Samfunns- og demokratiutvikling i Øvre Eiker

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

By- og grendeutvalgene har vært en bærebjelke i Øvre Eiker kommune sitt arbeid med stedsutvikling og innbyggermedvirkning i snart 20 år. Visjonen «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker» forplikter kommunen til å legge til rette for frivillighet og innbyggerengasjement.

Øvre Eiker utmerker seg med nære relasjoner mellom beslutningstakere, kommuneadministrasjon og innbyggere. Erfaringer fra lokale frivillige utvalg slik det er organisert i Øvre Eiker, kan gi nyttig inspirasjon og læring når lokaldemokratiet skal utvikles.

"I arbeidet med kommunereformen blir det viktig at det legges opp til en organisering som bidrar til lokalt frivillig engasjement. Jeg tror at hver kommune må finne sin form på innbygger-medvirkning og lokaldemokrati. I Øvre Eiker er vi svært godt fornøyd med organiseringen av by- og grendeutvalgene. Dette henger nok sammen med at vi har satset sterkt på stedsutvikling og at hvert av stedene har utviklet en visjon og oppdrag, godt forankret i kommuneplanen og med tverrpolitisk støtte i kommunestyret."
Ann Sire Fjerdingstad, ordfører i Øvre Eiker.

Banner: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker

Kommunens erfaringer med by- og grendeutvalgene

De seks by- og grendeutvalgene arbeider etter retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret, men utvalgene har likevel stor frihet til å organisere og prioritere sitt arbeid etter lokale behov. Styrene velges på åpne årsmøter, og de får sin legitimitet gjennom det arbeidet de utfører.

Rekruttering og representasjon følger litt ulike modeller, men det rekrutteres medlemmer til styrene blant aktive og engasjerte innbyggere. Å få ungdom med i styrene og involvering av nye innbyggere har vist seg å være krevende. Skolene og lag og foreninger er en integrert del av arbeidet i utvalgene. Innsatsen for å få med ungdom og nye innbyggere er en kontinuerlig oppgave som det prioriteres å jobbe med.

By- og grendeutvalgene får kr 10.000 til å dekke driftsutgifter pr år. Kommunen har i tillegg satt av til sammen ca. kr 250.000 til løpende tiltak. Det er ulikt hva utvalgene bruker midlene til, men de går ikke til honorering av styreverv.

  • By- og grendeutvalgene bidrar til å hente inn ressurser ved at det mobiliseres til frivillig innsats for å få inn prosjektmidler og dugnadsarbeid. Dette gir en svært verdifull kraft i samfunnsutviklingen.
  • Utvalgene gir kontinuitet og stabilitet i kontakt og samarbeid mellom stedene og kommunens organisasjon.
  • Stedene kan selv kan komme med forslag til stedsutviklingstiltak. Dette virker mobiliserende i de store kommunale planprosesser, og for å få folk til å stille ressurser tilgjengelig når tiltak skal gjennomføres.
  • By- og grendeutvalgene vil framover være viktig for å mobilisere og gi innbyggerne mulighet til å delta i kommunereformarbeidet.

Tett kontakt mellom kommunen og utvalgene er avgjørende

Administrasjonen jobber tett sammen med utvalgene. Saksbehandler følger arbeidet over tid og sikrer nødvendig kontinuitet. Det er viktig at kommunen gir rask tilbakemelding på initiativ, slik at engasjementet ikke dør fordi kommunen ikke svarer raskt nok. Saksbehandler har en viktig oppgave i å sørge for at sakene og informasjonen flyter raskt intern i kommuneadministrasjon.

Hvert utvalg har en kontaktperson i kommunens administrasjon. Kontaktpersonen har en veileder- og koordinatorrolle, og er til stede på møter. I store kommunale planprosesser tar saksbehandler med innspill fra utvalgene tilbake til kommunen.

Kommunestyret setter rammer for utvalgenes arbeid, og de er svært godt informert om prioriteringer og framdrift. Den tette kontakten med utvalgene gjør at kommunestyret opplever at de er tett på, og at det aldri reises tvil om at det er de som gir rammene.

Kommunestyret bruker utvalgene aktivt til å mobilisere rundt aktuelle tema. Eksempel: På møtet i Fiskum grendeutvalg i desember 2014 var ordfører til stede og informerte om kommunereformen. Ordfører ba samtidig grendeutvalget om å arrangere folkemøte om kommunereformen.

Stedsutviklingstiltak prioriteres etter tur

Kommunen har bestemt at de skal prioritere midler til stedsutviklingstiltak i by- og grendeutvalgene etter tur. Kommuneplanen har temaplaner for hvert tettsted, med eget kommuneplankart og handlingsprogram.


Vedtak i Kommunestyret - 18.02.2015 Kommunestyret godkjenner forslag fra Fiskum grendeutvalg om å disponere 2 mill. kr av bevilgningen til stedsutvikling, prosjekt 6011, til bygging av flerbruksanlegg ved Darbu skole.

Begrunnelse Flerbruksanlegget ved Darbu skole representerer et prosjekt som hele bygda står bak. Tiltakene er høyt prioritert i stedsutviklingsprogrammet og vil gi et flott aktivitetsområde tilknyttet skolen og knutepunktet.

Samarbeidet med frivilligheten er viktig

Samarbeid med frivilligheten er en sentral del av Øvre Eiker sin medvirkningsstrategi. Kommunen har også gode erfaringer med en rådsmodell med idrettsrådet, musikkrådet, innvandrerrådet, teaterrådet og kulturminnerådet. Lag og foreninger i Øvre Eiker utformet i 2000 et verdimanifest som kommunestyret har sluttet seg til. Kommunens visjon og verdimanifestet forplikter på arbeidsform og holdninger til deltakelse og medvirkning.

Representant for innvandrerrådet deltar blant annet i arbeidet med utforming av strategi for frivillighet i Øvre Eiker kommune. Erfaringen er at det er et tidkrevende arbeid å sikre deltakelse og demokratisk innflytelse fra innvandrerbefolkningen. Samarbeidet med innvandrerrådet og god støtte fra kommunen har vist seg å være viktig for å få til innflytelse fra innvandrerbefolkningen.

Temamøter og innovasjonsverksted

Både temamøter og innovasjonsverksted har vist seg å være gode arenaer for å diskutere samfunns- og demokratiutvikling. Temamøter på ulike steder i kommunen brukes aktivt for å få innspill fra befolkningen på dagsaktuelle saker, som for eksempel utbygging av riksvei. Temamøter blir også brukt i forbindelse med kommunereformen. På disse møtene har innbyggerne uttrykt bekymring for om visjonen og verdigrunnlaget til Øvre Eiker blir ivaretatt med en annen kommunestruktur. Dette er eksempel på viktige signaler til politkerne.

I 2014 gjennomførte Øvre Eiker en serie med innovasjonsverksteder. Hensikten var både å legge grunnlag for en fornyelse av frivilligstrategien og for å få fram erfaringer og forslag til konkrete forbedringer i samspillet mellom frivilligheten og kommunens organisasjon. Et eksempel er innovasjonsverksted mellom kommune og innvandrerrådet våren 2014. Verkstedet bidro til at rådet etablerte en egen facebookside. Målet med tiltakene er å styrke dialogen mellom ulike språkgrupper og fremme integrering.

Øvre Eiker «eksperimenterer» med ulike måter for innbyggerinvolvering og jobber kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre både arenaer og tema. Temamøtene og innovasjonsverkstedene er utviklet på bakgrunn av resultater etter innbyggerakademiet som ble gjennomført over en toårsperiode fra 2008.

Inkludering gir mer demokratisk innflytelse

I Øvre Eiker har samarbeidet mellom kommunen, NAV og Innvandrerrådet ført til flere praktiske tiltak som bidrar til inkludering og som kan legge grunnlaget for mer demokratisk innflytelse fra innvandrerbefolkningen.
  • Treffpunkt på Øvre Eiker Frivilligsentral: Hver onsdag inviteres innvandrere og andre til ulike aktiviteter i Frivilligsentralen. MOTTO: Kjennskap – Vennskap!
  • Fellesdugnader i regi av kommunene der ansatte i kommunen og innvandrere jobber sammen. Et eksempel er vårrydding av kommunens 1000-årssted.
  • Leksehjelpen «Trå til». Ungdom inviteres til frivillig samfunnsinnsats og ett av arbeidsområdene er støtteundervisning til innvandrerfamilier med barn som strever med språkforståelse. Ungdom som deltar får et anbefalingsbrev fra ordfører og rådmann som de kan legge ved søknad til utdanningsinstitusjoner eller jobb.
  • Deltakere i introduksjonsprogrammet er med som frivillige i Hokksund blomsterparlament. Blomsterparlamentet er en frivillig organisasjon på 25 personer som supplerer kommunens veg/parkavdeling med anskaffelse, beplantning og stell av blomster i Hokksunds sentrum.
  • Innvandrerrådet arrangerer seminar med ulike tema. Ett eksempel er seminar om «barneoppdragelse» som er et samarbeid med Øvre Eiker Frivilligsentral.
  • Samarbeid om mobilisering til økt valgdeltakelse.

Samarbeidsløsningene må videreutvikles og fornyes

Øvre Eiker har vært en foregangskommune på samarbeid mellom kommunen og innbyggerne i mange år. Kommunen er opptatt av å videreutvikle samarbeidsløsninger i en ny tid med nye utfordringer, og har startet prosjektet Sammen mot 2022. Samarbeid og læring mellom grendeutvalgene er ett av temaene som diskuteres.

Kommunen er også opptatt av at samspillet mellom by- og grendeutvalgene og kommunen som organisasjon må fornyes. Det må også jobbes mer med strukturer og rutiner slik at tempoet fra initiativ til svar kan holdes oppe. Arbeidet er en del av kommunens innsats i det nasjonale programmet Sammen om en bedre kommune. Dette programmet skal bidra til å utvikle og ta i bruk nye arbeidsformer som fremmer innovasjon og nyskaping.

Tekster som er skrevet om Øvre Eiker av Distriktssenteret

Mer om samfunnsutvikling i Øvre Eiker: Litteratur

Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. Hanssen, G.S., Klausen, J.E. og Winsvold, M.

En analyse av Innbyggerakademiet i Øvre Eiker kommune.Lorentzen, H. og Schou, A.

Saman om ein betre kommune: Dypdykk i 16 kommuner.Moland, L.E., Elgvin, O., Hilsen, A.I. og Lien, L.

← ForrigeNeste →

 

Til start Til Del A Til Del B Til Del C