Internasjonalt mediesamarbeid

Kulturdepartementet har et utstrakt internasjonalt samarbeid innen mediefeltet. Lovgivingen gjennom EØS-avtalen og EUs indre marked har store konsekvenser for medieområdet og opphavsretten.

 

Aktuelle EU-direktiv

 

Europarådets mediepolitiske arbeid

Norge har vært medlem av Europarådet siden etableringen i 1949. Det mediepolitiske arbeidet i Europarådet har i første rekke blitt håndtert av Styringskomiteen for massemedia (CDMC) og Den faste komiteen for fjernsyn over landegrensene (T-TT). Norge deltar i begge og dessuten i enkelte ekspertkomiteer under CDMC. Styringskomiteen for massemedia arbeider p.t. etter mandatet som blei fastsett i samband med Medieministerkonferansen i Kiev i 2005 og toppmøtet i Warsawa same år.

Europarådets nåværende arbeid på medieområdet er rettet mot:

  • styrking av ytringsfriheten og opplysningsfriheten og fri bevegelighet for opplysninger og ideer på tvers av landegrensene (som er for garantert gjennom Den Europeiske Menneskerettskonvensjonens artikkel 10).
  • utvikling av alleuropeiske politiske tiltak og egnede juridiske og andre virkemidler for dette formål.
  • utforming av hensiktsmessige tiltak for å sikre at medielovgivningen og mediepolitikken holder tritt med teknologiske, økonomiske og regulatoriske endringer innenfor mediesektoren.

Europarådskonvensjonen av 1989 om fjernsyn over landegrensene er ratifisert av over 30 land, bl.a. Norge.

Utenriksdepartementet utarbeider årlig en stortingsmelding om norsk deltakelse i Europarådet virksomhet.

Aktuelle lenker:

EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet)

Direktivet:

I desember 2007 vedtok EU AMT-direktivet (Europaparlamentets og rådsdirektiv 2010/13/EU) avløser det såkalte fjernsynsdirektivet som allerede er gjennomført i norsk rett. Mens fjernsynsdirektivet kun omfatter tradisjonelt fjernsyn, omfatter AMT-direktivet også nye tjenester hvor seerne selv kan velge tidspunktet for når et program skal sees (audiovisuelle bestillingstjenester).

Direktivet har som hovedformål å legge til rette for fri bevegelse av tjenester over landegrensene. Direktivet skal også bedre konkurranseevnen til den europeiske TV-sektoren. Direktivet åpner derfor for at kringkastere kan ha produktplassering i enkelte produktkategorier og åpner for en liberalisering av reklameavbruddsreglene.

AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Det betyr at Norge kan ha strengere regler enn det som følger av direktivets bestemmelser. Etter fjernsynsdirektivet hadde Norge et unntak som ga rett til å pålegge norske kabelselskaper å sladde alkoholreklame i sendinger fra andre EØS-land dersom sendingene var særskilt rettet mot Norge. Regjeringen legger til grunn at alkohollovens forbud mot alkoholreklame som også omfatter rettede sendinger fra andre EØS-land er også forenelig med det nye direktivet. Eventuelle brudd kan håndheves i samsvar med direktivets egne prosedyrer for rettede sendinger fra andre EØS-land.

Norsk gjennomføring av direktivet:

Direktivet er gjennomført i norsk rett ved Prop. 9 L (2012-2013)

Gjennomføringen er hovedsaklig skjedd gjennom endringer i kringkastingsloven, kringkastingsforskriften og åndsverkloven §§ 25 og 45a. De viktigste endringene i det norske regelverket omfatter blant annet:

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (hos Lovdata) 

Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (hos Lovdata)

Åndsverkloven (hos Lovdata) 

Høringer:

18. november 2010 sendte departementet ut et forslag til regler for gjennomføring av direktivets regler om produktplassering og korte nyhetsreportasjer. Høringsfristen var 17. februar 2010.

Forslag til regler for gjennomføring av direktivets øvrige regler ble sendt på høring 9. juli 2009 med høringsfrist 9. oktober 2009.

Forslag til endringer av reklameavbruddsreglene ble sendt på høring 11. februar 2009. Høringsfrist var 11. mars 2009.

Relaterte dokumenter:

Se også EUs hjemmeside om AMT-direktivet http://ec.europa.eu/avpolicy/reg/tvwf/index_en.htm