Strand på lag med innbyggerne
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Artikkel | Sist oppdatert: 07.07.2015
Da en innbyggerundersøkelse viste at Strand lå under landsgjennomsnittet når det gjaldt tillit og innbyggerens møte med kommunen, satte de i gang et omdømmeprosjekt.
En ny kommunikasjonsstrategi, oppdaterte nettsider og en ordfører som er aktiv på Facebook er noen av tiltakene som skal gjøre Strand til en mer åpen kommune.
Den nye kommunikasjonsstrategien skal ikke bli liggende i en skuff, men brukes aktivt av alle virksomheter, som også må gi tilbakemelding på hvordan de følger den opp.
Tydelige tilbakemeldinger
Kommunen vil også dele resultatene av ulike brukerundersøkelser på en mer effektiv måte.
– Alle virksomhetsledere må melde tilbake resultatene fra brukerundersøkelser, sier Terje Ersland, kvalitetssjef i Strand.
Han leder prosjektet Sammen om et bedre omdømme, som er en del av programmet Sammen om en bedre kommune.
– Selv om du ikke alltid kan gjøre noe med «problemene» som kommer fram i undersøkelser, kan informasjon bidra til å bedre situasjonen og øke innbyggernes tillit til kommunen, legger Ersland til.
Han viser fornøyd fram en fersk utgave av kommunens informasjonsbrosjyre, som kort beskriver resultatene fra noen av de siste brukerundersøkelsene, kommunens økonomi og framtidsplaner. Den fargerike statusrapporten dukker opp i postkassa til alle innbyggerne i Strand etter hver runde med brukerundersøkelser.
Som ledd i kommunens omdømmearbeid har innbyggerne, gjennom innbyggerpanel og arbeidsgrupper, blitt trukket inn i kommunens planer om Strand 2050, kommunereform og strategisk næringsplan.
Forståelig språk
Kronglete språk kan være med på å hemme kommunikasjonen mellom kommunen og innbyggerne.
Alle ansatte har fått språkkurs. Nettsider og brev skal få en grundig språkvask for å fjerne kansellispråk.
Formuleringer som: i henhold til regelverket er oppdragsgiver således forpliktet til å avvise klager, skal byttes ut med mer oppdatert språk: etter regelverket er vi dermed forpliktet til å avvise klagen deres.
Strand har også satt seg mål om å bruke begge målformer.
– Over halvparten av elevene i barneskolen velger seg nynorsk som målform. Kommuneadministrasjonen er ikke helt der, sier Ersland.
Kommunen skal være språknøytral. Det vil si mer likevekt mellom målformene og riktig målform til de innbyggerne som ønsker seg enten bokmål eller nynorsk.
– Men på Facebook, der skriver jeg på dialekt, skyter ordfører Helge Steinsvåg inn. Han er en del av prosjektgruppa som har jobbet med omdømme.
Gruppa er basert på Sammen om-prinsippet om partssamarbeid, hvor de folkevalgte deltar sammen med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i kommunen.
Dialog
Ordføreren understreker at Facebook brukes mest til å kommunisere ut små historier fra kommunen til innbyggerne.
Administrasjonen ser helst at formelle forespørsler og klager går via postmottaket. Å varsle feil har blitt mye lettere med den helt nye selvbetjeningstjenesten for dialog om feil og mangler ved kommunaltekniske tjenester.
På forsiden til de nye nettsidene til kommunen, kan innbyggere bare med et par tastetrykk melde om feil. Varsletjenesten er koblet til outlook og sender en epost til den ansvarlige personen i kommunen.
Bjørn Gisle Lyse sitter i prosjektgruppa som hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet, og har selv brukt tjenesten.
– Jeg var ute og kjørte da jeg oppdaget et stort slaghull i veien og meldte det inn på nettsiden. Da jeg etter en halvtime kjørte samme vei, var hullet tettet og varslingen min på nettsiden var oppdatert som «behandlet», forklarer Lyse, tydelig fornøyd med den enkle og raske løsningen.
Også i helsesektoren har nye digitale løsninger gjort det enklere å bestille time, stille enkle spørsmål og få fornyet resepter, helt uten å gå via sentralbordet.
– På den måten blir sentralbordet bedre tilgjengelig for dem som ikke bruker digitale løsninger, sier Geir Bolme, leder i det politiske sekretariatet.
Rådmannen tror på bedre omdømme
Rådmannen i Strand, Jon Ola Syrstad, mener omdømmeprosjektet har vært nyttig.
– Prosjektet har satt åpenhet på dagsorden, sier Syrstad.
– Vi har gjort en del grep for å bedre kommunikasjonen mellom innbyggere og administrasjon, legger han til.
Syrstad mener virksomhetene ser gevinsten i brukerundersøkelser bedre etter omdømmearbeidet.
– I noen virksomheter, som skolen med sine foreldremøter og konferansetimer, er dialogen med brukerne lovregulert og innarbeidet. Andre må finne egne løsninger, sier Syrstad.
Han er også fornøyd med at prosjektet ga støtet til å oppdatere kommunens grafiske profil.
– Jeg håper kommunens informasjonsbrosjyre blir liggende på sofabordet og at alle i familien blar litt i den, avslutter Syrstad.
|
Strands omdømmeprosjekt:
|