Lokale og regionale prosesser

Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

Fylkesmannen har fått ansvar for å satte i gang de regionale og lokale prosessene. Hvert av fylkesmannsembetene har fått midler til å ansette en egen prosessveileder som skal tilrettelegge og koordinere de prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt.

7. juni 2016 ble mal for fylkesmennenes tilråding oversendt fylkesmennene. Malen legger rammene for at fylkesmennene kan gi faglig godt begrunnede forslag. Tilrådningene baseres på de lokale prosessene, sett opp mot målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur. 

KS
Også KS har fått midler til sitt arbeid med kommunereformen. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og KS har mottatt en egen invitasjon om å delta i prosessene.

KS' sider om kommunereformen

Distriktssenteret
I arbeidet med kommunereformen skal Distriktssenteret bistå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkesmennene, der det er ønskelig. Distriktssenteret er en offentlig virksomhet som jobber for å styrke kommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn.

Verktøy
De lokale og regionale prosessene må ta utgangspunkt i målene for reformen. Departementet har utviklet ulike verktøy som kommunene kan benytte for å lage gode beslutningsgrunnlag. Sammen med ekspert-utvalgets kriterier og anbefalinger bør dette gi grunnlag for gode og grundige diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. 

Tidsramme for lokale og regionale prosesser
Departementet har som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. De regionale prosessene avsluttes ved utgangen av 2016.

20. mars 2015 la regjeringen fram en melding til Stortinget  med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing.

Fylkeskommunene
I Mld. St. 14 Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner foreslår regjeringen å invitere fylkeskommunene inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene.

Forslaget er at fylkeskommunene sommeren 2015 inviteres til å innlede nabosamtaler, med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene får frist til høsten 2016 med å melde tilbake hva de ønsker. Deretter vil fylkesgrenene kunne vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren 2017.

_______________________________________________________________________________

Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden:

Løp 1: Kongelig resolusjon

For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen.

De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via fylkesmannen, som bistår med å oppsummere tilbakemeldingene fra hvert enkelt fylke. Fylkesmannen vil også bli bedt om å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene.

Dersom det kommer mange søknader om sammenslåing på tvers av fylkesgrenser, vil det kunne bidra til å forsinke prosessene selv om forslagene er i tråd med målene med reformen. Departementet har myndighet til å flytte en kommune over til et annet fylke i forbindelse med en sammenslåing. Sammenslåinger som er mer omfattende, må avgjøres av Stortinget. Kommunale vedtak om sammenslåing som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåinger som medfører at mer enn en kommune flyttes til et nytt fylke, vil dermed ikke kunne avgjøres ved kongelig resolusjon våren 2016.

Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017

Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen.

I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar 2019. Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser.