Videreutvikling av politiet

Globalisering, teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre stiller nye krav til politiet. Regjeringen la 23. juni 2020 fram Politimeldingen – et politi for fremtiden. Med meldingen ønsker regjeringen å invitere til debatt om den videre utviklingen av politiet.

To smilende polititjenestepersoner i uniform
Foto: Erik Thallaug

Politiets utfordringer     

Samfunnet endrer seg. Kriminalitetsbildet endrer seg. Regjeringens perspektivmelding fra 2017 peker på viktige utviklingstrekk og hvilke utfordringer de medfører for landet. Globalisering, urbanisering og digitalisering er stikkord. Det er ikke nødvendigvis enkelt å avdekke om handlinger på nett er kriminalitet, hvem som står bak, om den er nasjonal, og om det skal håndteres av politiet. Det endrer også vår evne til å følge opp ofrene for kriminalitet. I mange tilfeller, for eksempel i nettovergrep mot barn og unge, befinner gjerningspersonen seg i Norge mens ofrene er i et annet land.

Vi skal forme morgendagens politi, med morgendagens løsninger. Regjeringen har satset på å utvikle politiet gjennom politireformen. Regjeringen presenterer status i gjennomføringen av reformen i meldingen. Reformen, og tiltakene i den, er i sluttfasen. Resultatene som forventes oppnådd av reformen flere og ambisiøse, og gjenspeiles i formålet med reformen.

Vi skal ha et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene fremover.

Mye er allerede forbedret, eksempelvis ved at politiets evne til å håndtere alvorlig kriminalitet i det digitale rom er styrket, og kvaliteten i politiets arbeid er mindre avhengig av hvor i landet man bor. Oppmerksomheten fremover skal rettes mot å hente ut enda flere effektene av tiltakene.

Selv om det er tatt viktige skritt i riktig retning for å utvikle politiet, gjenstår det fortsatt arbeid før alle mål er nådd. Meldingen tar opp fire overordnede tema:

  • Den beskriver hvordan kriminaliteten utvikler seg og endrer form, og hvilke utfordringer denne utviklingen gir for politiet.
  • Den beskriver nåsituasjonen i politiet og utviklingen av politiets beredskapsevne etter 22. juli 2011-angrepene.
  • Den beskriver hovedtrekkene i arbeidet med å gjennomføre nærpolitireformen.
  • Den beskriver politiets kompetansebehov fremover.

Dette er noen av hovedpunktene i meldingen:

  • Overordnet organisering av politi- og lensmannsetaten ligger fast og målet er at politiet skal være synlig og tilstedeværende der det er behov.
  • Bachelorutdanningen ved Politihøgskolen skal fortsatt være bærebjelken i rekrutteringen til politiet, men det er også behov for å rekruttere annen type kompetanse for å møte kriminalitetsutviklingen,
  • Regjeringen fastholder to polititjenestepersoner per tusen innbyggere som en ramme for bemanningen i politiet i årene som kommer.
  • Forbedringsarbeidet på straffesaksområdet skal fortsette.
  • Satsningen på barn og unge fortsetter.
  • Samarbeidet mellom politiet og kommunene skal videreutvikles. Kommunene er en nøkkelfaktor i det forebyggende arbeidet og målet er samarbeidsavtaler med alle kommuner.
  • Styrkingen av politiets arbeid med nasjonal sikkerhet, herunder styrking av beredskapsressursene fortsetter.
  • Ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres.
  • etterretning
  • politiråd og politikontakt
  • tjenestekontor
  • politipatruljen
  • operasjonssentralen
  • felles straffesaksinntak.

Andre viktige tiltak i reformen som følges tett er: arbeid med kultur, holdninger og ledelse, forebygging som primærstrategi og etterforskningsløftet.

Implementering av de seks standardfunksjonene pågår i alle distrikter med støtte fra Politidirektoratet. Målet er å gi mer lik kvalitet, bedre samhandling og legge til rette for kunnskapsstyrt fagutvikling.

Fra 27 til 12 politidistrikter

Politiet var tidligere organisert i 27 politidistrikter. Fra 1. januar 2016 var antallet redusert til 12. Bakgrunnen for å redusere til 12 distrikter var blant annet for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Dette ga ikke god nok mulighet til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.

Norgeskart med nye politidistrikt
Norgeskart med nye politidistrikter. Foto: POD

Nærpolitireformen

Hovedgrepet for å modernisere politiet har vært nærpolitireformen. Den trådte i kraft 1. januar 2016. Arbeidet med å implementere alle endringene pågår fortsatt, men reformen sluttføres i 2020.

Reformen skal sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Regjeringens forslag

Regjeringens forslag til reform av politiet ble fremmet for Stortinget 6. mars 2015 i Prop. 61 LS (2014-2015) - Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen).

Forslaget tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet.

Stortingets behandling

Stortingets justiskomite behandlet Regjeringens forslag i mai 2015. Etter et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre la komiteen fram sin innstilling 2. juni 2015. Stortinget fattet vedtak om iverksetting av reformen 10. juni 2015.

Oversikt over Stortingets behandling på stortinget.no 

Politiets organisering

Politidirektoratet skal ha ansvaret for at politidistriktene organiserer seg på en god måte etter overordnede føringer og kriterier fra departementet.

Politidistriktene skal organiseres på to nivåer - politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå.

Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene, og ikke ved tjenestestedene. Tjenestestedene skal sørge for at det publikumsrettede arbeid blir utført i samspill med mobile enheter. 

 

Politidistriktets oppgaver

  • administrative fellesfunksjoner
  • prioritering på tvers av fagområder og geografi
  • operasjonssentral og andre operative felles funksjoner
  • felles kriminal- og påtaleenhet
  • analyse og forebygging
  • Politiets Sikkerhetstjeneste

Geografiske driftsenheters oppgaver

Driftsenhetene skal ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene.

  • budsjettansvar,
  • personalansvar,
  • resultatansvar
  • tjenesteplanlegging (vakt- og patruljetjeneste mv.)
  • koordinering av forebyggende arbeid
  • samordne etterforskningsarbeidet
  • sivil rettspleie (etter ny lovgivning)
  • forvaltningsoppgaver
  • styre tjenestesteder
    • levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste
    • publikumsekspedisjon
    • drive forebyggende arbeid
    • etterforske det store flertall av straffesaker
    • kontakt med samarbeidspartnere
    • sivil rettspleie

Funksjonelle driftsenheter kan opprettes til behandling av sivil rettspleie og forvaltningssaker. Spesialfunksjoner som kriminalteknikk, etterforskning av seksuelle overgrep, økonomietter­forskning, beredskap m.m. kan plasseres andre steder enn der administrasjonen er lokalisert. 

Flere utredninger

En stortingsmelding om Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen ble levert i desember 2015.

I tillegg har to utvalg levert hver sin utredning:

Det organisatoriske forholdet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet videreføres som i dag.