Musikk og scenekunst
Artikkel | Sist oppdatert: 22.02.2024 | Kultur- og likestillingsdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for den nasjonale politikken innen musikk- og scenekunstfeltet. Målene for de statlige bevilgningene er å legge til rette for produksjon og formidling av ulike scenekunstuttrykk av høy kunstnerisk kvalitet over hele landet, kunstnerisk utvikling og fornyelse, og et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum.
Det statlige ansvaret for musikk- og scenekunstfeltet innebærer oppfølging og forvaltning av tilskudd til det profesjonelle orkester-, opera-, teater- og dansefeltet, arenaer for produksjon og visning, kompetansesentre og organisasjoner på musikk- og scenenekunstfeltet. Deler av tilskuddsforvaltningen er delegert til Kulturdirektoratet. Det er også flere tilskuddsordninger for musikk og scenekunst under Kulturrådet (Norsk kulturfond) og Fond for lyd og bilde i tillegg til stipendordninger fra Statens kunstnerstipend.
De offentlig finansierte musikk- og scenekunstinstitusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Over departementets budsjett blir det årlig bevilget om lag 3 milliarder kroner til musikk- og scenekunstformål, som blant annet skal bidra til å sikre institusjonenes rammevilkår.
Et grunnleggende prinsipp i norsk kulturpolitikk er at kulturinstitusjonene skal ha en selvstendig stilling i relasjon til politiske myndigheter. Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.
Institusjonene er svært viktige for utvikling, produksjon og formidling av musikk og scenekunst i Norge. Blant annet fremhever Kunstnermeldingen (Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår - regjeringen.no) at de offentlig finansierte orkestrene og scenekunstinstitusjonene og Forsvarets musikk bidrar til inntekter, oppdrag og ordnede ansettelsesforhold for kunstnere på feltet. Institusjonene er også viktige som potensielle samarbeidspartnere og fagmiljø for kunstnere som ikke er tilknyttet institusjonene. Særlig på scenekunstfeltet har det vært en økende grad av samarbeid mellom institusjonene og den prosjektbaserte delen av feltet. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse og til at det totale tilbudet av scenekunst når ut til et bredere publikum over hele Norge.
I et normalår når musikk- og scenekunstinstitusjonene et publikum på over 2 millioner. Publikumsbesøket ble kraftig redusert under koronapandemien, og rapporteringen for 2022 viser at besøket fortsatt var om lag 21 prosent under nivået for 2019. Publikum- og arrangementstall for musikk- og scenekunstinstitusjoner, inkludert Riksteatret, blir årlig publisert av Kulturdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.
- Musikk- og scenekunststatistikk - kulturdirektoratet.no
- Kulturstatistikk - Musikk, teater og annen scenekunst - ssb.no
- Evalueringsrapporter for teatre, orkestre, opera og dans - regjeringen.no
Regjeringen satte i 2023 i gang et offentlig utvalg med å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Utvalgets utredning (NOU) skal bidra til oppdatert og ny kunnskap, og gi nye analyser som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling. Regjeringens mål med utredningen er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet. Utvalget ledes av professor Sigrid Røyseng og skal levere sin utredning våren 2025.