Om kommuneregnskapet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommuneøkonomi

Her finner du mer informasjon om kommuneregnskapet.

Kommunene fører et finansielt orientert regnskap. Kommuneregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler er derfor arbeidskapitalorientert.  Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at kommuneregnskapet sier noe om kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser. Årsregnskapet er bevilgningsorientert, da det gir grunnlag for å utøve kontroll med at bevilgningene i årsbudsjettet er overholdt.

Kommuneregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette periodiseringsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i regnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er «kjent» innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet.

Kommuneregnskapet skal stilles opp i en driftsdel og en investeringsdel. I driftsdelen inngår kommunens løpende inntekter, og anvendelsen av disse (driftsutgiftene). I investeringsdelen inngår andre inntekter som ikke er løpende, og anvendelsen av disse (investeringsutgifter). Inntekter som inngår i investeringsdelen kan ikke anvendes til driftsformål, men det er anledning til å benytte løpende inntekter til investeringsformål. Lånte midler kan kun finansiere utgifter i investeringsregnskapet, og kan ikke benyttes til å finansiere driftsformål. Avdrag på lån skal som hovedregel føres som driftsutgifter.

Kommuneregnskap har et balansekravet som innebærer at kommunen må ha et netto driftsresultat som er tilstrekkelig til å dekke driftsutgiftene (inklusive renter og avdrag på lån). I tillegg må resultatet være tilstrekkelig til å dekke:

avsetninger av ubrukte inntekter i driftsdelen som er øremerket bestemte driftsformål,
tidligere års underskudd, 
og eventuelt andre avsetninger som anses nødvendige av hensynet til god kommunal økonomiforvaltning

Kommuneregnskapet omfatter et balanseregnskap, med en oppstilling av eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler), gjeld (langsiktig og kortsiktig) og egenkapital. Under egenkapitalen skal blant annet formålsbundne midler og midler som er forbeholdt investeringsformål skilles ut på egne poster.

Varige driftsmidler aktiveres som anleggsmidler og skal avskrives i balanseregnskapet. Avskrivningene skal også føres opp i regnskapets driftsdel, men påvirker ikke kommunens resultat, og omfattes ikke av balansekravet til driften. Hensikten med disse avskrivningene er primært å synliggjøre verdiforringelsen av de varige driftsmidlene.

Kommuneregnskapet skal, utover det som følger av lov og tilhørende forskrifter, føres i tråd med god kommunal regnskapsskikk. Utarbeidelsen og utgivelsen av standarder for god kommunal regnskapsskikk, samt fortolkningen av prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder, finnes på nettsidene til Foreningen for god kommunal regnskapsskikks internettsider.

Kommunenes og fylkeskommunens årsregnskap er som nevnt over finansielt orientert, og bygger på andre regnskapsprinsipper enn regnskapsloven. Det sentrale resultatbegrepet for kommuner og fylkeskommuner (netto driftsresultat) er forskjellig fra resultatbegrepet etter regnskapsloven (årsresultat). Hovedforskjellen er at netto driftsresultat er belastet med avdrag på lån i stedet for avskrivninger, og at netto driftsresultat ikke omfatter gevinst og tap ved avhending av eiendeler (anleggsmidler).