinerer språk, sosialisering og sysselsetting

Byråd for helse og sosiale tjenester, Anniken Hauglie viste til at byen vokser med befolkningsgrupper som krever nye tjenester, og at mange av disse ikke har norsk bakgrunn. Det bør legges vekt på medvirkning for barn og unge og arbeid for å unngå frafall i skolen. Forebygging av helseproblemer blant barn og unge er viktig. Norskopplæringen bør bli mer arbeidsrettet. Samarbeidet mellom Grorud, NAV og Vålerenga idrett om ungdom og sysselsetting er et positivt tiltak i satsingen. Nysirkus i bydel Bjerke er også et populært tilbud. "Ny sjanse" bør gjøres permanent.

Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne- likestillings- og inkluderings-departementet viste til gode resultater og samspillseffekter så langt i satsingen, både innen helse og utdanning. Sysselsetting er nøkkelen til integrering. Det er i dag flere innvandrere uten arbeid enn i den øvrige befolkningen, og særlig innvandrerkvinner. Det er viktig med mer samarbeid lokalt for å øke sysselsettingen.

Statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet sa at sysselsettingsandelen i Groruddalen er mer bekymringsfull enn arbeidsledigheten. Hun stilte spørsmål ved om det er ønskelig å ha et mål om at Groruddalen skal ha et sysselsettingsmønster på lik linje med resten av landet. NAV-reformen gjør det nå mulig med partnerskap mellom stat og kommune.

Bydelsutvalgsleder i bydel Bjerke, Steinar Arnesen nevnte "Aksjon vakrere Groruddal" som et vellykket prosjekt. Det er viktig å få innvandrerkvinner ut i arbeid. Frafall i skolen er en utfordring, og de som fullfører har problemer med å få seg jobb. Han sendte notatet "Groruddalen – mulighetenes dal" rundt, underskrevet av alle bydelsutvalgslederne (vedlagt).

Bydelsutvalgsleder i bydel Grorud, Jack Grimsrud viste til at folk lever side om side i respekt for hverandre, men mangler det "limet" de hadde før. Det dannes mange forskjellige samfunn parallelt, med ulik etnisitet og ulike kulturer og religioner.

6. Oppsummering

Byrådsleder Stian Berger Røsland stilte spørsmål om det var for mange temaer på møtet. Han ønsket mer tid til politisk diskusjon på møtene, for å finne fram til løsninger. Midtveisevalueringen gir oss en anledning til å diskutere hvordan vi ser på satsingen videre. Videre gjør den oss mer bevisst på at vi også bør tenke på hvordan noe av det vi setter i gang kan ha et liv også etter dette programmet. Det er viktig at vi knytter arbeid og sysselsetting til tiltak for levekårsforbedringer.

Statsråd Bård Vegar Solhjell mente det var bra at de formelle prosedyrene (godkjenning av årsmelding og handlingsplaner) ble gjennomført før møtet. Han sa at neste års politiske møte bør ha ett hovedtema, for å få mer tid til diskusjon.

Videre foreslo statsråden at forslaget fra Knut Røli i Bydel Alna om å utarbeide et notat som viser konkrete samferdselstiltak på kort og lang sikt i Groruddalen, blir oversendt til Samarbeidsutvalget for Groruddalen.

Statsråden avsluttet med å si at det er viktig å holde fast ved langsiktigheten i ting. For eksempel har kvalitet i barnehager betydning for elevenes innsats på barne- og ungdomskolen, som igjen har betydning for videregående skole og utdanning, som igjen er viktig for å komme i arbeid. Vi må tørre å investere i hele kjeden. Dette kan utfordres ved at vi får et land med flere forskjeller. Da blir "limet" desto viktigere.

Når det gjelder veien videre, legger de vedtatte handlingsprogrammene på de fire programområdene føringer for den videre retningen i Groruddalssatsingen.

Vedlegg:

Notatet "Groruddalen – mulighetenes dal", underskrevet av bydelsutvalgslederne.