Nærdemokratiske ordninger

Nærdemokrati omfatter et avgrenset geografisk område mindre enn kommunen, og det fungerer som plattform for deltakelse og engasjement for befolkningen i dette avgrensede området.

Nærdemokratiske ordninger kan være en god måte å involvere befolkningen i saker som angår dem. Nærdemokratiske ordninger er et av flere tiltak for å styrke lokaldemokratiet når kommunegrenser endres, og det kan bidra til å gjøre avstanden mellom innbyggere og politikere i den nye kommunen mindre. Ordningene kan motivere til medvirkning og mer langsiktig deltakelse.

Nærdemokratiske ordninger kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:

  1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt
  2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell
  3. Organ med delegert beslutningskompetanse (avgjørelsesmyndighet) og tjenesteansvar

Det er stor variasjon i hvordan kommuner utformer og bruker nærdemokratiske ordninger. Kommunedelsutvalg er et eksempel på en nærdemokratisk ordning. Dersom kommunestyret vedtar å opprette kommunedelsutvalg, reguleres disse av kommunelovens § 12. Dette gjelder selv om de ikke har avgjørelsesmyndighet, men kun er høringsinstanser. Utvalg som har avgjørelsesmyndighet må være opprettet av kommunestyret etter kommunelovens § 12.

Sivilsamfunn Nærdemokratiregion
(strukturert relasjon med kommunen)
1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen)
Velforeninger, beboerforeniger Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Bydeler
Funksjon:
Fri og uavgengig
Innbyggeraktivitet
Ivareta interesser
Fellesskap- og identitetsskapende
Varierende relasjon til kommunen
Funksjon:
Informasjon
Initiativ
Diskusjonsfora
Link mellom folkelig egnasjement og representative organer
Fellesskap- og identitetsskapende
Funksjon:
Delegert ansvar for budsjett eller tjenester
En viss beslutningskompetanse

Tabellen er hentet fra NIBR's rapport Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden.

Nærdemokratiordningen i nye Sandefjord kommune

Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner blir én kommune fra 01.01.2017. Når kommunegrensene endres, skal nye Sandefjord kommune ta i bruk nærdemokratiske ordninger for å styrke lokaldemokratiet. Etableringen av 21 nærmiljøutvalg skal motivere til medvirkning, mer deltakelse og bidra til at avstanden mellom innbyggeren og politikere minsker

Foreningsbasert lokalforummodell - Holbæk kommune i Danmark

Holbæk kommune i Danmark har skapt bedre betingelser for engasjement og medvirkning gjennom å etablere en lokalforummodell. Ordningen har bidratt til å viske ut de gamle kommunegrensene, ved at innbyggerne i større grad ser på seg selv som et lokalsamfunn i den nye kommunen.

I 2007 ble fire mindre og en mellomstor kommune på Sjælland i Danmark slått sammen til én stor: Holbæk kommune. I forkant av kommunesammenslåingen var kommunene bekymret for hvordan den nye, store kommunen skulle påvirke innbyggernes mulighet til politisk medvirkning, samfunnsengasjement og dialog med politikerne.

Gjennom det de har kalt lokalforummodellen jobber Holbæk kommune aktivt for å skape en god kultur og gode betingelser for engasjement og medvirkning. Kommunen hadde ønske om å styrke de lokale nettverkene, det lokale initiativet og gi innbyggerne i alle deler av kommunen mulighet til å ha tett kontakt med administrasjonen og politikerne.

Lokalforummodellen som samarbeidspart og høringspart for kommunen

I Holbæk er det 17 lokalområder med hvert sitt lokalforum. Ett er også under oppstart i Holbæk by. Lokalforumet er åpent for alle innbyggere, foreninger, organisasjoner, virksomheter, brukerråd, og lokale institusjoner. Det er etablert en fast koordineringsgruppe som representerer lokalforumet, men denne gruppen har ikke monopol på å representere lokalforumet eller bestemme hvem som kan delta i arbeidet.

Lokale krefter møter og diskuterer lokale ønsker, problemer, utfordringer og muligheter og kan i forlengelse av dette danne nettverk og arbeidsgrupper som jobber med ulike prosjekter og aktiviteter. Arbeidet i nettverk og arbeidsgrupper koordineres i åpne fellesmøter. En viktig oppgave for lokalforumet er å holde løpende kontakt med andre innbyggere, foreninger og virksomheter i lokalområdet. Lokalforumet spiller en viktig rolle for kommunen som høringspart og samarbeidspartner.

Lokalforaene får et tilskudd fra kommunen fra kr 16 – 25.000,- basert på innbyggertall. Det er lokalforumet som bestemmer hvordan de vil bruke pengene så lenge det går til lokale formål. Lokalforumet er ellers ikke koblet til den kommunale budsjettprosessen, eller har beslutningsmyndighet på andre kommunale områder.

I kommuneadministrasjonen er det 12 ansatte «felles-skapere» i forskjellige avdelinger som er kontaktpersoner opp mot lokalforaene. Disse skal fungere som sparringspartnere og veivisere i den kommunale organisasjonen. De 12 «felles-skaperne» skal bruke 50 % av arbeidstiden på frivillighet og lokaldemokratiet.

Holbæk kommunes lokalområdebøker

Holbæk kommune har laget lokalområdebøker for hvert av de 17 lokalforaene. Alle saker som behandles, spørsmål og innspill som lokalsamfunnet kommer med i dialogmøtene, noteres i lokalområdeboken. På denne måten gir lokalområdeboken innbyggerne mulighet til å sjekke status for saker de er opptatt av: Utsagn fra dialogutvalget, beslutninger i byrådet, videre behandling og om saken er avsluttet eller ikke.

Det er de kommunalt ansatte «felles-skaperne» sin oppgave å sørge for å holde lokalområdebøkene oppdaterte.

Utfordringer med lokalforummodellen

  • Nærdemokratiordningen i Holbæk har ikke ført til stor økning i antall personer som er politisk engasjert.
  • Holbæk har fortsatt utfordring med å få til en bred nok deltakelse. Innvandrere og ungdom deltar i liten grad i nærdemokratiet.

Utredning om kommunedelsdemokrati i Trondheim

Trondheim kommune har erfaringer med ulike former for nærdemokratiske ordninger. Bystyret i Trondheim utreder alternative former for kommunedelsdemokrati. Utredningen foreligger våren 2016.

Trondheim kommune legger følgende til grunn for utredningen

De geografiske retningsvalgene som bystyret legger til grunn er en sammenslåing med kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun eller at kun Malvik og Klæbu går sammen med Trondheim.

  • Det er ikke aktuelt å foreslå kommunedelsdemokrati i Trondheim dersom kommunen ikke utvides geografisk.
  • Det skal ikke oppnevnes kommunedelsordning som kun gir de politiske organene en rådgivende funksjon.
  • Den politiske myndigheten kan kun handle om driftsbudsjett, ikke investeringer.

Orkdal og Stjørdal er sentrale i sin region og naturlige kommunesenter for større kommuner. Dersom de selv ønsker det, er Trondheim åpen for sammenslåing også med disse kommunene.

Utredningen skal avklare

  • Hvor stor politisk myndighet skal bydelene ha, og over hva?
  • Skal det være oppnevnte eller valgte representanter?
  • Hvor store skal bydelene være, antall innbyggere?
  • Skal bydelsgrensene følge de gamle kommunegrensene?
  • Hvilke oppgaver og tjenester skal delegeres til bydelene?
  • Skal politiske saksdokumenter utredes  i bydelene eller sentralt?

Utfordringer med bydelsmodell

  • Dersom bydelene får liten reell politisk makt vil, det være lite attraktivt å være bydelspolitiker.
  • Kommunedelsordninger som følger gamle kommunegrenser, kan føre til sementering av identitet og gi dårlig integrering i den nye kommunen.

Muligheter med bydelsmodell

  • Trondheim ønsker å undersøke om det er mulig å delegere andre typer politiske beslutninger, for eksempel deler av planbeslutningene, innenfor rammen av kommuneplanens arealdel og vedtatte kommunedelplaner.
  • Bydelsordninger kan gi større politisk interesse knyttet til lokal identitet og engasjement i bydelene.

Tidligere erfaringer med bydelsmodell i Trondheim

Trondheim kommune har erfaringer med tre ulike ordninger: bydelsutvalg med rådgivende funksjon, bydelsstyrer med delegert myndighet (frikommuneforsøket) og bydelsråd med rådgivende funksjon.

Erfaringene med bydelsutvalgene, er at de ble nærmiljøorientert og avhengig av lokale ildsjeler. Bydelsstyrene (frikommunene) hadde reell styring og budsjettansvar for grunnskole, sosialomsorg, barnehager, PPT, SFO, fritidsklubber, barnevern og nærmiljøoppgaver. Bydelsrådene med rådgivende funksjon hadde en administrasjon som ga tjenester til innbyggerne. Den begrensede myndigheten førte til at det politiske arbeidet i bydelsrådene ble oppfattet som uinteressant. I tillegg var de i stor grad frikoblet fra til bystyrets myndighet.

Mer om nærdemokratiske ordninger: litteratur

Nærdemokratiske ordninger i lys av kommunereformen Ringholm, T. NORUT.

Etniske minoriteters deltakelse og posisjon i lokaldemokratiet Bergh, J. Institutt for samfunnsforskning.

Nærdemokratiske ordninger notat Winsvold, M. NIBR.

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C