Kommunestruktur på Island

Island har hatt to runder med kommunesammenslåinger siden 1990-tallet. Kommunesammenslåingene har begge gangene skjedd på bakgrunn av folkeavstemninger. Antall kommuner er redusert fra 204 i 1990 til 74 i 2013. Gjennomsnitt innbyggertall i islandske kommuner er på ca. 3800 innbyggere (2006).

Forløperen til dagens islandske kommunestruktur går helt tilbake til fristatstiden (930-1262). Før slutten av 1990-tallet var den islandske kommunestrukturen hovedsakelig basert på den danske kongens direktiv av 1872 om delingen av landet i kommuner.


Den første kommuneloven ble vedtatt i 1905. Island ble delt inn i 172 kommuner. På begynnelsen av 1900-tallet økte antall kommuner noe, ettersom en del tettbygde strøk ble utskilt som egne kommuner. I 1950 nådde landet en topp med 229 kommuner.

På 1990-tallet ble det gjennomført en kommunereform på Island. Dette skjedde etter et initiativ fra Sosialdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. I 2005 ble initiativet gjentatt for en ytterligere reduksjon av antall kommuner.

Kommunesammenslåingene på Island skjedde på bakgrunn av folkeavstemninger. Prosessen var omfattende, men førte til en markant reduksjon i kommuner fra 204 i 1990 til 74 per januar 2013.

Til tross for sammenslåingene varierer kommunene fortsatt mye i geografi og innbyggertall. Rundt 38 prosent av landets befolkning bor i hovedstaden Reykjavik. Kun åtte andre kommuner har over 5000 innbyggere. Gjennomsnitt innbyggertall i islandske kommuner er på ca. 3800 innbyggere (2006).

Oppgaver
Selv om de islandske kommunene er svært ulike, er pliktene etter loven de samme for alle kommunene. Den største oppgaven er administrasjon av grunnskolene, som de overtok i 1996. I 2011 ble alt ansvar for omsorg for funksjonshemmede tillagt kommunene. Kommunene drifter også barnehager og musikkskolene.

Stadig mer omfattende oppgaver har ført til at mange kommuner har inngått interkommunale samarbeidsordninger, i noen tilfeller etterfulgt av kommunesammenslåing.

Den største forskjellen på Island og de andre nordiske landene er at Island bare har to forvaltningsnivåer. Kommunene har derfor færre oppgaver enn kommuner i de andre landene.