Internasjonalt fiskerisamarbeid

Nitti prosent av de bestandene vi høster av er bestander som vi deler med andre land. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor en aktiv internasjonal rolle. Departementet skal ivareta nasjonale interesser og styrke rollen som en ansvarlig og tydelig havnasjon og kyststat.

Fiskerisamarbeidet med Russland
Bestandane av nordaust-arktisk torsk, nordaust-arktisk hyse og lodde i Barentshavet blir forvalta som fellesbestandar av Noreg og Russland. Dette krev eit nært samarbeid som sikrar ei rasjonell ressursforvaltning. Samarbeidet gjeld økonomisk viktige ressursar, til dømes er førstehandsverdien av torske- og hysekvotane godt over 10 milliardar kroner.

Fiskerisamarbeidet med Færøyene
Før opprettelsen av de økonomiske sonene på 200 nautiske mil hadde norske fiskere i en årrekke fisket utenfor Færøyene. Det var i hovedsak et banklinefiske etter bunnfisk, men i perioder også et fiske etter pelagiske arter. Fiskere fra Færøyene hadde tradisjonelt drevet fiske i norske farvann, særlig etter torsk og hyse i Barentshavet. 

Fisk og EU
Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er av stor betydning for Norge, selv om forvaltning av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og flere bilaterale avtaler.

Norges økonomiske sone
En kyststats økonomiske sone er en havsone som ligger utenfor og støter opp til sjøterritoriet. Den økonomiske sonen utgjør ikke en del av territoriet som er underkastet statens suverenitet, i motsetning til sjøterritoriet som er et tilstøtende havområde utenfor statens landterritorium og indre farvann.


Fiskerisamarbeidet med Grønland
Avtalen om gjensidig fiskerisamarbeid mellom Norge og Grønland ble inngått i september 1991 etter at grønlandske fartøy hadde drevet et uregulert fiske av norsk arktisk torsk i internasjonalt område av Barentshavet og i fiskevernsonen ved Svalbard. Etter avtalen har fartøy fra Norge og Grønland anledning til å drive et gjensidig fiske i partenes økonomiske soner. Omfanget av fisket og nærmere vilkår skal fastsettes i de årlige kvoteavtalene. Kvotebyttet skal være tilnærmet balansert. 


Fiskerisamarbeidet med Island
Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Island skjer i dag i henhold til avtale av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Russland om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet (Smutthullavtalen), samt den tilhørende protokoll av samme dato mellom Norge og Island. I tillegg er både Norge og Island parter i forskjellige multilaterale arrangementer innenfor fiskerisektoren.


Forvaltningen av norsk vårgytende sild
Etter sammenbruddet i bestanden av norsk vårgytende sild i siste halvdel av 1960-årene og frem til midten av 1990-årene oppholdt den fiskbare delen av bestanden seg utelukkende i de nære norske kystfarvann, mens hovedoppvekstområdet for ungsild var i Barentshavet i russisk økonomisk sone. For å sikre gjenoppbyggingen av bestanden, fastsatte Norge i hele denne perioden meget strenge reguleringstiltak.

Forvaltninga av kolmule
Kolmule er ein liten torskefisk som hovudsakleg held til i Nordaust-Atlanteren og i Middelhavet. Kolmule blir forvalta gjennom ein kyststatsavtale mellom Noreg, EU, Færøyane og Island, og er basert på bestandsberekningane og rådgivinga til ICES.

Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen
Den viktigaste oppgåva til Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) er å bidra til å utvikle gode kontrollordningar og fremme ei meir økosystembasert forvaltning av havområda.

Den nordvest-atlantiske fiskeriorganisasjonen
Hovudmålet til Den nordvest-atlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) er å sikre ei langsiktig bevaring, utnytting og rasjonell forvaltning av fiskeressursane i havområdet som organisasjonen har ansvaret for i det vestlege Atlanterhavet.

Fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen
Fakta om fiskevernsonen ved Svalbard, regulering av fiske i fiskevernsonen og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og fiskerisonen ved Jan Mayen.

Havrettskonvensjonen
Havrettsutviklingen etter 1945 var preget av at den teknologiske og økonomiske utviklingen gjorde det mulig for statene å i stadig større grad utnytte havet og havbunnen og deres ressurser. Typiske eksempler var den voldsomme økningen i fangstkapasitet innen fiskeriene samt virksomheten på kontinentalsokkelen. Denne utviklingen tilsa behov for rettsregler for å avklare statenes rettigheter og plikter på havrettens område og for å bidra til at tvister mellom statene kunne unngås.

Territorialfarvannet og den tilstøtende sone
Norges territorialfarvann består av sjøterritoriet og de indre farvann. Skillet mellom sjøterritoriet og indre farvann går ved grunnlinjene som trekkes fra punkt til punkt langs kysten.

Kommisjonen for bevaring av levande marine ressursar i Antarktis
Det vart i 1982 oppretta ein eigen kommisjon for bevaring av dei levande marine ressursane i Antarktis. Kommisjonsområdet dekker det meste av Sørishavet, og CCAMLR, som denne forvaltningsorganisasjonen blir kalla (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), ligg i front når det gjeld forvaltningsrutinar basert på økosystemforvaltning og tiltak for å nedkjempe ulovleg og uregulert fiske.