Sammen om større stillinger

– Deltid er en ukultur som er unik for vår sektor, sier Kristine Lund, virksomhetsleder i omsorgsboliger, seniorsentre og fagteam i Oppegård kommune. Hun har vært med å lede et prosjekt mot ufrivillig deltid i programmet Sammen om en bedre kommune. En av de største utfordringene med prosjektet, var ifølge Lund, at små stillinger er en så sterk del av kulturen i helsesektoren.

Økende stillingsprosent

Hele pleie- og omsorgssektoren, samt tjenester for funksjonshemmede, er med i prosjektet. Ved årets slutt var gjennomsnittlig stillingstørrelse i virksomhetene nesten 61 prosent. Det er en økning på nesten ti prosent mot året før.
– Det er en ganske bra økning fordi noen tjenester ikke er i gang ennå, sier Lund. Hun forventer ytterligere økning ved neste årsrapport.
Men arbeidet tar lang tid og Lund har tatt seg selv i å tenke at alt arbeidet har vært nytteløst.
– Hovedsaken er å fortsette å jobbe for større stillinger over tid, sier Lund og forklarer at i Oppegård har noen virksomheter ikke satt i gang ennå, mens noen har holdt på i flere år.

Trenger flere folk

Ikke alle ansatte mottar budskapet om større stillinger med begeistring, ifølge Lund. Hun mener å velge å jobbe deltid har blitt framstilt for mye som et personlig valg.
– Gjennomsnittsalderen har vært relativt høy blant de ansatte med treårig utdannelse, og mange er i en familiesituasjon som gjør at de ikke trenger full lønn. Da teller fritid mye, sier Lund.
– Men forskning viser at folk som går i deltidsstillinger er mer slitne enn de som jobber heltid. Dessuten taper de pensjonsrettigheter, understreker Lund.
Selv om målet er å kvitte seg med uønsket deltid mener hun arbeidsgivere også har et ansvar for å stille krav og ikke tillate så små stillinger, som gir dårlig kvalitet på tjenestene.
Befolkningsstatistikken viser at vi trenger dobbelt så mange folk i helsesektoren framover.
– Da kan vi ikke fortsette å ansette to personer for å få én stilling, sier Lund.

Politisk vedtak

Sammen om-programmet er basert på lokalt samarbeid. De folkevalgte har engasjert seg sammen med ledelsen og tillitsvalgte for å fjerne uønsket deltid. Oppegård kommune har politisk vedtak på at gjennomsnittelig stillingsstørrelse skal være minimum 65 prosent innen 2017.
– Det er bra at det er politisk bestemt. Så blir det et lederansvar å rydde opp i hver enkelt virksomhet, sier Lund.

Fra tolv til to hoder

Ved en av omsorgsboligene i kommunen har de klart å redusere 12 småstillinger på helg ned til to. I tillegg har de økt stillingsprosenten til flere i større stillinger. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten på arbeidsstedet har økt med mer enn 20 prosent.
– På større steder kan det være flere titalls personer som går i småstillinger. Jeg får vondt i magen når jeg ser noen av turnusene rundt omkring og tenker på det enorme ansvaret som ligger på en leder som har ansvaret for opptil 80 personer, sier Lund.
Men å skulle kvitte seg med småstillinger er en opprivende og vondt prosess, som en leder må stå i over tid, understreker Lund.
– Det er like mye administrasjon på en 10 prosents stilling som på en 100 prosents stilling. Mange små stillinger tar mye av ledertiden, legger hun til.

Større stillinger - økt trivsel:  – Mange små stillinger tar opp mye av ledertiden, sier Tara Sommer, koordinator på Greverud omsorgsbolig, og Kristine Lund, virksomhetsleder i Oppegård. De har engasjert seg for å få større stillinger i helsesektoren i kommunen. 

Bedre arbeidsmiljø

På Greverud omsorgsbolig startet de med nye turnuser 1. mai i år.
Knappe 12 årsverk er nå fordelt på 16 hoder, sammenliknet med 22 hoder tidligere og gjennomsnittelig stillingsstørrelse er økt fra 48 til 74 prosent, ifølge Tara Sommer, koordinator på Greverud omsorgsbolig.
Omsorgsboligen har 35 leiligheter og alle beboerne er definert som hjemmeboende med ulike pleiebehov.
Den nye turnusen har 12,5 timers vakt lørdag og 9,5 timers vakt søndag hver fjerde helg, og langfri med én tre dagers helg og én fire dagers helg i samme turnusperiode.
Større stillinger kombinert med den nye turnusen har gjort utslag.
Positive effekter på arbeidsmiljøet, som bedre tid til faglige diskusjoner og roligere lunsj, merkes allerede. De ansatte har bedre tid kvalitetstid med brukerne uten å måtte se på klokka. Sommer mener omleggingen til større stillinger og langvakter har gått bra først og fremst fordi de tok seg god tid.
De ansatte pekte ut to representanter som har holdt på i ni måneder sammen med Sommer og hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet om å finne en god løsning.

Søndagsmiddag

Langvaktene har gjort det mulig å servere middag hver søndag. 
– Nå er det personal til stede som har ro og ikke ser på klokka fordi de snart skal av vakt, sier Sommer, som stolt legger til at 19 av brukerne har meldt seg på middagen så langt. 

Som ekstra krydder til søndagsmiddagen arrangerer boligens eldste beboer på 96 år quiz.
Heidi Andersen er hjelpepleier og hadde sin første langvakt i juni.
– Jeg er litt delt. Det ble lange dager. Helga med langvakt går helt bort i jobb, sier Andersen.
Men muligheten til å opprettholde arbeid hver fjerde helg er å foretrekke framfor alternativet, nemlig å jobbe hyppigere helg, mener Andersen.
Kollega og sykepleier Andrea Sørgaard nikker og sier hun også var veldig sliten etter søndagsmiddagen på sin første langvakt.
Løsningen ble å gå på et eget rom og «dra ned rullegardina».
– Jeg la meg et kvarter på sofaen på et stille rom og følte meg helt pigg etterpå, sier Sørgaard. I langvakten ligger det 30 minutter egentid, som du kan bruke til hva du vil.
Sørgaard mener kollegene bør minne hverandre på å bruke de 30 minuttene til å koble av.

– God turnus i bunn

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Nina Gillebo Pettersen, mener langvaktene var lettere å godta for Fagforbundet fordi de har fått til en god grunnturnus.
– Det var helt nødvendig at denne ordningen skulle være frivillig for at Fagforbundet skulle godta den lange vakta, understreker Gillebo Pettersen.
Hun legger til at det er en del passiv tid under vakta, som er avgjørende for at det skal fungere.
– Vi er i tidlig start i et prøveprosjekt. Hvis det viser seg at dette ikke fungerer må vi rokke om, sier hun og legger til at ordningen skal prøves ut et år.

Turnusliste: Gjennom å innføre langvakter en helg klarte Greverud omsorgsbolig å øke gjennomsnittelig stillingsprosent fra 48 til 74 prosent. Fra venstre: Sykepleier Mette Synnestvedt, hjelpepleier Heidi Andersen, hovedtillitsvalgt Nina Gillebo Pettersen og sykepleier Andrea Søgaard. 

Hvordan lykkes med heltidsprosjektet?

Nina Gillebo Pettersen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, og Kristine Lund, virksomhetsleder i Oppegård kommune har følgende tips til de som vil jobbe mot ufrivillig deltid:

• Ikke ha hastverk. Ting tar lenger tid og er mer krevende enn du tror.
• Jobb med heltidskultur over tid. 
• Sørg for jevnlig evaluering av prosjektet fra de ansatte gjennom et enkelt rapporteringsverktøy 
• Personal, leder og tillitsvalgt på stedet blir enige om turnus