Nærdemokratiske ordninger

Nærdemokrati omfatter et avgrenset geografisk område mindre enn kommunen, og det fungerer som plattform for deltakelse og engasjement for befolkningen i dette avgrensede området.

Nærdemokratiske ordninger kan være en god måte å involvere befolkningen i saker som angår dem. Nærdemokratiske ordninger er et av flere tiltak for å styrke lokaldemokratiet når kommunegrenser endres, og det kan bidra til å gjøre avstanden mellom innbyggere og politikere i den nye kommunen mindre. Ordningene kan motivere til medvirkning og mer langsiktig deltakelse.

Hva kan nærdemokratiske ordninger bidra til?

Det finnes ingen allmenn modell som gir full uttelling på alle områder, men nærdemokratiske ordninger kan i varierende grad bidra til

  • Bedre kontakt og mer nærhet mellom befolkningen og kommunens politikere og administrasjon.
  • Mer deltakelse og større politisk interesse og engasjement i lokalbefolkningen.
  • Representasjon fra et større geografisk område.
  • Spesiell ivaretakelse av områder som blir geografiske ytterpunkter i en sammenslått kommune, f. eks øysamfunn, fjellbygder og andre lokalsamfunn som ligger langt fra det nye kommunesenteret.
  • Bedre kommunale beslutninger med høyere lokal legitimitet og større lokal forankring.
  • Bedre kommunale tjenester gjennom tilførsel av lokalkunnskap.
  • Større lokalt samfunnsengasjement som fører til god lokalsamfunnsutvikling.
  • Ta vare på eller bygge opp lokal identitet og samhold, slik at en skaper et inkluderende og godt lokalsamfunn

Nærdemokratiske ordninger kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:

  1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt
  2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell
  3. Organ med delegert beslutningskompetanse (avgjørelsesmyndighet) og tjenesteansvar

Det er stor variasjon i hvordan kommuner utformer og bruker nærdemokratiske ordninger. Kommunedelsutvalg er et eksempel på en nærdemokratisk ordning. Dersom kommunestyret vedtar å opprette kommunedelsutvalg, reguleres disse av kommunelovens § 12. Dette gjelder selv om de ikke har avgjørelsesmyndighet, men kun er høringsinstanser. Utvalg som har avgjørelsesmyndighet må være opprettet av kommunestyret etter kommunelovens § 12.

Sivilsamfunn Nærdemokratiregion
(strukturert relasjon med kommunen)
1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen)
Velforeninger, beboerforeniger Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Bydeler
Funksjon:
Fri og uavgengig
Innbyggeraktivitet
Ivareta interesser
Fellesskap- og identitetsskapende
Varierende relasjon til kommunen
Funksjon:
Informasjon
Initiativ
Diskusjonsfora
Link mellom folkelig engasjement og representative organer
Fellesskap- og identitetsskapende
Funksjon:
Delegert ansvar for budsjett eller tjenester
En viss beslutningskompetanse

Tabellen er hentet fra NIBR's rapport Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden.

Momenter til vurdering ved etablering av nærdemokratiske ordninger

  1. Avklare hva man vil med nærdemokratiutvalget.
    Hvilke behov skal nærdemokratiordningen møte?
    Rådgivende eller beslutningsdyktig organ- på hvilke områder?
  2. Velg en måte å organisere nærdemokratiordningen på, som ivaretar behovet kommunen har
    1. Oppgaver, ansvarsområde og myndighetsområde
    2. Rådgivende eller beslutningsdyktig organ?
    3. Kontakt og samhandling med kommunen, hvor formalisert skal denne være?
    4. Nedslagsfelt: I alle lokalsamfunn eller i utvalgte deler av kommunen? Skal nærdemokratiordningene se like ut overalt?
    5. Områdegrenser rundt lokalsamfunnene, bruke gamle stedsgrenser eller ikke?
    6. Måte å rekruttere deltakere på- Hvordan sikre ungdom, innvandrere og andre underrepresenterte grupper sin stemme – skal de velges eller pekes ut
  3. Forsikre seg om at en har gitt nærdemokratiet de nødvendige ressursene og rammene for å få gjort en god jobb.
    1. Er ansvarsområdet til utvalget klart formulert, og gir det reell myndighet og innflytelse på relevante områder?
    2. Har man gode planer for hvordan kommunikasjonen og samhandlingen mellom kommunen og nærdemokratiforumet skal skje?
    3. På hvilken måte skal man gi nærdemokratiutvalget administrativ støtte og tilrettelegge for varig frivillig engasjement?

Nye Sandefjord kommune har etablert 21 nærmiljøutvalg som skal motivere innbyggerne til medvirkning og deltakelse. Nærmiljøutvalgene skal også minske avstanden mellom innbyggeren og politikere. 

Innbyggerne utvikler eget lokalsamfunn – Vejle kommune i Danmark

Fire kommuner ble slått sammen og etter strukturreformen i 2007 har Vejle kommune etablert medborgerskapsdemokrati. Innbyggerne skal delta i utviklingsarbeid (deltakende demokrati) og kommunen skal støtte det lokale fellesskapet (fellesskapsdemokrati).

Medborgerskapsdemokratiet i Vejle kombinerer en foreningsbasert lokalsamfunnsmodell (2 i modellen over) med et organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (3 i modellen).

De folkevalgte legger vekt på tillit og dialog.

- Vi hadde en desentraliserende tankegang i planleggingen av den nye kommunen. Det skulle være oppgaver igjen i de fire tidligere rådhusene, og vi hadde i overkant av 20 folkemøter for å spørre innbyggerne om hvilke oppgaver som skulle løses på hvilket nivå, sier Arne Sigtenbjerrgard, tidligere borgermester i Vejle kommune.

Lokalråd organisert av innbyggere

I juni 2008 ble innbyggerne i Vejle organisert gjennom åtte lokalråd, som innbyggerne selv tok initiativ til å opprette.  Pr juni 2017 har innbyggerne organisert 29 lokalråd. Lokalrådene er der folk bor, på landsbygda, i centerbyer og i Vejle by. Innbyggerne får innflytelse på utviklingsarbeidet selv om de bor langt unna rådhuset. Styrene for lokalrådene velges på rådets generalforsamling i henhold til rådets vedtekter.  I de fleste styrene sitter det også innbyggere som var byrådsmedlemmer i de tidligere kommunene.

Lokalrådene kan søke Vejle kommune om finansiering fra to budsjettposter. Til mindre lokale prosjekter kan Strakspuljen støtte med inntil kr 10.000. Til større prosjekt støtter Udviklingspuljen  med inntil kr 400.000.  I 2016 hadde Strakspuljen 25 søknader og Udviklingspuljen 26 søknader. Vejle kommune har stram økonomi, men disse to budsjettpostene har så langt ikke blitt kuttet eller redusert. Begrunnelsen er at det kommunale bidraget utløser mye dugnadsinnsats og ekstern medfinansiering.

- Aktive lokalråd er det beste resultatet av kommunereformen i 2007. Lokalrådene skaper en god balanse mellom land og by, ved at aktiviteten blomstrer og finansiering sikres, sier Niels Clemmensen, leder for utvalget for lokalsamfunn og nærdemokrati.

Et mål med å etablere lokalområdene var at lokalsamfunnene skulle samle kreftene, tale med en stemme og fungere som dialogpartner med kommunen. Derfor kan lokalrådene uttale seg når saker fra sitt område som skal behandles i Vejle kommune. Alt dette er regulert i en samarbeidsavtale mellom Vejle kommune og det enkelte lokalråd.


I Holtum ble både grendeskolen og lokalbutikken lagt ned. Behovet for et sted å møtes var tilstede, og Holtumleren ble etablert. Nye ideer har kommet opp underveis i dugnadsarbeidet, ny søknad er sendt til kommunen og det lokale samholdet vokser seg sterkere.

Bedre internettforbindelse skaper også lokalt engasjement. Utvalget for lokalsamfunn og nærdemokrati har bistått lokalrådene i utarbeiding av prosjektsøknader og bidratt med medfinansiering.

Lokalrådet i Givskud har møte hver måned. Saklista er mangfoldig. De har blant annet arbeidet for å få kandidater til å stille til valg til byrådsvalget, høsten 2017, etablert en natur-leirplass og tatt initiativ til forskjønnelse langs sykkelstier.  «Den store ide» er imidlertid å få etablert en ny bydel. Lokalrådet er i en forprosjektfase, har etablert kontakt med arkitekter, og sikret nødvendig entusiasme fra Vejle kommune. Prosjektansvarlig er lokalrådet selv. 


Utvalget for lokalsamfunn og nærdemokrati

Utvalget bevilget i overkant av 5 millioner kroner til små og store utviklingsprosjekt i 2016. Utvalget består av syv politikerne fra byrådet. Deres hovedoppgaver er

  • Utvikle lokalsamfunn i by og land i samarbeid med lokalsamfunnene og på tvers av fagområder
  • Medvirke til å skape sammenheng mellom by og land
  • Utvikle og styrke nærdemokrati og innbyggerinvolvering i hele kommunen

Utvalget har i 2017 tre administrative medarbeidere i utviklingssekretariatet som tilrettelegger for å nå utvalget sine mål.

Det er folk vi arbeider med. De vil hele tiden mye for sine lokalsamfunn. Det er vi på rådhuset som må omstille oss for å være gode støttespillere, sier Peter Sepstrup, prosjektleder i Vejle kommune.

Utvalget har vedtaksmøter minimum seks ganger i året, og disse avholdes i lokalsamfunnene. Minst en gang i året inviterer utvalget alle lokalrådene til et dialogmøte.  Vejle kommune er også opptatt av å samarbeide med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for å sikre kunnskapsutvikling og erfaringsdeling, synliggjøre Vejle sin modell for lokal samfunnsutvikling og skaffe seg ledige ressurser.

Utvalget for lokalsamfunn og nærdemokrati har strategi for perioden 2018 - 2021 for hvordan kommunen og lokalsamfunnene skal arbeide sammen. 

Foreningsbasert lokalforummodell - Holbæk kommune i Danmark

Holbæk kommune i Danmark har skapt bedre betingelser for engasjement og medvirkning gjennom å etablere en lokalforummodell. Målet med ordningen har vært å viske ut de gamle kommunegrensene, ved at innbyggerne i større grad ser på seg selv som et lokalsamfunn i den nye kommunen.

I 2007 ble fire mindre og en mellomstor kommune på Sjælland i Danmark slått sammen til én stor: Holbæk kommune. I forkant av kommunesammenslåingen var kommunene bekymret for hvordan den nye, store kommunen skulle påvirke innbyggernes mulighet til politisk medvirkning, samfunnsengasjement og dialog med politikerne.

Gjennom det de har kalt lokalforummodellen jobber Holbæk kommune aktivt for å skape en god kultur og gode betingelser for engasjement og medvirkning. Kommunen hadde ønske om å styrke de lokale nettverkene, det lokale initiativet og gi innbyggerne i alle deler av kommunen mulighet til å ha tett kontakt med administrasjonen og politikerne.

Lokalforummodellen som samarbeidspart og høringspart for kommunen

I Holbæk er det 18 lokalområder med hvert sitt lokalforum. Ett er også under oppstart i Holbæk by. Lokalforumet er åpent for alle innbyggere, foreninger, organisasjoner, virksomheter, brukerråd, og lokale institusjoner. Alle deltar på lik linje i diskusjoner og beslutninger. Det er etablert en fast koordineringsgruppe som representerer lokalforumet, men denne gruppen har ikke monopol på å representere lokalforumet eller bestemme hvem som kan delta i arbeidet.

Siden 2017 har Holbæk kommune bidratt til at koordineringsgruppen etablerer seg som en forening eller at de organiserer seg med andre etablerte foreninger. Foreningsdannelsen eller -tilknytningen har vært en juridisk forutsetning for å kunne motta tilskudd fra kommunen.

Lokale krefter møter og diskuterer lokale ønsker, problemer, utfordringer og muligheter og kan i forlengelse av dette danne nettverk og arbeidsgrupper som jobber med ulike prosjekter og aktiviteter. Arbeidet i nettverk og arbeidsgrupper koordineres i åpne fellesmøter. En viktig oppgave for lokalforumet er å holde løpende kontakt med andre innbyggere, foreninger og virksomheter i lokalområdet. Lokalforumet spiller en viktig rolle for kommunen som høringspart og samarbeidspartner.

Lokalforaene får årlig tilskudd fra kommunen på kr 16 – 25.000,- basert på innbyggertall. Det er lokalforumet som bestemmer hvordan de vil bruke pengene så lenge det går til lokale formål. Pengene skal ikke brukes til lønn.  Lokalforaene kan godt ha andre inntekter, som for eksempel overskudd fra arrangementer. Lokalforumet er ellers ikke koblet til den kommunale budsjettprosessen, eller har beslutningsmyndighet på andre kommunale områder.

I kommuneadministrasjonen er det åtte ansatte «felles-skapere» i forskjellige avdelinger som er kontaktpersoner opp mot lokalforaene. Felles-skaperne er kommunale medarbeidere med god kunnskap om frivillighet og lokal utvikling. Lokalforaene kan bringe utfordringer og idéer videre til felles-skaperne. Disse skal fungere som sparringspartnere og veivisere i den kommunale organisasjonen. De åtte «felles-skaperne» skal bruke 50 % av arbeidstiden på frivillighet og lokaldemokratiet.

- Det er store forskjeller innenfor hvert enkelt lokalområde. Modellen er en ramme, som lokalområdene selv utfyller og det er en vigtig pointe i vores arbejde. Vi trækker ikke en fast model og bestemte projekter ned over hovedet på dem – vi understøtter det, de gerne selv vil.

Niels Hüls Levinsen, Chefkonsulent Koncernservice – Ledelsessekretariatet i Holbæk kommune

Utfordringer med lokalforummodellen

  • Nærdemokratiordningen i Holbæk har ikke ført til stor økning i antall personer som er politisk engasjert.
  • Holbæk har fortsatt utfordring med å få til en bred nok deltakelse. Innvandrere og ungdom deltar i liten grad i nærdemokratiet.

Mer om nærdemokratiske ordninger: litteratur

Nærdemokratiske ordninger i lys av kommunereformen Ringholm, T. NORUT.

Etniske minoriteters deltakelse og posisjon i lokaldemokratiet Bergh, J. Institutt for samfunnsforskning.

Nærdemokratiske ordninger notat Winsvold, M. NIBR.

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C
Til toppen