Kommunestruktur i Finland

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Finland er i gang med sin andre kommunereform siden årtusenskiftet. Nær sagt alle finske kommuner har blitt pålagt å utrede sammenslåing. Etter utredningene skal kommunene avgjøre om de vil slå seg sammen med naboene. Målet er nye kommuner som er virksomme fra 2017.

Etter årtusenskiftet har det skjedd store endringer i den finske kommunestrukturen. Etter 2002 er antall kommuner i Finland redusert fra 448 til 320. Den pågående kommunereformen vil innebære en ytterligere redusering.

 

På 2000-tallet ble det gjennomført en rekke frivillige kommunesammenslåinger i Finland. For å stimulere kommunene til å slå seg sammen innførte myndighetene sterke økonomiske insentiver, og det kommunale skattesystemet ble endret slik at kommunene fikk beholde mer av skatteinntektene.

Etter valget i 2011 varslet den nye regjeringen at de ønsket å gjennomføre en ny kommunereform i 2013–2016. Bakgrunnen for reformbehovet er økonomiske utfordringer, en aldrende befolkning og at andelen personer i arbeidsfør alder reduseres.

Formålet med reformen er å styrke kommunenes forutsetninger for å kunne gi likeverdig service til sine innbyggere, gjøre samfunnsstrukturen mer ensrettet, og å styrke det kommunale selvstyret. I tillegg er det et mål å styrke kommunenes mulighet for i hovedsak og sørge for egen tjenesteproduksjon, og kommunenes evne til å kunne benytte seg av markedet. Innsparing er på 1 mrd euro inngår også som ett av ,målene med reformen.

Det eksisterer ikke noe regionalt forvaltningsnivå i Finland, derfor har dagens finske kommuner mange velferdsoppgaver.

I Finland er det lokale selvstyret grunnlovsfestet, og tvangssammenslåing er vanskelig både juridisk og politisk. Den første runden var derfor basert på frivillighet. Regjeringen oppnevnte en komité som skulle tegne nytt kommunekart. Resultatet ble 70 store kommuner. Dette skapte så stor motstand at regjeringen måtte legge bort kartet og starte på nytt.

I 2013 vedtok regjeringen en kommunestrukturlov. Loven inneholder bl.a. bestemmelser om kommunens utredningsplikt og utredningskriterier.  Kommunene ble pålagt å utrede sammenslåing dersom de oppfylte ett eller flere av følgende fire kriterier:

  1. Befolkningsunderlag som kreves for ulike tjenester – kommuner med under 20 000 innbyggere må utrede sammenslåing med andre kommuner. Dette fordi 20000 innbyggere anses nødvendig for å kunne holde et basisnivå på ulike tjenesteområder. For å sikre høy kvalitet og likeverdighet spesielt i grunnskolen, anses det nødvendig med et befolkningsgrunnlag som sikrer årskull på minst 50 barn.
  2. Selvforsørgelsesgrad i forhold til arbeidsplasser og pendling – kommuner må utrede sammenslåing dersom selvforsørgelsesgraden av arbeidsplasser er under 80 % og pendlingsgraden er 25-35 %, og dersom tettsteder strekker seg over kommunegrenser. Den nye kommunen skal ha over 20 000 innbyggere.
  3. Kommunenes økonomiske situasjon – en kommune må utrede sammenslåing dersom kommunen er i økonomisk krise, eller er i ferd med å bli det.
  4. Helsingfors metropolområde – kommuner skal utrede sammenslåing i områder som har behov for en mer enhetlig struktur på grunn av felles sentralt tettsted i vekst, som utgjør en funksjonell enhet, og som motiveres ut fra helheten i området.

Kommuner som ikke oppfyller noen av kriteriene må også delta i en utredning dersom andre kommuner ikke kan oppnå en funksjonell helhet på noen annen måte.

Pr. mai 2014 er det ca. 200 kommuner i Finland som utreder sammenslåing.

Det er et mål at ny kommunestruktur skal være gjennomført i perioden 2015 – 2017.

Lenke til den finske kommunereformen (Finansministeriets nettsider)