Om kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å fullbyrde de reaksjoner som påtalemyndighet eller domstol har besluttet. Det innebærer å stille med varetektsplasser for politiet, og legge til rette for gjennomføring av straff både i fengsel og i samfunn.

 

Tre nivåer

Kriminalomsorgen er organisert i tre nivåer:

Sentralt
Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, som er sekretariat for politisk ledelse. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har faglig og administrativ ledelse av kriminalomsorgen.

Regionalt
Det finnes fem regionadministrasjoner med ansvar for straffegjennomføring i fylkene.

Lokalt
Det finnes 43 fengsler og 18 friomsorgskontor som har ansvaret på lokalt nivå.

Les mer på kriminalomsorgen.no

 

Straffereaksjoner

Domstolene kan idømme fengsel, forvaring, samfunnsstraff, Program for ruspåvirket kjøring eller Narkotikaprogram med domstolkontroll.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll – fotlenke – kan innvilges av kriminalomsorgen til en viss gruppe innsatte som har korte dommer eller maksimum fire måneder igjen av fengselsstraffen sin. Les mer om fotlenke

Enkelte innsatte kan ha behov for behandling som ikke kan gis i fengslene. Straffegjennomføringsloven §12 gir mulighet til at innsatte i noen tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon. Det er fortsatt en ubetinget fengselsstraff, selv om den gjennomføres i en institusjon som ikke ligger under kriminalomsorgen. De som gjennomfører straff på denne måten er gjerne personer med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv.

 

Fem pilarer og humanistisk prinsipp

Virksomheten i kriminalomsorgen bygger på fem pilarer

  • det som lovgiver har sagt er formålet med straffen,
  • et humanistisk menneskesyn,
  • prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling,
  • prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet,
  • og normalitetsprinsippet.

Både i utforming av regelverk og i praktisk arbeid skal kriminalomsorgen tilstrebe at målene ikke bare eksisterer på papiret, men fullt ut preger straffegjennomføringen i praksis.