Arv og uskifte for samboere

Samboere med felles barn har rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte.

Retten til arv og uskifte følger av lov 19. desember 2008 nr. 112 om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere). Den nærmere begrunnelsen for reglene følger av Ot.prp. nr. 73 (2007-2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere).

Hvem omfattes av reglene?

Reglene om samboeres rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte gjelder bare for samboere som har felles barn. Også samboere som har hatt eller venter barn sammen, er omfattet av reglene. Se likevel punkt 3 om testasjonsrett for samboere som ikke har felles barn, men som har bodd sammen i minst fem år.

Med samboerskap menes etter arveloven at to personer over 18 år lever sammen i et ekteskapsliknende forhold. Det regnes ikke som samboerskap om én eller begge av partene samtidig er gift, registrert partner eller samboer med en annen. Det regnes heller ikke som samboerskap om det er søsken eller foreldre og barn som bor sammen.

Det at man faktisk lever sammen, er det viktigste kjennetegnet på samboerskap. Men retten til arv eller uskifte faller ikke nødvendigvis bort dersom det er gode grunner for at samboerne i en periode bor hver for seg, for eksempel i forbindelse med utdanning, arbeid eller institusjonsopphold.

Reglene om rett til arv og uskifte for gjenlevende samboere gjelder bare der dødsfallet inntreffer 1. juli 2009 eller senere. 

Retten til arv

Hovedreglene om rett til arv Samboere med felles barn har fra 1. juli 2009 rett til en arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G). Pr. april 2009 utgjør 4 G kr 281 024. Denne arveretten følger direkte av loven. Man har altså rett til en arv på 4 G uten at dette er fastsatt i testament.

Den gjenlevende samboerens rett til å arve 4 G forutsetter at dødsboet etter den avdøde har en nettoverdi som er på minst dette beløpet. Dødsboet etter den avdøde består av alt det samboeren etterlater seg av verdier og gjeld. Utgjør dødsboet en nettoverdi på 4 G eller mindre, har den gjenlevende rett til å arve alt samboeren etterlater seg.

Den gjenlevende samboerens rett til å arve inntil 4 G går foran arveretten til den avdøde samboerens barn. 

Adgangen til å øke eller redusere arven ved testament En samboer kan fastsette i testament at den andre samboeren skal arve mer eller mindre enn det som følger av loven (4 G).

Om det fastsettes i testament at den andre samboeren skal arve mindre enn det som følger av loven, skal han eller hun varsles om dette. Hvis samboeren ikke er varslet, er en slik testamentsbestemmelse som hovedregel ikke gyldig. Det kan derfor være hensiktsmessig å sikre dokumentasjon om at samboeren er varslet.

Adgangen til å fastsette i testament at samboeren skal arve mer enn det som følger av loven, begrenses av reglene om barnas pliktdelsarv. Har man barn, er to tredeler av arven forbeholdt barna. Det vil si at det maksimale man kan bestemme at samboeren skal arve, er en tredel av det man etterlater seg. Er arvelaterens formue så stor at hvert barn kan arve en million kroner hver, kan arvelateren likevel testamentere alt det overskytende til fordel for samboeren, selv om dette utgjør mer enn en tredel av formuen. 

Samboere uten felles barn Samboere som ikke har felles barn, har ingen arverett etter hverandre etter loven. Ønsker man at den andre samboeren skal ha rett til arv, må dette fastsettes i testament. Har man særkullsbarn, er adgangen til å fastsette arverett i testament begrenset av reglene om barnas pliktdelsarv (se avsnittet over). Har man vært samboere i fem år eller mer, kan man likevel fastsette at den andre samboeren skal ha rett til en arv på inntil 4 G som går foran særkullsbarnas rett til pliktdelsarv. 

Retten til uskifte

Hovedreglene om rett å sitte i uskifte Samboere med felles barn har fra 1. juli 2009 rett til å sitte i uskifte med hverandres eiendeler. Retten til å sitte i uskifte følger direkte av loven. Man har altså en slik rett uten at dette er fastsatt i testament.

Å sitte i uskifte innebærer at den gjenlevende får en bruksrett til eiendelene som er omfattet av uskiftet. Etter loven har en gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte med samboernes felles bolig og innbo samt fritidseiendom og bil. For fritidseiendom og bil er det et vilkår at eiendelen har tjent til samboernes felles bruk.

Den som sitter i uskifte med den avdødes eiendeler, kan råde over eiendelene nesten som en eier. Han eller hun kan likevel ikke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets størrelse.

Etterlater den avdøde seg særkullsbarn, må den gjenlevende samboeren ha samtykke fra disse barna for å kunne sitte i uskifte. Det er mulig å gjøre avtaler om dette på forhånd. 

Den gjenlevendes gjeldsansvar En samboer som velger å overta eiendeler i uskifte, må også overta ansvaret for all gjeld som påhvilte den avdøde, ikke bare gjeld som er knyttet til de eiendelene som overtas uskiftet. Det vil derfor være viktig for den gjenlevende å vurdere den gjeldsbelastningen dette vil innebære. Selv om gjeldsbelastningen er akseptabel, er det også andre kostnader knyttet til det å eie fast eiendom og bil, for eksempel ulike skatte- og avgiftskrav og utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Den gjenlevende bør derfor vurdere om han eller hun er tjent med å overta eiendelene uskiftet.

Adgangen til å fastsette uskifterett ved testament Samboere med felles barn kan fastsette i testament at den gjenlevende samboeren skal ha rett til å sitte i uskifte med andre eiendeler enn de som følger av loven.

Det kan fastsettes i testament at den andre samboeren skal ha rett til å sitte i uskifte med færre eiendeler enn det som følger av loven, eventuelt at den andre samboeren ikke skal ha rett til å sitte i uskifte i det hele tatt. Samboeren skal i så fall varsles om dette. Hvis samboeren ikke er varslet, er en slik testamentsbestemmelse som hovedregel ikke gyldig. Det kan derfor være hensiktsmessig å sikre dokumentasjon om at samboeren er varslet.

Det kan også fastsettes i testament at den andre samboeren skal ha rett til å sitte i uskifte med flere eiendeler enn det som følger av loven, eventuelt at han eller hun skal ha rett til å sitte i uskifte med alle eiendelene etter den avdøde. Den gjenlevende kan også sitte i uskifte med flere eiendeler enn det som følger av loven, hvis de andre arvingene samtykker til dette.

Samboere som ikke har felles barn, har ikke rett til å sitte i uskifte etter hverandre. En slik rett kan heller ikke fastsettes i testament. 

Valg mellom arv og uskifte

Den gjenlevende samboeren må velge om han eller hun ønsker å motta arv etter sin avdøde samboer eller sitte i uskifte med eiendeler fra boet etter den avdøde. Om den enkelte er best tjent med å sitte i uskifte eller å ta arv, kommer an på hans eller hennes livssituasjon og økonomi og på den gjeldsbelastningen og de kostnadene som vil følge med eiendelene som overtas uskiftet. Ofte vil det lønne seg å overta boet uskiftet sent i livet eller der det ikke er aktuelt å innlede et nytt, varig forhold. Den som er ung eller holder muligheten åpen for å inngå et nytt ekteskap eller samboerskap, vil ofte være best tjent med å motta arv. Dette må imidlertid vurderes konkret for den enkelte.