Representasjon - et viktig demokratisk ideal

Når flere kommuner slår seg sammen, skal innbyggerne velge nytt kommunestyre. Representantene som velges, skal ta avgjørelser på vegne av alle innbyggerne i den nye kommunen. Men hvem har velgerne å velge blant? Vil det nye kommunestyret speile et mangfold, eller en håndfull? For eksempel blir menn oftere blir nominert til partilistene enn kvinner. De politiske partiene har en nøkkelrolle i å sikre god representativitet.

Representativitet er et anerkjent demokratisk prinsipp og viktig for politisk tillitsbygging. Den valgte forsamlingen som skal ta beslutninger på vegne av befolkningen bør gjenspeile befolkningen som har valgt den. Det er vanlig å skille mellom sosial representativitet ut fra bakgrunn, og menings-representativitet ut fra politisk synspunkt.

De politiske partienes ansvar

Det er de politiske partienes ansvar å balansere sosial representativitet mot hensynet til at partiets politiske synspunkter ivaretas. 95% av alle kommune-styrerepresentanter blir valgt på partilister. Resten blir valgt fra by- og bygdelister eller aksjonsorienterte lister. De politiske partienes rekrutterings- og nominasjonsprosesser er de viktigste kanalene til politiske tillitsverv. De avgjør i stor grad hvem som til sist blir kommunens folkevalgte. Partiene har ulik praksis, men er generelt opptatt av sammenhengen mellom sosial representativitet og menings-representativitet. Likevel finnes betydelige skjevheter i den politiske representasjonen.

Skjevheter i politisk representasjon

Tall fra kommunestyrevalget i 2015 (tall fra SSB) viser skjevheter i nominasjon til partilistene og hvem som blir valgt.

Nominerte listekandidater kommune 2015

  • 57% av listekandidatene til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var menn (50.3% gruppens befolkningsandel). 43% var kvinner (49,7%)
  • 11% av kandidatene var mellom 18 og 29 år (16%)

Valgte representanter 2015

  • 61% av alle innvalgte kommunestyrerepresentanter er menn (49,9% andel stemmeberettigede)
  • 39% av representantene er kvinner (50,1%)
  • 33% av representantene er menn mellom 40 – 59 år (17,8%)
  • 5% av representantene er kvinner over 60 år (15,4 %)
  • 9% av representantene er unge under 30 år (19,8%)

Generelt blir menn oftere prioritert til de viktigste politiske posisjonene i lokalpolitikken. 57% av formannskapsmedlemmene er menn, 43% er kvinner. Andelen kvinnelige ordførere er 28%.

Tall for landsgjennomsnittet viser ikke det nøyaktige bildet, men synliggjør likevel klare skjevheter.

Representativitet er mer enn geografi

I en sammenslåingsprosess vil de politiske partiene være opptatt av geografisk representativitet, slik at det nye kommunstyret speiler hvor innbyggerne bor. Det er også viktig å diskutere den lokalpolitiske representasjonen generelt. Spørsmål partiene kan stille seg:

  • Hvordan er sosial representativitet ivaretatt med tanke på kjønn, alder, etnisitet, yrkesbakgrunn, bosted?
  • Vil oppfatningen av hva som er god representativitet endre seg med den nye kommunen?
  • Hvordan kan rekrutterings- og nominasjonsarbeidet bidra til god representativitet?
  • Er det behov for å se på partienes organisering, arbeidsform og praksis?

Partidemokrati uten deltakere – forskjell på liv og lære

Artikkelen Partidemokrati uten deltakere? diskuterer partienes nominasjonsprosesser i lokalpolitikken. Den viser hvordan prosessene gir sterke føringer for hvilke representanter innbyggerne kan velge mellom.

Prosessene er ofte smale og repeterende, særlig i mindre lokalpartiene. Få blir involvert, og utvelgerne blir ofte de utvalgte. Samtidig har partiene tydelige kriterier for valget av kandidater, og er opptatt av å få frem lister som mange kjenner seg igjen i.

Nominasjonsprosessens avgjørende faser

Rekrutterings- og nominasjonsprosessene har flere faser. Partienes praksis og prioriteringer gir føringer for velgernes valgmuligheter og politisk representativitet.

Mobilisering handler om å motivere kandidater til politisk deltakelse. Engasjement og deltakelse i partipolitikken er fallende, samtidig driver partiene i stor grad mobiliseringsarbeid som før. Kan sammensmeltingen av lokalpartier bidra med nye perspektiver på mobilisering, og til nye arbeidsmåter, for eksempel på hvor man søker kandidater?

Rekrutteringen påvirkes av hvem som rekrutterer. Mange partier er opptatt av å rekruttere bredt. Likevel er det en utfordring at partieliten rekrutterer blant seg selv og gjerne blant innbyggere som ligner dem selv. Ser partiene nye arenaer for rekruttering i den nye kommunen? Vil partienes rekrutteringsgrunnlag endre seg?

Nomineringen styres av nominasjonskomiteen. Sammensetningen av komiteen har betydning for hvilke kandidater som blir foreslått og på hvilke listeplasser. Hvordan bør nominasjonskomiteen settes sammen i den nye kommunen? Har partiet velmenende, men ekskluderende «dørvoktere» som stenger for nye stemmer?

Nomineringen påvirkes også av hvordan partiene organiserer nominasjonsarbeidet. Bør for eksempel forslagsfasen for kandidatutvelgelse organiseres gjennom lokale undergrupper?

Erfaringer fra kommunesammenslåingsprosesser

En følgeevaluering av sammenslåingsprosessenene i kommunene Bodø/Skjærstad, Ølen/Vindafjord, Aure/Tustna og Kristiansund/Frei oppsummerer at den politiske sammensmeltningen har gått bra. Noen læringspunkt fra evalueringen:

  • Partiene har vært bevisste på å samordne seg tidlig, for å forberede og gjennomføre nominasjonsprosessene mot neste valg, slik at uenigheter går langs politiske skillelinjer i stedet for langs kommunegrensene
  • Partiene har lagt vekt på å tenke representasjon fra hele kommunen når de har utarbeidet valglister for den nye kommunen.
  • Etablerte bygdelister har blitt borte ved sammenslåingen
  • Kommunene som har slått seg sammen med større bykommuner, har god representasjon i forhold til folketallet i de nye kommunene.
  • Det har sjelden eller aldri har vært voteringer i de nye kommunestyrene som har fulgt de gamle kommunegrensene
  • Kommunesammenslutningene synes ikke å ha redusert interessen for å avgi stemme ved kommunevalg. Dette bekreftes også av valgstatistikken.
  • Interessen for å påta seg politiske verv synes å ha blitt noe redusert.

Mer om representasjon: Litteratur og verktøy

Valg - Hvor stor rolle spiller listeplassering og stemmetillegg egentlig? Brosjyre fra KMD

Selvsagt – Kvinner skal ha makt (KS, idèhefte)

Frafall og rekruttering blant unge folkevalgte (NIBR – oppdrag KS, idèhefte)

Kvinners politiske interesse og deltakelse (Agderforskning, prosjektrapport 5/2013)

Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus – (ISF 2014)

Lutter velvilje, men mye gjenstår (Østlandsforskning, 06/2011)

 

← ForrigeNeste →

 

Til start Til Del A Til Del B Til Del C