Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rammer for arbeidet

Det har blitt utarbeidet en nasjonal strategi knyttet til statens ansvar og oppgaver for utvikling av en fremtidsrettet biblioteksektor, der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek kan sees i sammenheng.

Regjeringen la høsten 2015 frem Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018. Den nye strategien "Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 - Rom for demokrati og dannelse" ble lagt frem 2. september 2019. Den bygger videre på de grepene som er gjort og peiler ut den videre innsatsen og konkretiserer regjeringens bibliotekpolitikk for perioden.

Til grunn for strategien ligger følgende formulering i Granavollplattformen: Regjeringen vil satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.

Mål

Målet er å utvikle bibliotekene videre som relevante og viktige institusjoner i fremtiden, som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen.

Hovedområder i ny Nasjonal bibliotekstrategi:

  • Aktiv formidling
  • Digitalt innhold
  • Felles infrastruktur
  • Modeller for drift
  • Skolebibliotekene
  • Region- og kommunereform

Folkebibliotekene er rustet opp som kultur- og læringsarena. Ny bibliotekstrategi vil videreføre satsingen på aktiv formidling, også med tanke på skolebibliotekene og UH-bibliotekene. Det skal legges til rette for utprøving av nye modeller for drift og samarbeid med andre institusjoner både i biblioteksektoren og utenfor. Det skal vurderes om de statlige oppgavene knyttet til digitale tjenester og digitalt innhold for sektoren skal utvides eller videreføres. Strategien skal også drøfte og ta stilling til om Nasjonalbibliotekets ansvar for fellestjenester som del av den nasjonale infrastrukturen, skal styrkes ytterligere, med mål om å frigjøre ressurser i bibliotekene. Det skal etableres tiltak for å bidra til å styrke skolebibliotekene, både med strategisk bruk av utviklingsmidler og gjennom økt samarbeid og ressursdeling med folkebibliotek. Det skal vurderes om kommune- og regionreformen fører til endringer i biblioteklandskapet som krever tiltak.

Grunnlag

Regjeringen la høsten 2015 frem Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018, som hadde tre hovedområder:

  • Styrke folkebibliotekene som lokale kulturhus, møteplasser og læringsarenaer
  • Styrke det digitale biblioteket
  • Nasjonalbiblioteket som utviklingsorgan og utvikling av felles infrastruktur

Den nye bibliotekstrategien bygger videre på de grepene som ble tatt i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 og evaluerer tiltakene i denne.

Kulturdepartementet mottok en rekke innspill i innspillsmøtene i forbindelse med arbeidet med ny kulturmelding. Disse lå til grunn i arbeidet med den nye strategien.

Prosess

Det ble etablert en arbeidsgruppe med representanter fra KUD og Nasjonalbiblioteket, som skulle utforme forslag til bibliotekstrategi. Kunnskapsdepartementet bidro i arbeidet. 

Det ble også etablert en referansegruppe, der følgende aktører var invitert:

  • Aksjon skolebibliotek
  • Bibliotekarforbundet
  • Bibliotekarutdanningen/OsloMet
  • Foreningen !Les
  • Forfatterforeningen
  • Forleggerforeningen
  • Fylkesbiblioteksjefskollegiet
  • KS
  • Leser søker Bok
  • Norsk Bibliotekforening
  • Norsk kulturråd
  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  • Oslofjordbibliotekene
  • Storbybibliotekene
  • Systemleverandørgruppen
  • UHR-B
  • Unit
  • Utdanningsdirektoratet
Til toppen