Nye politimetoder

Stortinget har vedtatt lovendringer som vil gi politiet en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Her kan du lese om bakgrunn for endringene.

Regjeringen foreslo lovendringene i Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler). Bakgrunnen for forslaget er at kriminalitets- og trusselbildet er endret. Terrorfaren har økt betraktelig, alvorlig og organisert kriminalitet brer om seg, og kryptert kommunikasjon blir stadig mer vanlig. Dette tilsier at adgangen til å benytte skjulte politimetoder må utvides.

Proposisjonen inneholder blant annet forslag om utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. Videre foreslås det at det åpnes for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing.

Ikke masseovervåkning 

Regjeringens forslag medfører ikke masseovervåking og ukontrollerte inngrep i folks privatliv. De foreslåtte metodene skal ikke rettes mot folk flest. Ubegrunnede inngrep i den enkeltes rettigheter og private sfære må unngås. Metodene skal spisses mot personer det er grunn til å mistenke for alvorlige lovbrudd.

Stortingets behandling

Etter at justiskomiteen hadde behandlet Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag, la de fram sin innstilling til Stortinget 31. mai 2016.

Stortinget behandlet innstillingen og gjorde vedtak til lovendringer på møte 8. juni 2016.

Oversikt over Stortingets behandling

Sansjon av Stortingets vedtak

Kongen i statsråd sanksjonerte Stortingets vedtak 17. juni 2016. Lovendringene, med unntak av nytt kapittel 16 d i straffeprosessloven om dataavlesning, trer i kraft umiddelbart.

Følg saken