Forskning på kommunereformen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet har initiert to større forskningsprosjekter i forbindelse med kommunereformen. Det ene er en nullpunktsmåling for senere å kunne evaluere effekter av reformen, og det andre er en følgeevaluering av selve reformprosessen.

Nullpunktsmåling

Formålet med oppdraget om nullpunktsmåling er å legge grunnlag for at det i ettertid kan evalueres om eller i hvor stor grad kommunreformen oppnådde sine mål. Rapporten gir et samlet situasjonsbilde basert på utvalgte indikatorer for de overordnede målene med kommunereformen. I tillegg er det levert rapport om typeproblemer ved dagens kommuneinndeling og en rapport om interkommunalt samarbeid. Alle data er tilgjengeliggjort i en database.

Lenke til kommunedata
Lenke til nullpunktsmåling

Følgeevaluering av reformprosessen

Departementet har finansiert en tilleggsutlysning gjennom programmet DEMOS i Forskningsrådet for en følgeevaluering av kommunereformen.

I utlysningen ble det bedt om at forskningen skal se på reformens virkemidler, aktørene og deres roller, hvilke drivere reformen har på ulike nivåer/områder og hvordan disse påvirker prosess og utfall. Reformen skal analyseres nasjonalt, regionalt og lokalt.

I utlysningen er det også bedt om å se på prosessene rundt sammenslåinger av fylkeskommunene.

Prosjektet ble tildelt et konsortium av forskere fra flere universiteter og forskningsinsituttter.

Lenke til mer informasjon om følgeevaluering

Tidligere forskning

Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing
KDU (2014)

Kompetansesenter for distriktsutvikling har kartlagt 14 kommunesammenslåingsprosesser i perioden 2000-2013. Rapporten peker mellom annet på hva som fremmer og hemmer sammenslåing.

Brandtzæg, Bent Aslak (2014): Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. TF-notat nr. 35/2014. Telemarksforskning.

På oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Bent Aslak Brandtzæg sammenfattet erfaringer fra de siste kommunesammenslåingene som har vært gjennomført i Norge.

Gleinsvik, Audun og Synne Klingenberg (2013): Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing. Rapport 2013-12. Proba samfunnsanalyse.

På oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet har Proba samfunnsanalyse beregnet hvordan folketall, sentralisering av bosettingen og antall ansatte i kommunesektoren har utviklet seg i kommuner som har slått seg sammen siden 1988.

Brandtzæg, Bent Aslak (2009): Frivillige kommunesammenslutninger 2005-2008. Erfaringer og effekter fra Bodø, Vindafjord og Kristiansundd. TF-rapport nr. 258. Telemarksforskning.

Rapporten omfatter en kartlegging av erfaringer og resultater knyttet frivillige kommunesammenslutninger som er gjennomført i Norge i perioden 2005-2008. Viktige tema for utredningen har vært kommunen som dem okratisk arena, som leverandør av velferdstjenester, som myndighetsorgan og som samfunnsutvikler.

Sunde, Henning og Bent A. Brandtzæg (2006): Å bygge en ny kommune! Erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger. Asplan Viak og Telemarksforsking - Bø.


Asplan Viak og Telemarksforsking har fulgt gjennomføringsprosessen i fire kommune-sammenslutninger på 2000-tallet: Bodø/Skjerstad, Ølen/Vindafjord, Aure/Tustna og Kristiansund/Frei.

Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling.

Sluttrapport fra den sentrale koordineringsgruppa for prosjektet.

Div. forfattere (2005): Synspunkter på dagens kommunestruktur. Kronikksamling utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet.

Bolkesjø, Torjus og Bent Aslak Brandtzæg (2005): Den vanskelige dialogen. Om innbyggerhøring og evaluering av forsøket på kommunesammenslutning i Valdres i 2004. Telemarksforsking – Bø: Rapport nr. 224, 2005.

På oppdrag av KS og KRD har Telemarksforsking evaluert prosessen med å slå sammen fire kommuner i Valdres. Mens ordførerne gikk inn for sammenslåing, ble det klart nei-flertall i tre av fire kommuner etter rådgivende folkeavstemninger i 2004. I rapporten vurderes også §10 i Inndelingsloven, og hensiktsmessigheten av ulike måter å høre befolkningen på.

Sunde, Henning, Lise Christoffersen, Bent A. Brandtzæg og Cæcilie Riis (2005): Gjennomføring av kommunesammenslutninger – suksessfaktorer og snublesteiner. Delrapport 1: Foreløpige erfaringer fra tre pågående sammenslutninger. Asplan Analyse og Telemarksforsking – Bø.

Delrapporten formidler foreløpige funn fra sammenslåingene av Bodø/Skjerstad, Vindafjord/Ølen og Frei/Kristiansund.

Frisvoll, Svein og Reidar Almås (2004):  Kommunestruktur mellom fornuft og følelser. Betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning. Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim.

Sluttrapport for prosjektet "Identitet og tilhørighet i kommunen" som Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført på oppdrag fra KS.

Håkonsen, Lars m.fl. (2004): Hva skjer med rammeoverføringene ved kommunesammenslåing? Arbeidsrapport:22 – 2004. Telemarksforsking – Bø.

Telemarksforsking har på oppdrag fra KS gått gjennom de vesentligste effektene for rammetilskuddet ved kommunesammenslutning.

Holdninger til endringer i kommunestruktur: En nyansering av Rose og Pettersen. Artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 2/04 av Dag Ingvar Jacobsen.

Klausen, Jan Erling (2004): Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing. Dialogen mellom velgere og kommunale eliter. NIBR-rapport 2004:5.

På oppdrag fra KRD har NIBR analysert rådgivende folkeavstemminger om kommunesammenslutninger. Rapoprten gjennomgår folkeavstemminger i åtte kommuner, avviklet i forbindelse med lokalvalget 2003.

Vareide, Knut (2004): Nærings-NM. Topp og bunn i regional næringsutvikling. Telemarksforsking – Bø.

På oppdrag av NHO har Telemarksforskning analysert næringsutviklingen i norske regioner.

Grefsrud, Reidun og Svein Erik Hagen (2003): Kriterier for kommuneinndeling. ØF-rapport nr. 21/2003.

Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning på oppdrag fra KRD. I rapporten foreslås et nytt sett kriterier for kommuneinndeling, og kriteriene og prinsippene for kommuneinndeling som Christiansenutvalget la til grunn i sin utredning i 1992 gjennomgås og vurderes.

Mellom politiske prinsipper og lokal pragmatisme - kommunesammenslutningens legitimeringsgrunnlag. NIBR-rapport 2003:10.

Rapporten er utarbeidet av NIBR på oppdrag av KS. Tema er legitimering og demokratiske konsekvenser av kommunesammenslutning.

Amdam, J. m.fl. (2003): Kommunestruktur og regional samfunnsutvikling. Forskingsrapport. Møreforsking Volda og Høgskulen i Volda

Rapport om hva kommunesammenslåing og kommunesamarbeid har å si for kommunenes utviklerrolle, utarbeidet på oppdrag fra KS. www.moreforsk.no.

Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge. Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet. NTF-rapport 2003:2.

Rapport fra Nord-Trøndelagsforskning utarbeidet på oppdrag fra KS.

Høyer,  Karl G m. fl: Effekter og konsekvensar ved endring av kommunestruktur for kommunikasjon og transport. Vestlandsforskning prosjektrapport nr. 8/03.

Langørgen, Audun, Rolf Aaberge og Remy Åserud (2000): Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner. SSB.

Forskningsprosjekt på oppdrag av KRD om økonomiske konsekvenser av kommunesammenslutninger mellom mindre kommuner.

Myrvold, Trine Monica (2001): Smått og godt? NIBR prosjektrapport 2001:1.

Kunnskapsoversikt over eksisterende norsk forskning på forholdet mellom kommunestørrelse og evnen til å ivareta de ulike funksjonene kommunene er pålagt.

Hovik, Sissel og Trine Monica Myrvold 2001): Er det størrelsen det kommer an på? NIBR prosjektrapport 2001:8.

Casestudie som utdyper små kommuners evne til å ivareta generalistkommunekravet.

Hovik, Sissel og Trine Monica Myrvold (2001): Kommunale oppgaver – hvorfor varierer omfang og kvalitet? Prosjektrapport 2001:19.

Rapport om generalistkommunekravet, som presenterer statistisk baserte analyser av variasjon i kommunenes oppgaveløsning