Tilbakeføring og forebygging

En viktig målsetning ved straffegjennomføringen er å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet. Domfelte skal gis gode forutsetninger for å velge et liv uten kriminalitet.

En hovedintensjon med tilbakeføringsarbeid er å tilby den domfelte tilsvarende tjenester som ellers ytes i samfunnet; det vil si helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud. 

Mange av de tjenestene som tilbys innsatte i fengsel, er organisert etter den såkalte importmodellen. Dvs. at de som etatene som er ansvarlige for tjenester ellers i samfunnet, også yter disse for innsatte i fengsel. 

Vellykket tilbakeføring forutsetter derfor et godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og andre aktører, både offentlige etater og frivillige organisasjoner.   

Samarbeidsavtaler

Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet jobber på overordnet nivå med å samordne og styrke forvaltningssamarbeidet. Det inngås samarbeidsavtaler både på sentralt nivå og regionalt nivå når det gjelder skole, helse, arbeid, bolig, bibliotek og kirke. 

Justisdepartementet har avtaleregulert samarbeid med flere andre departementer; Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Dette samarbeidet følges opp med  regelmessige møter, seminarer og samarbeid om forsøksprosjekter. Signaler fra det sentrale samarbeidet formidles ut i kriminalomsorgen og til samarbeidende etater. 

Kriminalomsorgen har det koordinerende ansvaret for tjenester som tilbys i fengslene. Det betyr at kriminalomsorgen må holde tidsmessige lokaler og utstyr/materiell til disposisjon, mens samarbeidende etater er forpliktet til å stille med personell og den faglige innsatsen som arbeidet krever. For å imøtekomme dette behovet er det nå etablert såkalte servicetorg i de fleste fengsler. Det vil si at innsatte kan treffe velferdsetatene og gjøre avtaler med tanke på fremtiden. Servicetorgene bidrar også til tettere kontakt mellom velferdsetatene og dermed en mer helhetlig og samordnet innsats for den enkelte domfelte.

Bolig – en vesentlig faktor for forebygging

Et eget sted å bo er en viktig kriminalitetsforebyggende faktor. Undersøkelser viser at forutsigbarhet i boligsituasjonen ved løslatelse fra fengsel gir større mulighet for å unngå ny kriminalitet. Uten et fast bosted vil det være vanskeligere å holde på en jobb, gå i gang med en utdanning og etablere stabile nettverk på fritiden. Bolig er derfor et satsningsområde for flere forvaltningsaktører som arbeider med utsatte grupper. Justisdepartementet deltar i den sammenheng i et tverretatlig samarbeid ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette samarbeidet har blant annet resultert i en  overordnet strategi i 2014: Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020). Strategien følges opp på alle nivåer i kriminalomsorgen og i andre samarbeidende etater. Arbeidet med å sikre domfelte en bolig ved løslatelse, forutsetter et nært samarbeid mellom kriminalomsorgen, kommunene og den domfelte/løslatte selv. 

Infoflytsystemet

Infoflytsystemet brukes av politiet og kriminalomsorgen for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. Systemet skal registrere og lagre informasjon om innsatte og domfelte for å gi et bedre grunnlag i sikkerhetsvurderinger av innsatte som utgjør en særlig risiko. Systemet skal også bidra til å ivareta sikkerhet, liv og helse til personer som har et spesielt beskyttelsesbehov.

Et utvalg har vurdert ordningen for å sikre at kriminalomsorgen har et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å ta dette i bruk. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet forslag om Infoflytsystemet i Prop.120 L (2013-2014).

Psykisk helse og rus

Rehabilitering og behandling i institusjon kan bidra til å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet. Tilbakeføringsarbeidet vil også bli enklere når den innsatte får mulighet til å endre sin livssituasjon og finne årsakene til sitt kriminelle atferdsmønster. Regjeringen ønsker derfor å styrke bruken av straffegjennomføring på institusjon (§ 12-soning). 

Det er også viktig at innsatte med særlige behov knyttet til sin psykiske helse gis et tilrettelagt tilbud. I denne sammenheng er bemanningen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt styrket for å redusere bruken av isolasjon og utelukkelse overfor denne gruppen. 

Mange domfelte har problemer med narkotikamisbruk. I tillegg har flere også helseproblemer og vanskeligheter med å tilpasse seg samfunnet forøvrig. Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er en betinget straffereaksjon hvor blant annet domstol og hjelpe- og omsorgsapparatet er koblet inn. Evaluering av ND viser positive resultater i form av forbedring i sosiale forhold og bosituasjon, reduserte psykiske og somatiske lidelser, samt noe mindre selvrapportert bruk av narkotiske stoffer.