Deltakerregulering - generelt

Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan det fastsettes bestemmelser om adgangen til å delta i et bestemt fiske. Det gjøres med hjemmel i § 21 i deltakerloven – lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst.

Adgangsbegrensning kan etter loven gjelde alt fiske etter bestemte fiskeslag, eller avgrenses til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, bestemte geografiske områder eller for bestemte tidsrom. Loven nevner noen kriterier som kan nyttes for å skille mellom de som gis adgang og de som ikke gis adgang, men loven er ikke uttømmende når det gjelder hvilke krav som kan stilles. I praksis har et krav om tidligere deltakelse i vedkommende fiske vært det viktigste kravet.

Forskrifter om adgangsbegrensninger kan fastsettes med virkning bare for ett år av gangen. Slik sikrer loven en regelmessig vurdering av om det fortsatt er behov for adgangsbegrensningen. Adgangsbegrensninger for det enkelte fiskeri ble tidligere fastsatt i egne forskrifter. Med virkning fra 1. januar 2007 ble imidlertid reguleringen av alle adgangsbegrensede fiskeri, med unntak av kongekrabbe, samlet i deltakerforskriften. I deltakerforskriften er de enkelte fiskeriene regulert hver for seg i kapittel to. Kapitlene en, tre og fire inneholder i hovedsak generelle bestemmelser som gjelder alle fiskeriene. De innholder blant annet bestemmelser om krav til tidligere deltakelse i fisket, begrensinger i antall fartøy en eier kan delta i ett fiskeri med, bestemmelser om gruppetilhørighet og regler vedrørende utskifting og salg av fartøy mv. i lukket gruppe.

Gjennom adgangsbegrensninger kan en definere en gruppe som får adgang til å delta, og utelukke alle andre. Et annet alternativ er at forskriftens regler definerer ulike grupper. I den ene gruppen kan det være forholdsvis strenge vilkår for å delta («adgangsbegrenset gruppe», som for eksempel lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N) mens en annen gruppe fortsatt er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy innført i merkeregisteret (som åpen gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei). Disse fiskeriene er altså ikke fullstendig lukket.

Delingen i to grupper følges opp i reguleringssammenheng, slik at fartøy i den adgangsbegrensede gruppen gis høyere kvoter enn fartøy i den åpne reguleringsgruppen. En slik deling i ulike reguleringsgrupper gir ikke bare anledning til differensierte kvoter, men også mer grunnleggende ulike reguleringsregimer. Det kan for eksempel anvendes ulik grad av overregulering i ulike reguleringsgrupper, og eventuelt fartøykvoter i andre.

Adgangsbegrensninger var i bruk også før 1990. Det var imidlertid med adgangsbegrensningen av torskefisket nord for 62°N i 1990 at dette ble et virkemiddel som omfattet større fartøygrupper. I dag er så godt som alle kommersielt viktige fiskerier underlagt adgangsbegrensning.