Kommuner og pensjonskostnader

Hvordan håndterer kommunene sine pensjonskostnader? Her følger en redegjørelse om temaet.

Kommunene har ansvaret for pensjonene til sine medarbeidere. Den årlige premien for pensjonene vil variere betydelig fra år til år, blant annet fordi lønnsveksten varierer. Dette påvirker budsjettarbeidet og kan gjøre det krevende å fastsette et kommunebudsjett i balanse.

Utjevning av premiesvingninger  
For å jevne ut svingningene i premiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Ordningen bidrar til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer for den enkelte kommune.

Ordningen fungerer i praksis slik at kommunene utgiftsfører beregnete pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, i tråd med anerkjente faglige standarder. 

Den beregnete kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. Enkelte år er den mindre enn premien, andre år høyere. Dette avhenger av premienivået. Premiene får altså ikke nødvendigvis full effekt det enkelte regnskapsår.

 Utjevningsperiode
For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Dette kalles amortiseringskostnaden og kommer i tillegg til den beregnete pensjonskostnaden.

Kommunene kan velge om amortiseringen – altså premieavviket, skal utgiftsføres over 1 år eller over 10 år. Flertallet av kommunene har valgt å gjøre dette over 10 år, og benytter seg altså av muligheten til å jevne ut premietoppene. Disse kommunene har dermed utsatte kostnader (akkumulert premieavvik). Disse kostnadene skal regnskapsføres i årene som kommer.

Fra 2015 skal premieavvik utgiftsføres over 7 år. Kommuner kan fortsatt velge å utgiftsføres premieavviket over 1 år.

Oppsamlet premieavvik
Premieveksten har de siste årene vært betydelig. Dette skyldes et ekstraordinært lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på et høyere nivå enn de beregnete kostnadene. 

Erfaringen med ordningen er dermed at kommunesektoren samlet har bygget seg opp et betydelig avvik mellom årlige betalte premier og årlig regnskapsført pensjonskostnad. Den oppsamlede kostnaden som ikke er regnskapsført (det akkumulerte avviket), beløper seg ved utgangen av 2013 til i underkant av 28 milliarder kroner. 

For 2014 betyr det at det koster kommunene vel tre milliarder kroner å bygge ned det premieavviket som var opparbeidet ved utgangen av 2013.

Kostnadene knyttet til de 28 milliarder kronene vil ikke øke fremover. Det er derfor misvisende å omtale dette som en ”pensjonsbombe”, fordi premieavvik som har oppstått i 2013 og tidligere ikke vil øke kostnadene i 2015 og senere.

Utviklingen fremover
Kostnadsveksten for pensjon fremover vil avhenge av nye forhold, og den vil være uavhengig av størrelsen på etterslepet fra tidligere år. 

Departementet forventer at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene som kommer. Kommunene vil oppleve det krevende å balansere kostnadene mot inntektsrammen. Tjenestepensjon er imidlertid del av lønnsvilkårene. De kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Merkostnader til pensjon må dekkes av kommunesektoren innenfor de inntektsrammene som Stortinget fastsetter.