Mediepolitikk

Statens overordnede ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, i tråd med grunnlovens § 100.

Hovedmålet for Regjeringens politikk for redaksjonelle medier er derfor å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i dagens og framtidens digitale mediesamfunn. De redaksjonelle massemediene er en sentral del av infrastrukturen for den offentlige samtalen. Myndighetene skal legge til rette for en åpen og mangfoldig infrastruktur for utveksling av nyheter, informasjon og synspunkter fra alle deler av samfunnet. Uten slik utveksling kan ikke demokratiet fungere.

Både økonomiske virkemidler (f.eks. mediestøtten) og regulatoriske virkemidler (f.eks. minimumskrav til innhold og regler om eierskap, ansvarsplassering og redaksjonell uavhengighet) bidrar til å oppfylle mål om mangfold og kvalitet i norske redaksjonelle massemedier.

Hvorfor mediestøtte?

Mediemangfold er en viktig forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Ett av formålene med mediestøtten er derfor å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. Mediestøtten er en del av statens oppfyllelse av det såkalte infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, sjette ledd, som slår fast at: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.” 

Medietilsynet forvalter Kulturdepartementets tilskuddsordninger på mediefeltet.

Mediestøtten består av følgende ordninger:

  • Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier 
  • Tilskudd til ukeaviser 
  • Tilskudd til samiske aviser 
  • Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner 
  • Tilskudd til lokalkringkasting

I tillegg til Kulturdepartementets tilskuddsordninger får papiraviser indirekte mediestøtte ved å være fritatt fra merverdiavgift. Merverdiavgiften hører til Finansdepartementets ansvarsområde. 

Mediekonsum i endring

Statens virkemidler på mediefeltet må stadig vurderes ettersom publikums medievaner er i betydelig endring.   Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nedgang i bruken av alle de tradisjonelle massemediene og stadig flere benytter i stedet gratis ressurser på nettet. Reduksjonen i bruk av tradisjonelle medier svekker medienes inntekter fra brukere og reklame og gjør det stadig vanskeligere å finansiere ressurskrevende journalistikk.  

Regjeringa oppnevnte i september 2015 et offentlig utvalg – Mediemangfoldsutvalget - med mandat om å vurdere hva som bør være de statlige målene for mediemangfold, og vurdere det samlete norske medietilbudet i lys av sentrale utviklingstrekk. Utvalget ble bedt om å foreslå hvordan staten kan innrette de økonomiske virkemidlene for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og stimulere til et mangfoldig medietilbud. Mediemangfoldsutvalget la fram sin NOU den 7. mars 2017.

Les mer om Mediemangfoldsutvalgets forslag her