Kommunevåpen

Heraldikk dreier seg om læren om våpen eller våpenskjold og kunsten å konstruere dem.

Kommunevåpen har røtter 700-800 år tilbake i tiden. I Norge hører statlige offentlige våpen under Utenriksdepartementet (riksvåpen med kongekronen, statsflagget) og militære myndigheter (avdelingsmerker, faner m.m.). 

Kommunevåpen blir godkjent av Kongen i statsråd. Kommunal-og moderniseringsdepartementet forbereder saken til statsråd etter å ha mottatt søknad fra kommunen.

Hvordan få godkjent kommunevåpen og flagg?

En kommune som ønsker å få godkjent eller endret kommunevåpenet, anbefales å ta kontakt med Riksarkivet for veiledning i prosess og heraldiske prinsipper. Riksarkivet er rådgivende instans både for kommunene og for departementet i slike saker.

Etter at kommunen har kommet fram til motiv, har fått utarbeidet originaltegninger av våpenet og dette har blitt kommunestyrebehandlet, sendes søknad om godkjenning av kommunevåpen og flagg til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via fylkesmannen. Utskrift av kommunestyrevedtaket og to sett signerte og daterte originaltegninger skal følge med søknaden.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet innhenter deretter uttalelse fra Riksarkivet for å få en tilrådning i saken. Dersom Riksarkivet godkjenner originaltegningene, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeide forslag til en kongelig resolusjon som så behandles av Kongen i statsråd. Så snart kommunevåpenet er godkjent av Kongen i statsråd, vil departementet sende svarbrev til kommunen via fylkesmannen. Det ene settet med originaltegninger returneres til kommunen, mens det andre settet sendes til Riksarkivet for oppbevaring.

Godkjenning av kommuneflagg skjer samtidig med at kommunen får godkjent kommunevåpenet.

Når kommunevåpenet er godkjent ved kongelig resolusjon, tilhører kommunevåpenet, og bruksretten til dette, kommunen alene.

Regelverk om bruk av kommunevåpen

Det er ikke noen egen lov for bruk av kommunevåpen i Norge. Vi har imidlertid regler om statsmyndighetenes godkjenning av våpen og flagg, forbudene mot misbruk og påbudene om korrekte bruksmåter.

Praksis er at både kommunevåpen og kommuneflagg blir fastsatt i kongelig resolusjon. Først har kommunestyre eller fylkesting gjort sitt vedtak. Deretter godkjennes vedtaket i statsråd. Men bare heraldisk akseptable våpen og flagg blir godkjent. I Riksarkivet undergis derfor utkastene en historisk, kvalitetsmessig og heraldisk kontroll. Sentrale krav er at våpenet kan beskrives i samsvar med heraldisk terminologi, og at det ikke lett kan forveksles med andre våpen.

En kommune har anledning til å bruke et våpen som ikke oppnår godkjenning, men motivet kan ikke brukes som flagg. Bare et fåtall kommuner har valgt denne løsningen.

Litteratur/lenker