Nyttig informasjon i arbeidet med kommunesammenslåing

Videre prosess i kommunereformen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets behandling av kommunereformen 8. juni, jf. Prop. 96 S (2016–2017) og Innst. 386 S (2016–2017), hvor 111 kommuner ble vedtatt slått sammen til 43 nye kommuner. Totalt i kommunereformen er 121 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Dette vil gi 354 kommuner 1. januar 2020.

Felles kommunestyremøte

Når kommunene er vedtatt slått sammen, skal fylkesmannen snarest mulig kalle sammen til et felles kommunestyremøte (§ 25 i inndelingsloven). Etter det departementet er kjent med, har flere kommuner enten hatt eller berammet et felles kommunestyremøte.

På dette fellesmøtet skal følgende saker drøftes:
a) forslag til navn på den nye kommunen
b) tallet på medlemmer i det nye kommunestyret
c) kriterium for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnd etter § 26 i denne loven
d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnda
e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen

Disse punktene angir et minimum av hva som må drøftes. Det kan også være andre saker som er viktige å avklare for de involverte kommunene. De enkelte kommunestyrer må i etterkant gjøre vedtak om sakene etter bokstavene a) til e) og eventuelt andre saker.

Etter en endring i inndelingsloven i 2016 har kommunene anledning til å søke om unntak fra felles kommunestyremøte, dersom det er truffet likelydende vedtak i alle kommunestyrene om sakene som skal drøftes på møtet. Slik søknad rettes til fylkesmannen.

Stortinget har i Innst. 386 S (2016–2017) gjennom en flertallsmerknad kommet med føringer for den videre prosessen:
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, forutsetter at regjeringen skal legge til rette for møte i fellesnemda så snart som mulig og senest 1. juli. Enighet om funksjonsfordeling og andre ting som skal være avklart mellom kommunene bør være endelig besluttet og avklart før 25. august. Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for rask prosess.

Departementet har i brev 9. juni bedt fylkesmannen om å følge opp merknaden på følgende måte:

  • Der bør så langt som mulig legges til rette for felles kommunestyremøte innen 1. juli. Dersom det av praktiske årsaker ikke lar seg gjennomføre, ber departementet om at det foreligger en plan for gjennomføring av møtet før 1. juli, og at møtet gjennomføres innen 25. august.
  • Departementet ber fylkesmannen bidra til å legge til rette for prosesser i kommunene med sikte på enighet i sakene som skal diskuteres.

Det er også en rekke andre saker som i noen tilfeller vil kunne være krevende for kommunene å bli enige om, blant annet funksjonsfordeling i den nye kommunen. Dette er spørsmål kommunene bør forsøke å bli enige om tidlig i sammenslåingsprosessen, og felles kommunestyremøte vil være en god arena for å diskutere også disse sakene.

Forskrift om nærmere regler om sammenslåingen

Etter at det er fattet vedtak i kommunene om sakene nevnt i inndelingsloven § 25, vil departementet fastsette nærmere regler om hver sammenslåing i forskrift. I den enkelte forskriften vil blant annet navn på den nye kommunen fastsettes. Departementet tar sikte på å vedta disse nærmere reglene for alle sammenslåingene i løpet av høsten 2017.

I brevet av 9. juni til fylkesmennene skrev departementet også at "det kan legges til rette for noe lengre tid til prosess knyttet til navn dersom kommunene selv ønsker dette". Flere kommuner har spurt om hvilken frist de har for å komme med forslag til navn. Navneforslag, sammen med vedtaket om forslag til antall medlemmer i det nye kommunestyret, bør departementet ha så raskt som mulig og senest innen 1. november slik at forskriften om sammenslåingen kan være på plass i løpet av høsten 2017.

I tillegg bør kommunene vurdere om det er nødvendig å ha unntak fra lover og regler for å kunne gjennomføre sammenslåingen (§ 17 i inndelingsloven). Eksempel på slikt unntak kan være unntak fra fristene for å kreve inn eiendomsskatt.

Kommunene sender vedtak til fylkesmannen, som samlet oversender disse til departementet.

Nærmere om navn

Departementet ønsker at kommunene skal bli enige lokalt om navnevalg, og i fastsettelsen av navn vil det legges stor vekt på kommunenes egne ønsker, jf. kommuneloven § 3 nr. 3.

Departementet legger til grunn at kommunene velger unike navn, det vil si navn som ikke er i bruk av andre kommuner, se rundskriv til inndelingsloven H – 10/15, oppdatert mars 2017.

Noen av de gamle kommunenes navn kan være historisk viktige. Kommunenavn går ikke nødvendigvis tapt som stedsnavn, selv om de ikke lever videre som navn på en kommune. Det er godt mulig at navnet, før det ble kommunenavn, var navn på et bygdelag, og at det er i bruk som det i dag også. Dette er noe kommunene kan ta i betraktning ved valg av kommunenavn.

I de tilfellene hvor en eller flere kommuner ikke ønsker å foreslå et eksisterende kommunenavn på den nye sammenslåtte kommunen, skal kommunene forelegge navnespørsmålet for Språkrådet for uttalelse om mulige navnevalg og skrivemåte. Det kan være fornuftig å rådføre seg med Språkrådet tidlig i prosessen. Språkrådet vil eventuelt selv kontakte den lokale stedsnavntjenesten. Språkrådet kan kontaktes på e-post: post@sprakradet.no. Når departementet får oversendt vedtak med ønske om et nytt kommunenavn fra kommunene, bør uttalelse fra Språkrådet ligge ved.

Kommunene bør også vurdere om det er ønskelig å ha et offisielt samisk eller et kvensk parallellnavn på den nye kommunen. Hvis en kommune vil ha et samisk navn eller et kvensk navn, skal hhv. den samiske og den kvenske stedsnavntjenesten uttale seg om navneforslaget. Også her er det Språkrådet som sørger for å bringe inn stedsnavntjenesten, etter at kommunene har kontaktet Språkrådet. Det er en fordel om et eventuelt samisk eller kvensk navn på den nye kommunen er avklart innen departementet utarbeider forskriften for sammenslåingen.

På Kartverkets og Språkrådets nettsider kan man lese mer om bruk og valg av navn.

Kommunevåpen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig lagt fram et lovforslag om oppheving av den statlige godkjenningsordningen for kommunale og fylkeskommunale flagg og våpen, jf. Prop. 157 L (2016–2017). Forslaget innebærer at kommunestyret og fylkestinget får eksklusiv kompetanse til å vedta flagg og våpen. Våpen og flagg skal derfor ikke lenger godkjennes av Kongen i statsråd.

Nærmere informasjon om lovforslaget og forskjellige fremgangsmåter for kommuner som skal slå seg sammen. 

Økonomiske virkemidler

Alle kommuner som ved nasjonale vedtak blir slått sammen i kommunereformperioden, vil omfattes av de samme økonomiske virkemidlene, uavhengig av lokale vedtak.

Engangskostnader
Staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader som er knyttet til en sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. Kommuner som slås sammen i kommunereformen får støtte etter en standardisert modell.

Reformstøtte
Alle kommuner som slås sammen i kommunereformen vil få reformstøtte, også dette etter en standardisert modell som differensierer etter innbyggertall. Reformstøtten vil bli utbetalt til den nye kommunen etter at sammenslåingen har trådt i kraft.

Regionsentertilskudd
Kommuner som etter sammenslåing får mer enn om lag 8 000 innbyggere, og som ikke mottar storbytilskudd, får regionsentertilskudd fra 2017. Tilskuddet fordeles til de nye kommunene, og tildeles med én sats per sammenslåing og én sats per innbygger. I 2017 utbetales tilskuddet til den enkelte kommune i sammenslåingen, etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den sammenslåtte kommunen. Regionsentertilskuddet er tenkt som et tilskudd til å styrke den nye kommunen, og departementet oppfordrer kommunene til å sammen finne gode fellestiltak for den nye kommunen.

Inndelingstilskudd
I en overgangsperiode gir staten kompensasjon for bortfall av rammetilskudd, jf. Inndelingsloven § 15, ved at kommuner som slås sammen får inndelingstilskudd i inntektssystemet. Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene får full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i femten år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Inndelingstilskuddet til kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, beregnes ut fra inntektssystemet slik det var i 2016.

Overgangsordning
Kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, men som får redusert basistilskudd og småkommunetillegg i inntektssystemet i perioden fram til sammenslåingen trår i kraft, blir kompensert for dette gjennom en egen overgangsordning i 2017. Gjennom denne overgangsordningen får kommunene full kompensasjon for en eventuell reduksjon i basistilskudd og småkommunetillegg fra 2016 til 2017 som følge av innføringen av nytt inntektssystem i 2017. I beregningene tas det hensyn til at deler av denne reduksjonen kompenseres gjennom inntektsgarantiordningen i inntektssystemet.

Støtte, råd og informasjon om sammenslåingsprosessen

Departementet har utarbeidet flere veiledere, blant annet om råd og tips til sammenslåingsprosessen og om hvordan lokaldemokratiet kan videreutvikles.

Veiledere og annen nyttig informasjon, også fra andre statlige etater.

Det er også etablert oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen gjennom et partssamarbeid mellom KMD, KS og forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren. Det er gjennomført samlinger i 2016/2017. Tilbudet vil videreføres ut 2019, og alle kommuner som skal slå seg sammen vil få mer informasjon om dette.

Departementet har i tillegg invitert sammenslåingskommunene til å delta i prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet. Departementet tilbyr samlinger, tilskudd til lokalt arbeid med å utvikle lokaldemokratiet, felles underveisevaluering som hjelp til å vurdere planlagte løsninger for lokaldemokratiet i egen kommune og, i samarbeid med KS, et verktøy for å vurdere tilstanden til lokaldemokratiet i egen kommunene. Det er gjennomført en konferanse i 2017 og planlagt en prosjektledersamling høsten 2017, i tillegg til en konferanse i 2018. Det er fortsatt mulig å melde seg på prosjektet, og departementet vil også sende ut ny invitasjon om dette.

Spørsmål om sammenslåingsarbeidet skal også i det videre rettes til fylkesmannen.

Samling nyttige dokumenter og lenker: