Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Interkommunalt samarbeid

Kommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid. Dette er slått klart fast i den nye kommuneloven. I utgangspunktet legger kommuneloven opp til en stor grad av organisasjonsfrihet for interkommunalt samarbeid. Hvis det dreier seg som en lovpålagt oppgave som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, stiller loven likevel visse krav til hvilket samarbeid man kan velge.

Interkommunalt samarbeid er svært vanlig i Norge. Det kan være flere grunner som tilsier at kommuner velger å samarbeide. Det kan blant annet gi bedre ressursutnyttelse gjennom stordriftsfordeler. Videre kan det gi bedre tilgang til rett kompetanse og økt kvalitet på tjenestene. På den andre siden kan man si at interkommunalt samarbeid ivaretar demokratiske hensyn i mindre grad, fordi kommunen må gi fra seg en viss grad av styring og kontroll. En stor grad av interkommunalt samarbeid vil også kunne innebære at kommunens oversikt over den samlede oppgaveløsningen og tjenesteutførelsen blir svekket.

Kommuneloven tilbyr flere ulike interkommunale samarbeidsmodeller. Interkommunalt politisk råd kan opprettes når man skal behandle saker som går på tvers av kommunegrensene. Dette vil typisk være et politisk samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål. Denne modellen kan ikke brukes til tjenesteproduksjon, og den kan heller ikke treffe enkeltvedtak. Kommunalt oppgavefellesskap kan opprettes for å løse felles oppgaver. Det er ikke direkte begrensninger på hvor omfattende samarbeid oppgavefellesskap kan benyttes for, men slike samarbeid kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Vertskommunemodellen kan brukes når en kommune vil overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. Vertskommunesamarbeidet åpner for å treffe enkeltvedtak.

Til toppen