Frivillig sektor og lokaldemokratiet

Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet. De er pådrivere og viktige kanaler for interessegrupper og engasjerte innbyggere. I en sammenslåing bør kommunen og de frivillige organisasjonene diskutere hvordan frivilligheten best kan utvikle seg og bidra i samfunnsutviklingen.

Frivillig sektor har rollen både som aktør – gjennom å påvirke politiske prosesser, og som arena – gjennom å være en skole i demokrati. Gjennom frivillig arbeid ytes det også en betydelig innsats som supplerer og forsterker kommunale tjenester.

Samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen

Det frivillige arbeidet i landet skjer i stor grad lokalt. Flere kommuner har også en egen frivillighetspolitikk. Kommunen har en sentral rolle (for) i å styrke samhandlingen med frivilligheten.  Frivillige organisasjoner har en viktig funksjon som inkluderende møteplasser, og arenaer for læring og nærdemokrati.

Frivilligsentralene kan spille en viktig rolle i kommunens frivillighetspolitikk. Frivilligsentralene har en viktig funksjon i å støtte og stimulere til frivillig innsats og samarbeid med lokale lag og foreninger. Frivilligsentralene kan være en god samarbeidspartner for å nå ut til lag og organisasjoner. Kommuneledelsen kan aktivt invitere frivilligsentralene med på samfunnsutviklingsarbeid, og som høringspart i saker som frivilligheten har kunnskap om og interesse for.

Kommuner og frivillige organisasjoner kan inngå lokale samarbeidsplattformer der prinsippene for samarbeidet nedfelles. Der det er naturlig, kan det også utarbeides partnerskap mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Kommuner kan også ha arenaer for kontinuerlig dialog med frivillig sektor, f.eks frivillighetsråd eller frivillighetsforum der alle frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta. Frivillig sektor bør involveres i planprosesser i de saker det er naturlig.

Frivilligplanen i Molde kommune

Molde kommune har laget frivilligplan. Deler av frivilligheten i kommunen har organisert seg med paraplyorganisasjoner i form av ulike råd for idrett og musikk.

Kommunen har etablert et Velråd, som skal bidra til møteplasser og god dialog mellom velforeningene og kommunen.
Det er en målsetning i planen å etablere et råd for flerkulturelle organisasjoner. Ved å videreutvikle gode møteplasser basert på likeverdighet og respekt, blir det enklere og mer verdifullt å drive frivillig arbeid, samtidig som det legger til rette for felles innsats.

Det er opprettet et Frivillig forum, der organisasjonene og kommunen er representert. Målet med forumet er å være et tydelig talerør inn mot politisk og administrativ ledelse i kommunen om frivillig sektor sine behov og ønsker. Frivillig forum skal også være et sted for kompetanseoverføring og nettverksbygging.

I planen pekes det på at god dialog er avhengig av robuste møteplasser og kanaler. Molde kommune har et årlig dialogmøte der kommunens politiske og administrative ledelse møter frivillig sektor representert ved de ulike rådene. Kommunens representanter forbereder sakene som er innmeldt på forhånd fra rådene, i tillegg til egne saker som de ønsker å løfte frem.

Velforening som lokalutvalg i Haugesund

Velforeningene i Haugesund har gjennom mange år ivaretatt rollen som lokalutvalg. I dag er det over 100 slike foreninger i kommunen. Kommunen har etablert overbygningen Velforeningenes Fellesutvalg (VFU) som et organ som skal ivareta kontakten mot kommunen. VFU har egne vedtekter og styre som velges av de tilsluttede velforeninger.

Samarbeidet mellom kommunen og velforeningene er regulert av en rammeavtale. Avtalen forplikter kommune til å informere og innhente uttalelser fra fellesutvalget i saker som berører velforeningenes arbeidsområder som ulike planer, skolekretsgrenser, budsjett etc. I tillegg er det nedfelt i avtalen at det kan avholdes fellesmøter med representanter for kommunen. Leder av fellesutvalget og ordfører gjør avtaler om slike møter ved behov. Som regel møter ordfører og etatssjefer på vegne av kommunen.

Kommunen har satt ut ulike former for skjøtselstiltak til velforeningene. Kommunen stiller med penger og foreningene med arbeidskraft. Ifølge leder for fellesutvalget er det økonomisk gunstig for kommunen, og det bidrar til samhold og ansvarliggjøring av befolkningen.

Kommunen stiller kontorlokaler gratis til disposisjon for fellesutvalget og dekker ansvars- og ulykkesforsikring for medlemmene i velforeningene. Fellesutvalget møtes fast første torsdag i hver måned, og da er også kontoret åpent for medlemmene.

Veileder for samarbeid mellom kommune og frivillig sektor

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte med råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige. Inspirasjonsheftet tar hovedsakelig for seg eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner (den ubetalte frivilligheten). Heftet kommer også inn på anskaffelsesregelverket, som i de fleste tilfeller er aktuell for kjøp av tjenester fra ideell sektor. Frivillig sektor omfattes av alt fra små lag og foreninger til profesjonelle leverandører av helse- og sosialtjenester til det offentlige.

KS og Frivillighet Norge har inngått samarbeidsavtale, hvor det blant annet oppfordres til at kommunene bør utarbeide en lokal frivillighetspolitikk. Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor skal bidra til å styrke samarbeidet mellom frivilligheten og kommunene.

Frivillig arbeid og sosialt entreprenørskap

Noen frivillige organisasjoner er også sosiale entreprenører. Det fins ingen omforent definisjon av hva sosialt entreprenørskap er, men et kjennetegn er at den sosiale verdien står i sentrum av aktiviteten. Den sosiale verdien er oftest knyttet til velferds­utfordringer, men noen sosiale entreprenører arbeider også med miljø.

Sosiale entreprenører tar ofte utgangspunkt i egne erfaringer, og har idéer om å løse utfordringene på nye måter. I dag finner man sosiale entreprenører innenfor tjenester knyttet til barnehage, skole og oppvekst, arbeidsinkludering, helse, rehabilitering, eldreomsorg og miljøsektoren. Sosiale entreprenører utvikler ofte tjenestene i tett kontakt med brukerne. Brukernes erfaringer er et viktig utgangspunkt. Samtidig samarbeider de ofte med de ansatte i det offentlige. Dette samarbeidet er viktig for å finne fram til de gode løsningene.

Drivkraften er gjerne ikke penger og overskudd. Dette omtales mer som et virkemiddel for å kunne drive virksomheten og videreutvikle tjenesten. Det er den sosiale effekten, den sosiale verdien eller den sosiale innovasjonen som oppmerksomheten er rettet mot.

Økonomisk baserer sosiale entreprenører seg ikke sjelden på en kombinasjon av ulike kilder: Inntekter fra salg av tjenester og produkter, investorstøtte, offentlige tilskudd, samarbeidskontrakter med det offentlige, og ulike former for utviklingskontrakter. Finansieringsmodellene kan ofte representere nye løsninger i seg selv.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte med eksempler og ideer til samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlig sektor.

Mer om samarbeid med frivillig sektor: litteratur

Kommunal organisering 2016: Redegjørelse for Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase. Monkerud, L.S. m.fl.

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014: en kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet. KS

Kriterier for god kommunestruktur: delrapport fra ekspertutvalg.

Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Frivillighet Norge og KS.

 

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C
Til toppen