EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

I desember 2007 vedtok EU AMT-direktivet.

EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet)

Direktivet:

I desember 2007 vedtok EU AMT-direktivet (Europaparlamentets og rådsdirektiv 2010/13/EU) avløser det såkalte fjernsynsdirektivet som allerede er gjennomført i norsk rett. Mens fjernsynsdirektivet kun omfatter tradisjonelt fjernsyn, omfatter AMT-direktivet også nye tjenester hvor seerne selv kan velge tidspunktet for når et program skal sees (audiovisuelle bestillingstjenester).

Direktivet har som hovedformål å legge til rette for fri bevegelse av tjenester over landegrensene. Direktivet skal også bedre konkurranseevnen til den europeiske TV-sektoren. Direktivet åpner derfor for at kringkastere kan ha produktplassering i enkelte produktkategorier og åpner for en liberalisering av reklameavbruddsreglene.

AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Det betyr at Norge kan ha strengere regler enn det som følger av direktivets bestemmelser. Etter fjernsynsdirektivet hadde Norge et unntak som ga rett til å pålegge norske kabelselskaper å sladde alkoholreklame i sendinger fra andre EØS-land dersom sendingene var særskilt rettet mot Norge. Regjeringen legger til grunn at alkohollovens forbud mot alkoholreklame som også omfatter rettede sendinger fra andre EØS-land er også forenelig med det nye direktivet. Eventuelle brudd kan håndheves i samsvar med direktivets egne prosedyrer for rettede sendinger fra andre EØS-land.

Høring om AMT-direktivet september 2015

EU-kommisjonen har varslet at det i løpet av 2016 skal foretas en revisjon av regelverket i AMT-direktivet som regulerer TV og audiovisuelle bestillingstjenester (On-demand).

Kommisjonen gjennomfører for tiden en bred konsultasjon om direktivet i form av et spørreskjema. Formålet er å få innspill til hvordan det nåværende direktivet fungerer. Spørreskjemaet inneholder blant annet spørsmål om virkeområdet for direktivet, dagens system der TV reguleres noe strengere enn audiovisuelle bestillingstjenester, hvordan seerne (særlig barn) kan beskyttes mot visse typer innhold, hvordan europeisk innhold kan fremmes, universell utforming, samt hvordan reklame bør reguleres i et audiovisuelt markedet preget av større internasjonal konkurranse og fremveksten av nye tjenester.

Målgruppen for spørreskjemaet er nasjonale reguleringsmyndigheter, TV- og radioforetak, produsenter, programforetak, telekomforetak, interesseorganisasjoner, akademia og enkeltpersoner. Frist er 30. september 2015: https://ec.europa.eu/digital-agenda/en/news/public-consultation-directive-201013eu-audiovisual-media-services-avmsd-media-framework-21st

Dersom noen velger å inngi svar til kommisjonen, vil departementet sette pris på å få tilsendt en kopi av svaret, som i så fall kan sendes til postmottak@kud.dep.no.

Norsk gjennomføring av direktivet:

Direktivet er gjennomført i norsk rett ved Prop. 9 L (2012-2013)

Gjennomføringen er hovedsaklig skjedd gjennom endringer i kringkastingsloven, kringkastingsforskriften og åndsverkloven §§ 25 og 45a.
De viktigste endringene i det norske regelverket omfatter blant annet:

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (hos Lovdata) 

Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (hos Lovdata)

Åndsverkloven (hos Lovdata) 

Høringer:

18. november 2010 sendte departementet ut et forslag til regler for gjennomføring av direktivets regler om produktplassering og korte nyhetsreportasjer. Høringsfristen var 17. februar 2010.

Forslag til regler for gjennomføring av direktivets øvrige regler ble sendt på høring 9. juli 2009 med høringsfrist 9. oktober 2009.

Forslag til endringer av reklameavbruddsreglene ble sendt på høring 11. februar 2009. Høringsfrist var 11. mars 2009.

Relaterte dokumenter:

Se også EUs hjemmeside om AMT-direktivet http://ec.europa.eu/avpolicy/reg/tvwf/index_en.htm