Samfunns- og demokratiutvikling i Øvre Eiker

By- og grendeutvalgene har vært en bærebjelke i Øvre Eiker kommune sitt arbeid med stedsutvikling og innbyggermedvirkning i 20 år. Visjonen «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker» forplikter kommunen til å legge til rette for frivillighet og innbyggerengasjement, og kommunen har vedtatt en egen strategi for medvirkning og samskaping.

Øvre Eiker utmerker seg med nære relasjoner mellom beslutningstakere, kommuneadministrasjon og innbyggerne. Erfaringer fra lokale frivillige utvalg slik det er organisert i Øvre Eiker, kan gi nyttig inspirasjon og læring når lokaldemokratiet skal utvikles.

"I arbeidet med kommunereformen blir det viktig at det legges opp til en organisering som bidrar til lokalt frivillig engasjement. Jeg tror at hver kommune må finne sin form på innbyggermedvirkning og lokaldemokrati. I Øvre Eiker er vi svært godt fornøyd med organiseringen av by- og grendeutvalgene. Dette henger nok sammen med at vi har satset sterkt på stedsutvikling og at hvert av stedene har utviklet en visjon og oppdrag, godt forankret i kommuneplanen og med tverrpolitisk støtte i kommunestyret."

Ann Sire Fjerdingstad, ordfører i Øvre Eiker.

Kommunens erfaringer med by- og grendeutvalgene

De seks by- og grendeutvalgene har arbeidet etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret, men med stor frihet til å organisere og prioritere sitt arbeid etter lokale behov. Styrene velges på åpne årsmøter, og de får sin legitimitet gjennom det arbeidet de utfører.
Rekruttering og representasjon følger litt ulike modeller, men det rekrutteres medlemmer til styrene blant aktive og engasjerte innbyggere. Å få ungdom med i styrene og involvering av nye innbyggere har vist seg å være krevende. Skolene og lag og foreninger er en integrert del av arbeidet i utvalgene. Innsatsen for å få med ungdom og nye innbyggere er en kontinuerlig oppgave som det prioriteres å jobbe med.
By- og grendeutvalgene får kr 20.000 til å dekke driftsutgifter pr år. Det er ulikt hva utvalgene bruker midlene til, men de går ikke til honorering av styreverv.

  • By- og grendeutvalgene bidrar til å hente inn ressurser ved at det mobiliseres til frivillig innsats for å få inn prosjektmidler og dugnadsarbeid. Dette gir en svært verdifull kraft i samfunnsutviklingen.
  • Utvalgene gir kontinuitet og stabilitet i kontakt og samarbeid mellom stedene og kommunens organisasjon.
  • Stedene kan selv kan komme med forslag til stedsutviklingstiltak. Dette virker mobiliserende i de store kommunale planprosesser, og for å få folk til å stille ressurser tilgjengelig når tiltak skal gjennomføres.

Tett kontakt mellom kommunen og utvalgene er avgjørende

Grendeutvalgene har hatt faste kontaktpersoner i kommuneadministrasjonen som har deltatt på møter og saksbehandlere har fulgt arbeid i utvalgene over tid. Dette har sikret kontinuitet og god kontakt, særlig i store kommunale planprosesser. Samtidig har det vært utfordrende for kommunen å følge opp alle utvalgene like tett over tid. Gap mellom forventninger til kommuneadministrasjonen og hva kommunen kan levere kan føre til frustrasjon, og kommunen jobber derfor med å videreutvikle grendeutvalgsmodellen.

Kommunestyret har tidvis satt rammer for utvalgenes arbeid, og vært svært godt informert om prioriteringer og framdrift. En slik tett kontakt med utvalgene har gjort at kommunestyret har opplevd å være tett på.

Kommunestyret har brukt utvalgene aktivt til å mobilisere rundt aktuelle tema. Eksempel: På møtet i Fiskum grendeutvalg i desember 2014 var ordføreren til stede og informerte om kommunereformen. Ordfører ba samtidig grendeutvalget om å arrangere folkemøte om kommunereformen.

Stedsutviklingstiltak ble prioritert etter tur

Kommunen bestemte at de skulle prioritere midler til stedsutviklingstiltak i by- og grendeutvalgene etter tur. Kommuneplanen hadde temaplaner for hvert tettsted, med eget kommuneplankart og handlingsprogram. Dette ble gjennomført for alle utvalgene – senest med Fiskum:

Vedtak i Kommunestyret - 18.02.2015
Kommunestyret godkjenner forslag fra Fiskum grendeutvalg om å disponere 2 mill. kr av bevilgningen til stedsutvikling, prosjekt 6011, til bygging av flerbruksanlegg ved Darbu skole.

Begrunnelse
Flerbruksanlegget ved Darbu skole representerer et prosjekt som hele bygda står bak. Tiltakene er høyt prioritert i stedsutviklingsprogrammet og vil gi et flott aktivitetsområde tilknyttet skolen og knutepunktet.

Samarbeidet med frivilligheten er viktig

Samarbeid med frivilligheten er en sentral del av Øvre Eiker sin medvirkningsstrategi. Kommunen har også gode erfaringer med en rådsmodell med idrettsråd, musikkråd, innvandrerråd, teaterråd og kulturminneråd. Lag og foreninger i Øvre Eiker utformet i 2000 et verdimanifest som kommunestyret har sluttet seg til. Kommunens visjon og verdimanifestet forplikter på arbeidsform og holdninger til deltakelse og medvirkning, og disse har blitt tatt opp igjen, konkretisert og forsterket i kommunens medvirkningsstrategi, som ble vedtatt 13. desember 2017.

Temamøter og innovasjonsverksted

Både temamøter og innovasjonsverksted ble prøvd som arbeidsmetoder i utviklingen av en frivillighetsstrategi for kommunen, og viste seg å være gode arenaer for å diskutere samfunns- og demokratiutvikling. Temamøter på ulike steder i kommunen brukes aktivt for å få innspill fra befolkningen på dagsaktuelle saker, som for eksempel utbygging av riksvei. Temamøter ble også brukt i forbindelse med kommunereformen. På disse møtene uttrykte innbyggerne bekymring for om visjonen og verdigrunnlaget til Øvre Eiker ville bli ivaretatt med en annen kommunestruktur. Dette er eksempel på viktige signaler til politikerne.

I 2014 gjennomførte Øvre Eiker en serie med innovasjonsverksteder. Hensikten var både å legge grunnlag for en fornyelse av frivilligstrategien og for å få fram erfaringer og forslag til konkrete forbedringer i samspillet mellom frivilligheten og kommunens organisasjon. Et eksempel er innovasjonsverksted mellom kommune og innvandrerrådet våren 2014. Verkstedet bidro til at rådet etablerte en egen facebookside. Målet med tiltakene var å styrke dialogen mellom ulike språkgrupper og fremme integrering.

Øvre Eiker «eksperimenterer» med ulike måter for innbyggerinvolvering og jobber kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre både arenaer og tema. Temamøtene og innovasjonsverkstedene er utviklet på bakgrunn av resultater etter innbyggerakademiet som ble gjennomført over en toårsperiode fra 2008.

Samarbeid gir bedre integrering

I Øvre Eiker har samarbeidet mellom kommunen, NAV og Innvandrerrådet ført til flere praktiske tiltak som bidrar til inkludering og som kan legge grunnlaget for mer demokratisk innflytelse fra innvandrerbefolkningen.

  • Treffpunkt på Øvre Eiker Frivilligsentral: Hver onsdag inviteres innvandrere og andre til ulike aktiviteter i Frivilligsentralen. MOTTO: Kjennskap – Vennskap!
  • Fellesdugnader i regi av kommunene der ansatte i kommunen og innvandrere jobber sammen. Et eksempel er vårrydding av kommunens 1000-årssted.
  • Leksehjelpen «Trå til». Ungdom inviteres til frivillig samfunnsinnsats og ett av arbeidsområdene er støtteundervisning til innvandrerfamilier med barn som strever med språkforståelse. Ungdom som deltar får et anbefalingsbrev fra ordfører og rådmann som de kan legge ved søknad til utdanningsinstitusjoner eller jobb.
  • Deltakere i introduksjonsprogrammet har vært med som frivillige i Hokksund blomsterparlament. Blomsterparlamentet er en frivillig organisasjon på 25 personer som supplerer kommunens veg/parkavdeling med anskaffelse, beplantning og stell av blomster i Hokksunds sentrum.
  • Innvandrerrådet arrangerer seminar med ulike tema. Ett eksempel er seminar om «barneoppdragelse» som er et samarbeid med Øvre Eiker Frivilligsentral.
  • Samarbeid om mobilisering til økt valgdeltakelse.

Samarbeidsløsningene må videreutvikles og fornyes

Øvre Eiker har vært en foregangskommune på samarbeid mellom kommunen og innbyggerne i mange år. Kommunen er opptatt av å videreutvikle samarbeidsløsninger i en ny tid med nye utfordringer, og gjennomfører jevnlig utviklingsprosjekter, slik som Sammen mot 2022 (del av Sammen om en bedre kommune). I første halvår av 2017 har Seksjon for Kultur og Livskraft sammen med innbyggerne og andre kommunale tjenester kartlagt status med tanke på medvirkning og samskaping i kommunen. Det ble blant annet gjennomført 97 intervjuer og en stor workshop og en mengde av dokumenter og lovverk har vært gjennomgått. Denne kartleggingen har munnet ut i en egen medvirkningsstrategi for kommunen.

Medvirkningsstrategien slår fast prinsipper for hva som skal gjennomsyre møtene mellom kommune og innbygger på alle plan, og legger opp til at kommunen i perioden 2017-2027 skal prioritere følgende tiltak:

  • Enkle og tydelige strukturer på råd og utvalg
  • Enkle og gode veiledninger for innbyggere som vil påvirke
  • Verktøybank for medvirkning
  • Refleksjon i tjenestene om brukermedvirkning
  • Metoder for systematisk bruk av brukeres og ansattes erfaringer og innspill til utvikling
  • Helhet, tydelighet og forutsigbarhet i støtten til frivillighet, kultur- og idrettsliv og samskaping
  • Nettverksarenaer og møteplasser for innovasjon, samskaping og gjensidig læring
  • Samskapingsprosjekter, med gode verktøy for læring

Kunnskapsgrunnlag for Øvre Eiker kommunes medvirkningsstrategi 2017 (pdf)
Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 (pdf)

Tekster som er skrevet om Øvre Eiker av Distriktssenteret

Mer om samfunnsutvikling i Øvre Eiker: Litteratur

Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. Hanssen, G.S., Klausen, J.E. og Winsvold, M.

En analyse av Innbyggerakademiet i Øvre Eiker kommune.Lorentzen, H. og Schou, A.

Saman om ein betre kommune: Dypdykk i 16 kommuner.Moland, L.E., Elgvin, O., Hilsen, A.I. og Lien, L.

← ForrigeNeste →

 

Til start Til Del A Til Del B Til Del C
Til toppen