Ny og mer moderne åndsverklov

Åndsverkloven skal sikre inntekter til kunstnere og opphavere, og er vår viktigste kulturlov. Ny åndsverklov trer i kraft 1. juli 2018.

Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov og en bærebjelke i kulturpolitikken. Det er i samfunnets interesse at skapende innsats beskyttes, slik at nye kulturuttrykk oppstår. Utredningen om kunstnerøkonomien fra 2015 viste blant annet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. Skapende og utøvende kunstnere stiller i dag ofte svakt når de skal selge det de har skapt. Når kultur- og mediekonsumet flyttes til digitale plattformer, endres de etablerte forretningsmodellene. Regjeringen har derfor arbeidet med å revidere lovgivningen på opphavsrettsområdet.

Våren 2016 sendte departementet forslag til ny åndsverklov på bred høring. Høringsutkastet ble fulgt opp med lovproposisjonen Prop. 104 L (2016-2017) som ble sendt til Stortinget i april 2017. Stortinget behandlet  lovforslaget våren 2018, og den nye loven trer i kraft 1. juli.

Formålet med revisjonen av åndsverkloven har vært å modernisere, klargjøre og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. De grunnleggende prinsippene i dagens lov videreføres i ny lov, men det er også en del som er nytt. Den nye loven vil på flere punkter styrke stillingen til de opprinnelige rettighetshaverne, som i mange tilfeller vil være den svake part i avtaleforhandlinger.

I mai 2015 lanserte EU-kommisjonen sin strategi for et digitalt indre marked i Europa – Digital Single Market (DSM-strategien). Ny opphavsrettsregulering fra EU vil også få betydning for den norske åndsverkloven. Departementet følger derfor prosessen med oppfølging av DSM-strategien tett.

Til toppen