Spørsmål og svar om distriktsindeksen

Hva er distriktsindeksen?

Distriktsindeksen viser graden av distriktsutfordringer. Indeksen beregnes slik at kommunene får en verdi mellom 0 og 100. Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene, mens kommuner med høye verdier har de minste distriktsutfordringene.

Hvorfor revidere distriktsindeksen?

Departementet arbeider nå med en revisjon av distriktsindeksen. Dette gjøres alltid før Norge skal forhandle om virkeområdene for regionalstøtte med ESA. Der brukes indeksen som et hjelpemiddel til å avgrense de geografiske virkeområdene for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Indeksen er i tillegg et hjelpemiddel i fordelingen av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene, og av midler til fylkeskommunene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Distriktsindeksen har i stor grad vært uendret siden 2002.

Den nye indeksen er utarbeidet av KMD, og bygger på data fra SSB. Den legger vekt på utfordringer som følger av å være en kommune med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra. Dette styrker geografidimensjonen i indeksen.

Departementet publiserte i desember en rapport med utkast til en revisjon av indeksen. Utkastet ble også sendt til uttalelse til kommuner og fylkeskommuner med frist 1. februar 2018. Tilbakemeldingene vi har fått fra kommuner og fylkeskommuner vil bli nøye vurdert.

Hvordan beregnes den nye distriktsindeksen?

I den reviderte indeksen måles distriktsutfordringene med to typer indikatorer:

  1. Geografiske ulemper, dvs. kommuner som har lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra. Her brukes en ny sentralitetsindeks fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne måler sentralitet gjennom tilgjengelighet til både arbeidsplasser og tjenester fra der folk bor, innen det som oppfattes som grensen for daglige arbeids- og tjenestereiser. Arbeidsplasser og tjenester som ligger nær bostedet betyr mer enn de som ligger lenger unna. Det er slike ulemper distriktspolitikken er ment å kompensere for. Denne indikatoren vektes 60 prosent i utkastet til ny indeks.
  2. Samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene. Kommuner med lav sentralitet vil ha svakere utvikling knyttet til befolkning og økonomisk aktivitet. Men graden av slike utfordringer vil variere. For at kommunene skal rangeres etter hvem som har de største distriktsutfordringene samlet sett, brukes to indikatorer:
    • befolkningsutvikling siste ti år
    • sysselsettingsveksten siste ti år

Hver av disse to indikatorene teller 20 prosent i indeksen.

Hva er forskjellen fra tidligere?

Den nye distriktsindeksen er bedre enn dagens indeks til å plassere kommuner i forhold til hverandre ut fra ulemper og utfordringer som følger av lite befolknings- og markedsgrunnlag og lange avstander. Forslaget innebærer en betydelig forenkling av indeksen ved at den reduseres fra ni til tre indikatorer, og bruker SSBs sentralitetsindeks direkte som en indikator. Tidligere indeks har hatt med indikatorer knyttet til sysselsettingsandel og levekår målt ved inntekt. Dette er ikke samfunnsutfordringer som er spesifikke for distriktene. De er derfor ikke inkludert i den reviderte indeksen.

Hva er konsekvensen av endringene?

Distriktsindeksen er et verktøy for å sammenlikne kommuner med hverandre. Verdiene som fremkommer i den nye indeksen kan ikke sammenlignes med tidligere indekser. Endringene har ingen konsekvenser for størrelsen på budsjettene.

Er rekkefølgen mellom kommunene som før?

Den nye indeksen beskriver distriktsulempene bedre enn før, i og med at den tar utgangspunkt i størrelsen på arbeidsmarkedene og på avstand til ulike tjenester. Færre kommuner på Østlandet har slike utfordringer, og flere av disse kommer høyere opp nå enn i den gamle indeksen. 

Til toppen