Lokalavisen styrker lokaldemokratiet

Lokalavisene informerer innbyggerne og bidrar til å skape debatt og engasjement. De synliggjør politiske alternativer, og setter nye tema og spørsmål på dagsordenen. Lokalavisene har også en viktig rolle i å avdekke kritikkverdige forhold.

Lokalvalgundersøkelser viser at kommunepolitikk får bred omtale i lokalavisene, både redaksjonell dekning og gjennom leserbrev. Lokalavisene blir sett på som den viktigste kilde til lokalpolitikk av velgerne.

En analyse av dekningen av valgkampen før kommunevalget i 2011 viste at lokalavisene ga valgkampen høy prioritet. Lokalavisene følger kommunepolitikken fra uke til uke. Etter kommunevalget i høst har alle de nyvalgte kommunestyrene mottatt en brosjyre fra Landslaget for lokalaviser (LLA). Der kan både politikere og innbyggere lese mer om hvordan avisene tar samfunnsansvar og hvilken rolle lokalavisen har for lokaldemokratiet. 

Lokaldemokratiet er avhengig av lokalavisen

– Vi har to aviser som dekker vår kommune, så vi har gode muligheter til å nå ut til befolkningen. Som ordfører er det to ulike behov som lokalmedia kan bidra til. For det første er avisene veldig bra til å informere og involvere innbyggerne i kommunen om ulike saker vi holder på med, det er den viktigste rollen, mener ordfører i Alstahaug, Bård Anders Langø. 

– En kan nesten ikke tenke seg at lokaldemokratiet vil fungerer uten lokal presse. For det andre så er avisene en kanal for å uttrykke politiske standpunkt, skape debatt og vise ulikheter mellom partiene, både når det er valg og mellom valg. Lokalmedia tar politikken ut av de lukkede rom og det er svært viktig, sier ordføreren.

Lokalpressen åpner opp prosesser

– Som ordfører føler jeg at pressen er opptatt av det som skjer på rådhuset og det er ikke vanskelig å få dekning på det som skjer i kommunen. En annen viktig rolle er at pressen åpner opp prosesser og fungerer som en vaktbikkje både overfor oss politikere og administrasjon. Det er klart at det kan være ubehagelig som politiker, men det er svært viktig.

Langø utdyper: Alstahaug kommune forsøker så langt det lar seg gjøre å legge til rette for åpenhet. I personalsaker og saker av forretningsmessige hensyn, og der det via lov regulerer åpenhet unndrar vi disse offentlighet, men det skal være en høy terskel før lukking av saker. Det finnes tilfeller der pressen stiller tildels i overkant kritiske spørsmål angående lukking, men for å unngå sladder og usakligheter er det nødvendig å legge til rette for åpenhet for pressen. Jevnt over er jeg svært fornøyd med lokalmedia her i kommunen og regionen, og vil påstå at den spiller en helt sentral rolle i det levende demokratiet både i sentralt, regionalt og ikke minst her lokalt.

Deltakende journalistikk styrker innbyggernes medvirkning

Deltakende journalistikk bidrar til å øke innbyggernes engasjement og medvirkning i politiske prosesser og i plansaker. Dette er en journalistisk metode som setter vanlige folk og innbyggere både som mål og kilde for lokalpressens dekning av en sak
Eksempler på saker som viser hvordan deltakende journalistikk har vært brukt i kommune-Norge. 

Gjennomsiktighet, åpenhet og gjensidige relasjoner

- Lokalavisen skal både være lim og lupe i viktige lokalpolitiske prosesser, mener tidligere redaktør i Fredrikstad Blad, Erling Omvik. Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, er opptatt av at de lokalpolitiske prosessene er transparente. Begge har klare tanker om hva som er lokalavisens rolle og oppgaver for lokaldemokratiet i kommunene. 

Gjennomsiktighet

– Mest av alt er vi opptatt av transparens, at prosessene er åpne og det er god anledning til innsikt i de ulike fasene, sier Morten Hofstad, - på den måten kan publikum følge prosessen nøye og være sikre på at en unngår informasjonsunderskudd. Kommunene kan gjerne lage gode plandokument, men hvis de er lite åpne i formen, så vil det komme reaksjoner i etterkant når avgjørelsen skal settes ut i livet. Vi i pressen vil gjerne følge opp sakene og bidra til debatt, og da må vi få tilgang til og innsikt i hva som foregår. Samtidig er det mye kommunene kan gjøre sjøl, med nettsider, infomøter og kommunal informasjon gjennom post og sosiale media.

Lim og lupe

Erling Omvik var redaksjonell leder og redaktør i Fredrikstad Blad 1994 da Fredrikstad og fire andre østfoldkommuner ble til én.

– Det er helt klart at pressen i slike saker både skal skape samhold og samtidig være en kritisk røst og sette problemer under debatt, sier Omvik. – Jeg bruker gjerne uttrykket lim og lupe. I Fredrikstad Blad var vi før sammenslåingen i 1994 organisert slik at vi hadde egne journalister i hver av de sju kommunene i dekningsområdet. Da det gikk i retning av ny storkommune, avviklet vi ”kommunejournalistene” i de fem samarbeidende kommunene og etablerte en i stedet en egen politisk redaksjon som skulle følge de store linjene i det politiske arbeidet, med særlig vekt på etableringen av en ny storkommune. Vi tapte en del på dekningen ute i de tidligere kommunene, men vant samtidig noe på å følge diskusjonen i sammenslåingsprosessen med større ressurser.

Lokalutvalg som viktig kilde for media

– Etableringen av lokalsamfunnsutvalgene ble svært viktige for oss i avisen. Utvalgene var også svært nødvendige for å gjenreise det lokaldemokratiske engasjementet i den nye storkommunen - Etter noen år valgte Fredriksstad Blad å trykke referatene fra alle 21 lokalutvalgene i sin helhet, og vi fulgte opp vedtakene så godt vi kunne med redaksjonell dekning. Vi fikk avisstoff som var mer ”hjemme” hos folk, og mer enn bare referat fra politiske møter, idrett og kultur, sier Omvik og fortsetter:

– Det er uhyre viktig å ha noen knagger å henge politisk dekning på, og det fant vi mye av i lokalutvalgene. Uten disse ville det vært vanskeligere å følge opp lokale saker. Eller sagt på en annen måte, så lenge lokaldemokratiet lever vil avisa være der.

– I Fredrikstad var politikere i en periode etter etableringen av ny storkommune misfornøyde med dekningen i lokalpressen og ga ut en egen informasjonsavis, sier Omvik, - Etter min mening var denne relativ uinteressant, og jeg tror at den stort sett ikke ble lest. Publikasjonen ble da også avviklet. Å lage avis er tross alt et fag, og produktet må gjøres interessant.

Se hverandre i øynene

– Storkommunen førte til massive endringer for politikere, administrasjon og lokalpressen. Derfor stormet det til tider også rimelig sterkt, mener Omvik, og fortsetter. – Det er samtidig viktig å få fram samspillet, forstå roller og jobbe sammen. Selv om det er uro, så må det gå an for politikere, byråkrater og pressefolk å se hverandre i øynene.

Gjensidige relasjoner

– Vi jobber med å få gode relasjoner til ordførerne, de er vitale i en informasjonsstrøm sier Morten Hofstad. – Det er stor forskjell på de ulike ordførerne i regionen. Noen er svært dyktige til å kommunisere med media, andre er det lite å hente fra. Generelt er de flinkere til å kommunisere gladsakene sine, enn når det går dårlig, men hvis det er tillit mellom journalist og politiker går dette bra, og de skjønner at det er en gjensidighet i relasjonen.

Begge redaktører har merket seg den økte bruken av informasjonsstyring – Vi er selvfølgelig mest glad i politikerne og unngår helst kommunikasjons-rådgivere, vi vil jo ha sakene og følelsene, ikke vanntette uttalelser som er innholdsløse utover det designa budskapet. Politikk er jo konfliktløsning og kommunikasjon, ikke krisehåndtering, sier Omvik.

Både fakta og følelser er godt stoff

– Lokalpolitiske debatter er en fin blanding av fakta og følelser og er utvilsomt godt stoff for lokalavisene, kommunen som institusjon er viktig for folk og det er knytta relativt stor interesse til det politikerne gjør, så her er det mye å ta tak i, avslutter Omvik og Hofstad.

 

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C