Likestilling mellom kjønna

Vi vil styrke likestillinga og skape eit betre diskrimineringsvern for alle. Eit samfunn der vi ikkje diskriminerer er ein føresetnad for likestilling og like moglegheiter. Derfor må vi ha eit sterkt og tydeleg lovverk som hindrar diskriminering og syt for eit effektivt rettsvern.

Kvinnediskrimineringskonvensjonen

Kvinnediskrimineringskonvensjonen vart vedteken av FNs Generalforsamling 18. desember 1979, tredde i kraft 3. september 1981 og 186 statar er knytt til den. Noreg ratifiserte konvensjonen 21. mai 1981.

Tilleggsprotokollen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon vart vedteken 6. oktober 1999 og Noreg ratifiserte den 5. mars 2002. Fyrst gjennom likestillingslova vart FNs kvinnediskrimineringskonvensjon ein del av norsk lov. Konvensjonen vart tatt inn i menneskerettslova 19. juni 2009 og går dermed føre anna norsk lov.

 

Likestillingslova

Retten til ikkje å bli diskriminert på grunn av kjønn er ein menneskerett som er fastsett i ei rekkje konvensjonar. Diskrimineringslovverket er det viktigaste hjelpemiddelet for å halde retten i hevd. 

Likestillingslova gir eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Føremålet med lova er å fremje likestilling mellom kjønna. Kvinner og menn skal ha like moglegheiter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Både kvinner og menn er omfatta av vernet, sjølv om likestillingslova etter føresegna særleg tek sikte på å betre kvinner si stilling, jmf. §1. Lova pliktar arbeidsgivarar og offentlege styresmakter til aktivt likestillingsarbeid.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører tilsyn med og syt for at lova blir fulgt. LDO behandlar klager om brot på lova og gir juridisk rettleiing. Ein kan klage LDOs ytringar inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN), som kan fatte bindande vedtak.

 

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

I proposisjonen foreslås en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering erstattes av én samlet lov. Loven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Prop. 81 L (2016–2017): Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).

Likestilling i praksis - like muligheter for kvinner og menn

Meldingen omhandler likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen ønsker en likestillingspolitikk som fjerner hindringer for kvinner og menns valgfrihet. Kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter, og samfunnet skal legges til rette for at både gutter og jenter, kvinner og menn, kan gjøre bruk av mulighetene sine.

Meldingen drøfter likestillingsutfordringer på sentrale områder som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, vern mot vold og overgrep, næringsliv, helse og Norges internasjonale arbeid med likestilling.

Stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn

Diskrimineringsombudsloven

I lovproposisjonen fremmer departementet forslag om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. Lovforslaget vil bidra til å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet som pådriver, samtidig som håndhevingen av diskrimineringslovgivningen effektiviseres ved opprettelsen av en ny diskrimineringsnemnd som gis myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning.

Prop. 80 L (2016–2017): Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).


Likestillingsintegrering
Ein sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. For styresmaktene sitt arbeid gjeld strategien om sektoransvar for likestilling. Det betyr at kvart departement har ansvar for likestilling innan sine felt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har samstundes eit koordineringsansvar for likestillingspolitikken.

Sentrale verkemiddel i arbeidet for likestillingsintegrering er aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillings- og diskrimineringslovene, utgreiingsinstruksen og Finansdepartementets hovudbudsjettrundskriv.