Status

Dagens kommuner er svært ulike og har ulike utfordringer. Noen kommuner opplever nedgang i folketall og arbeidsplasser, mens andre kommuner har utfordringer knyttet til stor befolkningsvekst og sammenvokste tettsteder.  

Om kommunen ser på endringer i kommunestrukturen som en del av en framtidig utviklingsstrategi med mål om å blir en attraktiv kommune både for innbyggere og næringsliv, kan det gi grunnlag for gode og fruktbare diskusjoner.

Flere kommuner har denne høsten satt kommunereformen på dagsorden i kommunestyremøtet for å drøfte hvordan de skal arbeide med reformen.


Hva er status i din kommune?

En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag – både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne – for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke bare en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred demokratisk prosess.

Bruk verktøyet NY KOMMUNE for å få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Her må du ha følge av minst en nabokommune for å få ut egne data. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger.

 


TIPS:
Bruk kommuneplanen i dette arbeidet, og suppler med tilgjengelig statistikk (fylkesmannens kommunebilder, statistikk og oversikter fra planavdelingen i fylkeskommunene, kart på internett og KOSTRA). Kommuner som deltar i Utviklingsprogrammet for byregioner har for eksempel allerede gjennomført kartlegginger som belyser flere av disse problemstillingene.

 

Det kan være aktuelt å supplere tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av:

  • Kapasitet, kompetanse og rekruttering – særlig innen spesialiserte tjenester
  • Hvor mange tjenester er lagt til interkommunale samarbeid
  • Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med



Eksempel på spørsmål en kan gå nærmere inn på for å kartlegge status innenfor kommunens fire roller:


Tjenesteyter

  • Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag?
  • Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling?
  • Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering?
  • Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid?
  • Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall?

Myndighetsutøvelse

  • Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen?
  • Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag?
  • Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder?
  • Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen?
  • Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? 
  • I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette?

Samfunnsutvikler

  • Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet?
  • Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting?
  • Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene?
  • I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingsaker?

Demokratisk arena

  • Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert?
  • Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid?
  • Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene?
  • Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet?
  • Hvordan drives lokalpolitisk styring - overordnet styring eller detaljstyring?
  • Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret?

 
Overordnede spørsmål som kan være aktuelle for diskusjon i kommunestyret:

  • Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et 20-30-års perspektiv?
  • Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere?
  • Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene?
  • Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver?
  • Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for?
  • Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? 
  • Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? 
  • Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune?

I denne prosessen bør kommunen også vurdere om det er behov for å gjøre noe med uhensiktsmessige grenser. Endringer i befolknings- og utbyggingsmønster kan medføre at dagens kommunegrenser er blitt utdatert. Det er ønskelig at uhensiktsmessige grenser blir behandlet som en del av kommunereformen, og at dette inngår i de samme prosessene.

Det vil være ulike grader av uhensiktsmessighet – fra relativt ukompliserte grensejusteringer, til mer omfattende kommunedelinger hvor de ulike delene blir slått sammen med andre nabokommuner. Prosessene må være relativt samkjørte for at departementet skal kunne behandle disse sakene i samme løp.


Involvering gjennom hele prosessen

Involverende prosesser er viktig for å utvikle tillit, gjensidig forståelse, identitet, eierskap og felles engasjement for framtidig utvikling. For å få en god prosess må den forankres både i kommunestyret, blant medarbeiderne og i befolkningen. Det er viktig at kommunepolitikerne ansvarliggjøres og at innbyggerne involveres gjennom alle faser i prosessen.

Flere kommuner har gode erfaringer med å involvere innbyggere, lag og organisasjoner, samt næringsliv tidlig i prosessen. Dette vil gi god kunnskap om hvilke synspunkter som gjør seg gjeldende og hva ulike grupper er opptatt av. Forsøk særlig å trekke med og engasjere ungdommen i denne prosessen. Ha også en egen vurdering av hvilken form det skal skje i.

Spørsmål kommunen kan stille til innbyggerne er blant annet:

  • Hvilke forventninger er det til det framtidige tjenestetilbudet?
  • Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling?
  • Hva er viktig å ta med videre (tjenester) i en ny kommune?
  • Hva er du mest redd for å miste i en ny kommune?
  • Hvilke kommuner kan være aktuelle sammenslåingspartnere, og gjelder dette hele eller deler av kommunen?
  • Hvilke kvaliteter bør kommunen ha for at det skal være et attraktivt sted i framtiden?


Involvering kan skje på mange forskjellige måter. Les mer om ulike medvirkningsordninger (PDF). Det kan arrangeres folkemøter, innbyggerpanel eller gjennomføres innbyggerundersøkelser.


Synspunkter og tilbakemeldinger fra innbyggerne bør synliggjøres gjennom det videre arbeidet, og vil være viktig når kommunen senere utarbeider en intensjonsplan for en framtidig sammenslåing.


Hvem er aktuelle partnere?

Samtidig og i etterkant av at kommunen kartlegger status og utfordringer i egen kommune, starter også arbeidet med å klarlegge hvilke sammenslåingsalternativer som kan være aktuelle å  se nærmere på. Bruk NY KOMMUNE til dette formålet. For mange kommuner vil dette være mer eller mindre gitt, mens andre kommuner også vil involvere innbyggerne i dette spørsmålet, jf. over.

Ut fra en vurdering av status for kommunen, bør kommunestyret gjøre vedtak om hvilke sammenslåingsalternativer man skal gå videre med.

Her bør en være nøktern med hensyn til hvor mange alternativ en skal vurdere, dvs. hvilke alternativ som er realistiske.


Lag mulighetsbilder

Når kommunestyret fatter beslutning om hvilke alternativer man skal gå videre med, er det også viktig at kommunestyret har klare oppfatninger om hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå:

  • Er det for å få bedre tjenestetilbud?
  • Et sterkere fagmiljø innen ulike områder?
  • Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser?
  • Få en bedre infrastruktur i regionen?
  • Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt?


Det er viktig at kommunene er klar over egne sterke og svake sider når en velger sammenslåingspartnere. Dette gjør det lettere å gå inn i en vurdering av hvordan en kan bli sterkere sammen.  

Kommuner som har gjennomført kommunesammenslåinger har greid å sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for hele den nye kommunen. Her må en gå tilbake og se hvilke innspill innbyggere, næringslivet og frivillige har gitt tidligere. Jo flere vanskelige spørsmål som kan avklares tidlig i prosessen, desto bedre.

 


Innbyggerne må få så klare svar som mulig på de spørsmålene de har om hvordan den nye kommunen vil se ut. Folk vil vite hva som skjer med sitt lokalmiljø og sitt nærområde. Hva skjer med skolen, og med kulturhuset?

Ved sammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy kom innbyggernes ønsker fram gjennom folkemøter og spørreundersøkelse. Dette bidro til å avklare spørsmål som innbyggerne var spesielt opptatt av. Innbyggernes ønsker ble tatt hensyn til i en avtale mellom kommunene, og dette kan ha vært avgjørende for utfallet av prosessen.

Innbyggerne er ofte opptatt av hva som skjer med det «gamle» kommunesenteret. I flere av de frivillige sammenslåingene er det blitt satset spesielt på stedsutvikling i det «gamle» kommunesenteret, og tjenester for hele den nye kommunen er blitt samlokalisert her.


Lag en framdriftsplan

Forankring og kommunikasjon er erfaringsmessig viktige suksessfaktorer. Kommunene bør tidlig lage en overordnet framdriftsplan som kan justeres underveis. Framdriftsplanen bør inneholde en kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen bør sikre god kommunikasjon gjennom hele prosessen, både med ansatte og innbyggerne. Kommuner som vurderer sammenslåing, bør bli enige om et likt kommunikasjonsopplegg, slik at alle involveres på samme måte.

Hvordan kommunen legger opp den videre prosessen, vil være avhengig av hvor mange alternativer kommunestyret vil gå videre med. Er det bare ett eller to alternativer som er aktuelle, kan en allerede på dette tidspunktet involvere ansatte, lag og organisasjoner med mer, og etablere ulike prosjekter i det videre arbeidet. En kan opprette prosjektgrupper bl.a. for å se på hvordan tjenestene kan organiseres, hvordan lokaldemokratiet kan organiseres på en best mulig måte.

Det er viktig å kartlegge hvilke  interesser som kan bli berørt av en sammenslåing, for eksempel samisk forvaltningsområde, nynorsk og Kirkelig fellesråd.

 

 

banner