Spørsmål og svar om arv for samboere

 

Retten til arv

Situasjon 1: Samboerne har felles barn. Ingen av samboerne har barn fra andre forhold.

Spørsmål: Vi er samboere med felles barn. Har vi rett til arv etter hverandre?
Svar:
Ja, fra 1. juli 2009 vil det følge av loven at samboere med felles barn har rett til arv etter hverandre. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Pr. april 2009 utgjør dette beløpet 281 024 kroner. Utgjør dødsboet en nettoverdi på mindre enn dette, arver den gjenlevende samboeren alt. Arveretten gjelder der dødsfallet skjer etter 1. juli 2009.

Spørsmål: Hva med barnas rett til pliktdelsarv, vil ikke den gå foran?
Svar: Nei, samboerens rett til arv på opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp vil gå foran barnas rett til arv.

Spørsmål: Jeg ønsker ikke at min samboers arverett skal redusere mine barns rett til arv. Er det noen måte jeg kan unngå det på?
Svar: Ja, du kan skrive testament og fastsette i testamentet en annen fordeling enn det som følger av loven. Du kan for eksempel fastsette at samboeren din ikke skal ha arv etter deg, eller at samboeren din skal ha mindre enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Et testament som reduserer din samboers rett til arv, må du sørge for at han eller hun blir varslet om. Hvis samboeren ikke er varslet, er en slik testamentsbestemmelse som hovedregel ikke gyldig.

Spørsmål: Jeg synes en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp er lite. Jeg vil gjerne at samboeren min skal arve mer etter meg. Kan jeg sørge for det?
Svar: Ja, du kan utvide din samboerens rett til arv ved å bruke testament. Men for arv over fire ganger folketrygdens grunnbeløp er du bundet av barnas pliktdelsarv. Det betyr i praksis at det maksimale du kan bestemme at samboeren din skal arve, er en tredel av det du etterlater deg. Men er formuen din så stor at hvert barn kan arve en million kroner hver, og det likevel er mer igjen, så kan du testamentere det overskytende til fordel for samboeren din om du ønsker det.

Spørsmål: Må vi bo sammen hele tiden for å bli regnet som samboere?
Svar: Det å bo sammen er det viktigste kjennetegnet på samboerskap. Men retten til arv eller uskifte faller ikke nødvendigvis bort når det er gode grunner for at samboere i en periode bor hver for seg. Om for eksempel utdanning eller arbeid krever at den ene for en periode bor et annet sted, kan likevel samboerskapet bestå. Det sammen gjelder om sykdom eller et institusjonsopphold gjør at partene ikke har mulighet til å bo sammen slik de ellers ville ha ønsket.

Spørsmål: Er vi samboere selv om en av oss flytter på sykehjem eller lignende?
Svar: Ja, om samboerskapet består før den ene må flytte på sykehjem, vil ikke selve flyttingen innebære at samboerskapet anses som avsluttet. Det er imidlertid tenkelig at partene ikke ønsker å være samboere lengre, at en av dem blir samboer med en annen eller lignende. I slike tilfeller vil samboerskapet normalt anses som opphørt. 
 

Situasjon 2: Samboerne har ikke felles barn

Spørsmål: Vi har ikke felles barn. Har vi likevel rett til arv etter hverandre?
Svar: Nei, samboere uten felles barn har ikke rett til arv etter hverandre etter loven.

Spørsmål:  Er det noen mulighet for å sikre hverandre arv?
Svar: Har man ikke barn, har man full testasjonsfrihet. Det betyr at man står fritt til å bestemme over sin formue i testament. Man kan dermed også bestemme i testament at samboeren skal ha rett til arv. Har man barn, er man bundet av pliktdelsreglene. Men om dere har vært samboere i minst fem år, er det adgang til å testamentere opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp til den andre samboeren uavhengig av barnets rett til pliktdelsarv. Retten til å testamentere dette beløpet til samboeren går altså foran barnets rett til arv.

Spørsmål: Når gjelder reglene fra?
Svar: Reglene om den utvidede adgangen til å testamentere 4G gjelder for arv på grunnlag av dødsfall som måtte inntre 1. juli 2009 eller senere. 
 

Situasjon 3: Barn av samboere – og retten til arv

Spørsmål: Vi er barn av samboere. Blir vår rett til arv påvirket av gjenlevende samboers rett til arv?
Svar: Ja, deres rett til arv blir redusert med det beløpet gjenlevende mottar.

Spørsmål: Vår gjenlevende forelder sitter i uskifte og har nå startet et nytt samboerskap. Vi ønsker nå at uskiftet skal oppløses. Kan vi kreve det?
Svar: Om det nye samboerskapet er etablert etter 1. juli 2009, kan arvingene kreve skifte av boet når den gjenlevende ektefellen etablerer samboerskap og samboerskapet har vart i mer enn to år. Om samboerne har, har hatt eller venter barn sammen kan skifte kreves med en gang.

Spørsmål: Vår gjenlevende forelder som sitter i uskifte, har lenge vært samboer med en ny, yngre partner. Hvordan blir det sikret at ikke arven fra våre foreldre i neste omgang går inn i uskifteboet til den nye partneren?
Svar: En gjenlevende samboer vil ikke ha rett til å overta et uskiftebo uskiftet. Dette betyr at man må sørge for at det opprinnelige uskifteboet blir skiftet mellom arvingene før arven etter lengstlevende i det opprinnelige uskifteboet eventuelt kan gå inn i et nytt uskifte. Der den avdøde hadde barn fra før, vil også den gjenlevendes rett til å sitte i uskifte være avhengig av samtykke fra avdødes barn.

Eksempel: Den første familien bestod av to foreldre med to barn, der mor døde, mens far overtok boet i uskifte. Far ble deretter samboer med en ny partner, han skiftet ikke uskifteboet etter sin første kone. Om også far dør, vil uskifteboet etter mor og far måtte skiftes slik at de to barna fra første ekteskap får morsarven sin. Et slikt skifte kan for eksempel medføre at boligen blir utlagt til et av barna, eller at den må selges for å få gjennomført skiftet. Når det opprinnelig uskifteboet er skiftet, kan imidlertid den gjenlevende samboeren overta i uskifte eiendeler som felles bolig, fritidseiendom og bil i den grad eiendelene fortsatt er i behold i boet etter samboeren. Dette krever imidlertid at barna fra første ekteskap samtykker til dette. I forhold til å sikre gjenlevende samboer arverett, kan det derfor være en fordel at det opprinnelige uskiftet skiftes tidlig slik at det nye paret får tid til å etablere seg med egne eiendommer etc.

 

Retten til uskifte 

Situasjon 1: Samboere med felles barn

Spørsmål: Vi er samboere med felles barn, har vi rett til å sitte i uskifte etter hverandre?
Svar: Ja. Forutsatt at dødsfallet som utløser rett til arv eller uskifte inntreffer etter 1. juli 2009.

Spørsmål: Hva betyr det å sitte i uskifte?
Svar: Det innebærer at gjenlevende får en bruksrett til de av avdødes eiendeler som er omfattet av uskiftet. Den som sitter i uskifte kan råde over eiendelene nesten som en som en eier, men kan blant annet ikke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boet.

Spørsmål: Hvilke av avdødes eiendeler kan jeg sitte i uskifte med?
Svar: Den gjenlevende samboeren kan ta over felles bolig med innbo, fritidseiendom med innbo og bilen i uskifte. Det er en forutsetning at eiendelen tjente til samboernes felles bruk. Dette siste betyr for eksempel at en firmabil som ikke ble brukt til samboernes felles bruk eller en malerisamling som ble lagret i kjelleren ikke er omfattet. Et maleri (uansett verdi) som henger på veggen i boligen til felles glede vil derimot kunne overtas uskiftet.

Spørsmål: Jeg ønsker at gjenlevende samboer også skal ta over andre eiendeler i uskifte, kan jeg bestemme det?
Svar: Ja, om du vil, kan du fastsette i testamentet ditt at gjenlevende samboer skal ha rett til å sitte i uskifte også med andre eiendeler. Det er ingenting i veien for at testamentet kan gi gjenlevende rett til å sitte i uskifte med alle eiendelene etter avdøde.

Spørsmål: Jeg ønsker ikke at samboeren min skal sitte i uskifte og derved hindre barna mine å få arven utdelt, kan jeg bestemme det?
Svar: Ja, du kan fastsette i testament at samboeren din ikke skal ha rett til å sitte i uskifte med arven eller deg, eller at denne retten skal være mer redusert enn den som følger av loven. Dette testamentet skal samboeren din imidlertid gis kunnskap om. Det er derfor å anbefale at samboeren får se testamentet og deretter påfører dato og underskriften sin på dokumentet.

Spørsmål: Når må jeg bestemme om jeg vil benytte retten til å sitte i uskifte? Svar: En gjenlevende samboer som vil benytte retten til uskifte, må melde fra om dette til tingretten innen 60 etter dødsfallet.

Spørsmål: Har jeg rett både rett til å sitte i uskifte og til å motta arv?
Svar: Nei, du må velge om du vil ta imot arv og la boet bli skiftet – eller kreve uskifte og derved ikke få utdelt arv. Men om du først ønsker å sitte i uskifte og senere ønsker å skifte boet mellom arvingene, har også du arveretten din i behold.

Spørsmål: Hva lønner seg, bør jeg sitte i uskifte eller ta arv?
Svar: Det kommer helt an på den livssituasjonen du er i og den økonomien du har. Oftest vil det imidlertid lønne seg å overta boet uskiftet om du er sent i livet eller du mener det ikke er aktuelt å innlede et nytt varig forhold. Om du er ung eller holder muligheten åpen for å inngå et nytt ekteskap eller etablere et samboerskap, vil du ofte være best tjent med å motta arv. Dette må imidlertid vurderes konkret for den enkelte.    
 

Situasjon 2: Samboere med felles barn og barn fra tidligere forhold

Spørsmål: Vi har barn fra før på hver vår kant, kan vi likevel sitte i uskifte etter hverandre?
Svar: Kanskje. Om dere har barn som ikke er felles barn, er hver av dere avhengig av at disse barna samtykker til at dere kan sitte i uskifte. Det er mulig å gjøre avtaler om dette på forhånd. 
 

Situasjon 3: Barn av samboere – og konsekvensen av gjenlevendes rett til uskifte

Spørsmål: Har gjenlevende samboers rett til uskifte noen konsekvenser for oss som arvinger?
Svar: Om gjenlevende overtar eiendeler i uskifte, betyr dette at dere i hvert fall får arven senere enn dere ellers ville fått den. Siden en som sitter i uskifte i utgangspunktet kan råde over eiendelene som en eier, kan også mye av uskiftet forbrukes før det kommer til arv. I enkelte tilfeller gis imidlertid arvingene rett til å kreve skifte for å hindre at arven forvaltes på en særlig uheldig måte.